• EN
  • Logg inn
  • Resultater

    Noen hovedresultater hentet fra årsrapporten 2020.

    • Rekordår for støtte til næringslivet: Innovasjon Norge kunne bidra med hele 12,5 milliarder kroner til utvikling og innovasjon i næringslivet i 2020. Det er mer enn en dobling fra året før og skyldes i hovedsak ekstraordinære bevilgninger på grunn av koronapandemien.

    • Rekordår i antall søknader: Innovasjon Norge mottok over 12 000 søknader om støtte i 2020. Det er 88 prosent flere enn året før. Av disse ble 8366 prosjekter innvilget støtte, noe som er en økning på 75 prosent fra 2019.
    • Utslagsgivende: Innovasjon Norges bidrag ble i 2020 viktigere for bedriftenes innovasjons- og utviklingsarbeid. Hele 96 prosent av de spurte bedriftene i Kundeeffektundersøkelsen mener at Innovasjon Norges bidrag har vært utslagsgivende for gjennomføring av prosjektet. Året 2020 representerer dermed en merkbar økning etter flere tidligere år med en relativ stabil prosentscore på rundt 90 (Kilde: Oxford Research).
    • Utløsende effekt for finansiering: Én krone fra Innovasjon Norge i form av kapital eller rådgivning matches av 1,5 kroner i egenfinansiering eller finansiering fra andre finansieringskilder til utviklingsprosjekter og investeringer. I tillegg utløser Innovasjon Norge også mange andre innovasjons- og internasjonaliseringsaktiviteter gjennom å tilføre kompetanse og nettverk.
    • Miljøeffekt: Antall prosjekter med positive miljøeffekter doblet seg sammenlignet med 2019. Av alle prosjektene Innovasjon Norge støttet i 2020 hadde 49 prosent en positiv miljøeffekt, noe som er en svak nedgang fra 51 prosent året før. Nedgangen skyldes i all hovedsak økte bevilgninger av Ekstraordinært innovasjonstilskudd, som var et krisetiltak under koronapandemien, der det ikke ble lagt føringer eller satt kriterier for at prosjekter måtte ha miljøeffekt.
    • Avgjørende for internasjonalisering: Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse fra Oxford Research viser at 48 prosent mener at tjenesten selskapet mottok fra Innovasjon Norge i stor grad var avgjørende for at de kom i gang med sin internasjonaliseringsprosess. Det er en økning på sju prosentpoeng fra undersøkelsen året før. Samme undersøkelse viser også at 91 prosent av selskapene som har eksportert, vil benytte Innovasjon Norges tjenester i internasjonale prosjekter i fremtiden. Det er en økning på seks prosentpoeng fra året før (Kilde: Oxford Research).
    • Mer fra EU: Norske bedrifter hentet i alt 725 millioner kroner i tilskudd og egenkapital fra European Innovation Council Accelerator. Det er mer enn en dobling fra 2019, da tallet var rundt 300 millioner. Innovasjon Norge er veileder for norske bedrifter i søknadsprosessen.
    • Mervekst i omsetning: Bedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge vokser i gjennomsnitt mer enn sammenlignbare bedrifter uten slik støtte. Bedrifter med støtte hadde over treårsperioden 2017-2019 i gjennomsnitt en årlig mervekst i omsetning på 10,3 prosentpoeng. Tilsvarende tall for verdiskaping og produktivitet var på henholdsvis 8,7 og 4 prosentpoeng. En mervekst på 4 prosentpoeng i produktivitet anses som bra, sett i lys av at næringslivets samlede årlige produktivitetsvekst er på ett til to prosentpoeng. Også målt i antall årsverk er det en årlig mervekst på 3,7 prosentpoeng (Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse).
    • Gründere vokser mest: Oppstartbedrifter (bedrifter yngre enn tre år) med finansiering fra Innovasjon Norge har en gjennomsnittlig årlig mervekst i salgsinntekter på 15,8 prosentpoeng sammenlignet med bedrifter uten slik støtte. Tilsvarende tall for vekst i verdiskaping er 16,6 prosentpoeng, vekst i produktivitet 10,2 prosentpoeng, og vekst i antall ansatte 4,9 eller 6,0 prosentpoeng (Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse).

    • Vekst for etablerte bedrifter: Etablerte bedrifter (bedrifter eldre enn tre år) med støtte fra Innovasjon Norge har 6,2 prosentpoeng mervekst i salgsinntekter enn bedrifter som ikke mottar slik støtte. Tilsvarende mervekst for verdiskaping og produktivitet er henholdsvis 5,2 og 2,5 prosentpoeng (Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse).
    • Nettverk skaper vekst: Ved utgangen av 2020 var 39 klynger og i alt 2164 medlemsbedrifter med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Bedrifter som deltar i nettverk og klyngemiljø har en gjennomsnittlig mervekst i salgsinntekter på 15,8 prosentpoeng de tre første årene sammenlignet med bedrifter som ikke deltar ikke slike nettverk. For verdiskaping er ilsvarende mervekst 16,6 prosentpoeng (Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse).
    • Doblet finansieringen: Innovasjon Norge ga tilsagn om mer enn 3,2 milliarder kroner til gründerbedrifter (yngre enn tre år). Tilsvarende tall for 2019 var 1,6 milliarder kroner.
    • To tredjedeler til vekstbedrifter: To tredeler av finansieringen Innovasjon Norge bidro med i 2020 gikk til vekstkraftige bedrifter (eldre enn tre år). Året før var andelen halvparten. Vekstkraftige bedrifter fikk tilsagn om 8,1 milliarder kroner i tilskudd og lån fra Innovasjon Norge. I 2019 var beløpet 3,3 milliarder kroner.
    • Tredobling i henvendelser: Innovasjon Norges Vekst- og gründersenter i Førde håndterte i alt 15 000 henvendelser knyttet til sparring og finansiering i fjor. Det er bortimot en tredobling fra året før. Rundt halvparten av henvendelsen var relatert til gründervirksomhet og etablererstøtte.
    • Skaper og sikrer arbeidsplasser: Regional omstilling er en ekstraordinær innsats for kommuner eller regioner der det lokale næringslivet blir kraftig bygget ned. Resultatene måles i skapte eller sikrede arbeidsplasser, og i 2020 har ordningen bidratt til å skape 162 nye arbeidsplasser og sikret 254 som ikke ville vært der uten prosjektene. For hele prosjektperioden er tallene 873 nye arbeidsplasser og 636 sikrede på de berørte områdene.
    • Avgjørende for landbrukskundene: 94 prosent av landbrukskundene til Innovasjon Norge svarer at Innovasjon Norge var avgjørende for at de kom i gang med prosjektet sitt (Kilde: Oxford Research).
    • Fornybar energi: Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling bidrar til at landbrukets energibehov blir stadig mer klima- og miljøvennlig. I 2020 bidro programmet med 37 GWh i klima- og miljøvennlig energi, noe som tilsvarer energibehovet i 2500 eneboliger.
    • Mer til reiselivsbedrifter: I 2020 ble det bevilget 724 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge til reiselivsbedrifter, en økning på 137 prosent fra året før. Av de 724 millioner kronene er 249 å betegne som ekstraordinære støttemidler til reiselivsnæringen. De resterende 475 millionene er gitt over bransjenøytrale virkemidler. Midlene har i stor grad blitt brukt til omstillingsaktiviteter.
    • Nedgang i gjestedøgn i Norge: I 2020 var det 23,7 millioner kommersielle gjestedøgn i Norge, en nedgang på 33 prosent fra 2019. Antall norske kommersielle gjestedøgn gikk tilbake med 17 prosent, og utenlandske 69 prosent. Koronakrisen er forklaringen.
    • Nye kontakter: Utstillingsvinduet for grønne, norske løsninger - The Explorer hadde i 2020 over 100 000 besøkende i gjennomsnitt i måneden. Plattformen rommet ved årets slutt 400 løsninger fra norske bedrifter. Tilbakemeldingene fra brukerne indikerer at én av fire bedrifter at de har fått nye kontakter gjennom tjenesten.
    • Norske partnere i EØS-prosjekter: Norge medfinansierer næringsprogrammer som støtter samarbeid mellom norske og europeiske bedrifter, og Innovasjon Norge forvalter rundt 1,9 milliarder kroner som skal deles ut til relevante prosjekter innen 2023. I 2020 ble det bevilget totalt 355 millioner kroner til 102 prosjekter. I 39 av dem deltar én eller flere norske prosjektpartnere.

    Måling av resultater og effekter

    Innovasjon Norge har som mål å gjøre en forskjell for kundene. For å vite mer om effektene av Innovasjon Norges aktiviteter og bidrag til norsk næringsliv, blir det gjennomført to løpende effektundersøkelser, henholdsvis i regi av Samfunnsøkonomisk Analyse og Oxford Research Norge.

    Innovasjon Norge bruker ulike former for evalueringer, analyser og indikatorer for å måle resultater og effekter av virksomheten. Indikatorene er fastlagt i vårt mål- og resultatstyringssystem, og baserer seg både på vurderinger av våre kunderådgivere, spørreskjemaer til kundene og økonometriske analyser basert på regnskapsdata (økonomiske effekter).

    Vi bruker Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) til beregning av effekttall. Effekttallen som er gjengitt i årsrapporten for 2020 bygger på analyser av tall for årene 2017, 2018 og 2019. Metoden som benyttes er utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB).