Incoterms 2010® - med fokus på FOB

I denne artikkelen vil vi omtale FOB (Free on board), som ikke er en ny betingelse, men som likevel er endret litt på for å imøtekomme dagens transportbrukere.
FOB har skapt mange diskusjoner mellom internasjonale handelspartnere i årevis, og mange har ment lenge at det er på høy tid at denne forhistoriske termen fjernes fra regelverket.  Hvorfor brukte ikke arbeidsgruppen i ICC gjennom revisjonsarbeidet fra 2000 til 2010 anledningen til å fjerne betingelsen?

FOB er et begrep på en leveringsbetingelse som allerede ble brukt lenge før det første regelverket fra ICC kom i 1936. Altfor mange har en sterk tradisjon for å holde på FOB-betingelsen, og ville derfor beholde den. Særlig bedrifter i østen presser frem bruken av FOB, og norske bedrifter når dermed ikke frem med andre foreslåtte leveringsbetingelser.

ICC påpeker at FOB ikke egner seg for gods som er overgitt til kjøpers speditør/transportør før varene er om bord slik som containergods, da anbefales FCA i stedet.  Derimot sier ikke regelverket at FOB ikke kan benyttes for denne type gods.  Blant annet derfor og på grunn av sedvane ser man at denne termen fortsatt benyttes på containertransport. En rekke innkjøpere har kommet med tilbakemeldinger om at de synes de er utsatt for en unødvendig risiko og kostnad. Det pekes på ødelagte varer i containere der det er vanskelig å påvise hvem som bar risiko for varene når de ble ødelagt. Var det under lastingen av skipet? Eller var det underveis til ankomsthavnen?

Er det egentlig noen forskjell på FOB Incoterms 2010® og Incoterms 2000?
Det er små forskjeller, men for noen kan den være vesentlig. ICC bestrebet seg for at “ FOB’en“ skal være en mer moderne leveringsbetingelse. I 2000 versjonen het det at risikoen fra selger til kjøper passerte når varene svingte over skipets rekke. Det krever jo faktisk at varene faktisk svinges over rekken, noe det gjøres i liten grad fordi varene som regel ruller om bord med truck, på traller eller i lastebiler. Derfor heter det nå i 2010 versjonen; at risikoen for varene går fra selger til kjøper når varene er om bord i skipet, og lastet på angitt sted av kjøper (sistnevnte), dersom kjøper har gitt instruks om dette.

Vanskelig å ha kontroll på speditør i annet land
Under alle F-termene er det kjøper som er ansvarlig for å arrangere speditør/transport fra leveringsstedet og, vil som oftest være i selgers land. Noen bedrifter er kanskje ikke klar over dette, og lar selger fikse transporten.  Da bør disse bedriftene være klar over at det er lettere å miste kontrollen. Når en F-term benyttes bør også kjøper ta kontrollen på hovedtransporten selv, og bruke eget nettverk. Det er en stor fordel for mange å ha kontroll over transporten. Dersom det ikke føles som en fordel, bør andre betingelser enn F-betingelsene vurderes, og benyttes.

FOB er allerede bestemt i kontrakten, og det er for dyrt og tidkrevende å endre på det!
Dette er ingen god unnskylding dersom din bedrift enten du er selger eller kjøper ser at denne termen er lite hensiktsmessig. Kontrakter kan reforhandles og justeres, særlig når det er en logisk og fornuftig grunn til det.  Dersom “FCA selgers sted” benyttes kan man lage en avtale om at innenlands transport og terminalkostnader dekkes av selger, eller kun terminalkostnader dersom det er aktuelt med en FCA terminal.
 
I lys av det nye regelverket som trådte i kraft 1. januar 2011, har vi  i år htidligere fokusert på DAP (Delivered at Place) som en av de nye betingelsene som månedens tema i januar 2011.


Forfatter:
Maria C. Lundstad Aulie
Seniorrådgiver
Juni 2011