Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • Ta et skippertak for eksport! 

    Håkon Haugli under Innovasjonstalen 2021. Foto: Tom Hansen
    Håkon Haugli under Innovasjonstalen 2021. Foto: Tom Hansen

    I årets Innovasjonstale tok Innovasjon Norges administrerende direktør til orde for et skippertak for eksport. – Et skippertak er i ordets egentlige betydning, så tungt at alle må bidra, også skipperne. 

    - Situasjonen vi står i er ekstraordinær, sa Haugli. Han viste til hvordan krisen har påvirket noen bedrifter, bransjer og næringer, og hvordan folk har mistet jobben. - Det er brutalt. 

    Samtidig fortalte han at Innovasjon Norge gjennom hele året har sett eksempler på ekstraordinær omstilling og innovasjon. Her er en oppsummering av årets innovasjonstale: 

    Vi observerer mye positivt 

    Den gode utviklingen de siste årene, med stadig flere gode gründere, stoppet ikke opp. Tilgang på risikovillig kapital har gitt unge vekstselskaper et løft. Ikke siden 2007 er det børsnotert like mange nye bedrifter i Norge som i 2020.  

    Omstillingen i etablert næringsliv har fått økt fart og kraft. I mange bedrifter har vi sett investeringer i ny teknologi og omstilling. Krisen har gitt et digitalt løft, ved at alle har tatt i bruk digitale verktøy.  

    Vi ser fantastiske prosjekter som kan gi ny, grønn storindustri. Eksempler er batterifabrikker i Sandnes, Arendal og Mo i Rana, hydrogensatsinger og industri basert på ressurser fra skogen og havet. 

    Jeg er optimist 

    Vi ser økt internasjonal etterspørsel på områder der Norge har de beste forutsetninger: Mange land gjør enorme investeringer i grønne løsninger. Det skjer i USA gjennom planen Build Back Better, og i EUs European Green Deal. Det betyr noe for oss. 
    Norge er en oljenasjon, men også en fornybarnasjon, innen vann, vind og sol. Vi har mer enn hundre års erfaring med fornybar energi og femti år med olje- og gass. Vi viser vei innen elektrifisering av transport til lands og vanns. 

    Norge har et godt utgangspunkt 

    Det er ikke nok. På oppdrag fra Innovasjon Norge har forskere fra flere universiteter kartlagt hvordan pandemien påvirker næringslivet. De peker på noen tydelige trekk: 

    Først, at det er naturlig at innovasjonsaktiviteten går ned i en krise. Det så vi på våren og forsommeren i fjor. Bedriftene konsentrerte seg om kjernevirksomheten og kuttet kostnader.  
    Men så skjedde det noe: Mange bedrifter brukte tiden både til å møte den kortsiktige utfordringen, og til å legge strategier for tiden etter pandemien. 

    «Sjokkdigitalisering» er ordet forskerne bruker om at bedriftene flyttet kundekontakt og samarbeid over på digitale plattformer. Likevel er forskningen tydelig på at vi har sett for lite digital transformasjon – bruk av avansert, muliggjørende teknologi, kunstig intelligens, stordata og robotisering. 

    Et tredje funn er at både kundene og bedriftene legger større vekt på bærekraft enn før. For investorer har bærekraft gått fra å være et konkurransefortrinn til å være en forutsetning. Det har gitt økt tilgang på kapital til grønne, små og mellomstore bedrifter og prosjekter.  

    Skippertak 

    Med støtte i forskningen og våre egne erfaringer mener vi det er behov for kraftfull, koordinert innsats på flere områder, et skippertak. Den opprinnelige betydningen av skippertak er et så tungt tak, at alle, selv skipperen må være med. 
    Vi bruker ofte ordet for å beskrive noe vi burde tatt tak i tidligere og skammer oss kanskje litt over det vi oppfatter som en særnorsk, kortsiktig tilnærming, som kontrast til den vi mener å se i andre land. Men nå er vi sammen med mange andre land. Vi har behov for innsats på tvers av sektorer, små og store bedrifter, investorer, universiteter, klynger og organisasjoner. Og alle skipperne. 

    Det bringer meg til våre innovasjonspolitiske råd. 

    1. Etabler en norsk, grønn investeringsplattform. I Europa har flere land slike, for å mobilisere og kople privat og offentlig, nasjonal og internasjonal risikokapital. Målet må være å få prosjekter til å vokse, fra pilot til demonstrasjon til industriell skala. 
      Bare innenfor batterier er det anslått at vi kan skape 30.000 arbeidsplasser i Norge. 
      Regjeringen bør legge ansvar på aktører som Nysnø, Investinor og Innovasjon Norge, og stille krav om raske prosesser og mobilisering av privat og utenlandsk kapital. 2.
    2. Vårt råd til regjeringen er å styrke det apparatet som finner de virkelig store eksportmulighetene. Se virkemidlene for eksport og næringsutvikling i sammenheng: På områder der behovene og mulighetene ute i verden er store, bør vi gjøre større investeringer i næringsutvikling hjemme. Sammen med Eksportstrategirådet, utenrikstjenesten, andre virkemiddelaktører og næringsklyngene vil vi jobbe for nåværende og fremtidige eksportbedrifter.
    3. Invester mer i digital kompetanse. Dette rådet går til universitetene og høyskolene, bedriftene, virksomheter i offentlig sektor, myndighetene og oss selv.  
      Signalene fra næringslivet er entydige: Det er akutt behov for mer digital spisskompetanse. 
      I tillegg trengs økt kapasitetsbygging og digital anvendelse. Nå kommer det nye, ambisiøse EU-programmet DIGITAL, som vil forsterke dette. 
    4. Innfør «missions» i Norge. Dette er et råd til kommuner, fylker, statlige virksomheter og myndighetene. Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. I det er «missions» - modige, målbare innovasjonsoppdrag – et viktig verktøy. Kommunene kan sette seg mål om utslippsfrie byggeplasser, staten om at alle skal kunne bo hjemme så lenge de vil, eller liknende. Når det offentlige setter seg slike konkrete mål, skaper det nye markeder for næringslivet. 

    Jeg tillater meg også å gi et råd også til næringslivet: Sats mer på kommersiell kompetanse og langsiktig merkevarebygging. Det er noe sant i alle karikaturer, også den av norske bedrifter som tror produktene selger seg selv, om de bare er teknisk gode nok. Bedrifter i land vi konkurrerer med går kanskje raskere ut i markedet, lanserer, lærer og justerer. La oss lære av det. 

    Det går bedre enn fryktet 

    Vi kan slå fast at Norge ikke stoppet opp i fjor, og at det har gått bedre enn fryktet. Slå fast, men ikke slå oss til ro. Vi er ikke ute av krisen og har som samfunn store, langsiktige oppgaver foran oss. 

    Om Innovasjonstalen 

    • Innovasjonstalen er Innovasjon Norges største årlige arrangement, hvor vi presenterer det vi mener er viktig for å få til verdiskaping i Norge. Vi overrekker våre innovasjonspolitiske råd til næringsministeren.
    • Dette er det niende året at Innovasjonstalen avholdes. Les hele talen her.