Statsstøtteregelverket

Det kan ikke tildeles støtte utover den støtteintensitet som er fastsatt for det formål støtten er begrunnet i. I beregningen av støtte skal alle former for støtte regnes med. Støtten regnes i prosent av prosjektkostnadene, dvs. de kostnadselementene som kan tas med i beregningsgrunnlaget. Når det gis støtte til samme prosjekt fra flere offentlige kilder med ulike formål, er hovedregelen at den samlede støtten i relasjon til de samme kostnadene, ikke overstiger støttetaket for det formålet som har det høyeste støttetaket. Eventuelle overskridelser i støtteintensitet vil føre til avkortning i utbetalingene.

Støtte må i de aller fleste tilfeller ha insentiveffekt, dvs. være utløsende.

Det følger av regelverket som Innovasjon Norge anvender at insentiveffekt foreligger dersom støttemottaker har inngitt en skriftlig søknad før arbeidet med prosjektet eller virksomheten igangsettes. For at en søknad skal anses inngitt til Innovasjon Norge, må den være registrert i arkivsystemet med følgende opplysninger:

• støttemottakers navn og størrelse;
• en beskrivelse av prosjektet, herunder start- og sluttdato;
• prosjektets beliggenhet;
• en spesifisert oversikt over prosjektkostnadene, og
• støttens form (tilskudd/garanti/lån) og den offentlige finansieringen som er nødvendig for å utløse gjennomføring av prosjektet.

Det gjelder ikke krav til insentiveffekt for støtte som gis etter GBER art. 22 (Støtte til etablering og oppstart) og heller ikke for bagatellmessig støtte.

Det er forbud mot å gi støtte til visse «eksportrelaterte aktiviteter», slik det er definert i det følgende. Forbudet omfatter støtte som enten

1) er direkte knyttet til eksporterte mengder

2) er støtte som favoriserer hjemlige fremfor importerte varer

3) er støtte til etablering og drift av distribusjonsnettverk i andre land

4) er støtte til løpende utgifter knyttet til eksportaktiviteter

Det er ikke anledning til å gi støtte til bedrifter som er «i vanskeligheter». Forbudet omfatter ikke støtte som gis etter bagatellregelverket eller støtte som gis etter art. 22 (støtte til etablering og oppstart).

En bedrift er «i vanskeligheter» dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

For SMB og store bedrifter

1) Hvis mer enn halvparten av den tegnede kapitalen, inkl. overkurs, har forsvunnet som resultat av akkumulerte tap. Tegnet kapital omfatter ikke ansvarlige lån eller andre gjeldsinstrumenter. SMB er unntatt fra denne regelen i de første tre årene etter foretaksregistrering av bedriften eller konsernet.

Denne «testen» må bestås både av bedriften og konsernet som bedriften eventuelt er en del av. I sistnevnte tilfelle skal konsoliderte regnskaper legges til grunn1. Foreligger ikke konsoliderte tall, må konsernselskapenes tall summeres manuelt, dog med adgang til å foreta elimineringer. Hvis dette fremstår som uforholdsmessig komplisert, er det tillatt å basere seg på en skjønnsmessig plausibilitetssjekk.

2) Hvis bedriften eller konsernet som virksomheten inngår i er insolvente (grunnvilkåret for åpning av konkurs). Insolvens foreligger når den verdijusterte egenkapital er negativ (insuffisiens) og det ikke finnes midler til å dekke løpende forpliktelser (illikviditet).

Kun for store bedrifter

3) Hvis bedriften sammenhengende i de to siste år har 1) gjeld/egenkapital > 7,5 og 2) EBITDA/finanskostnader < 1. Merk at også denne «testen» skal gjøres på konsernnivå, ikke kun bedriftsnivå.

Kriterium 2 er ikke vanskelig å forholde seg til, og insolvente bedrifter vil uansett ikke være skikket til å få støtte fra Innovasjon Norge etter en bedriftsøkonomisk vurdering. Kriterium 3 vil kunne ramme enkelte store bedrifter med høy gjeldsgrad og utilstrekkelig betjeningsevne, men dette er ikke et stort problem i praksis. Kriteriet som hovedsakelig kan hindre lovlig støtte er nr. 1:

Hvis man ut fra siste avlagte årsregnskap kan konstatere at mer enn halvparten av tegnet kapital er tapt, kan det ikke gis støtte under GBER.

Hvorvidt det foreligger akkumulerte tap i balansen, avhenger i en viss grad av om utviklingskostnadene (FoU-kostnadene) er aktivert eller kostnadsført (med tapsakkumulering som konsekvens).

Dersom man er over 3-års-grensen og søker er «i vanskeligheter», vil det i stor grad være opp til bedriften å gjøre endringer i balansen som gjør støtte mulig. Bedriften kan f.eks. sørge for å gå klar av kriteriet ved innhenting av ny aksjekapital (gjennom kontantemisjon eller f.eks. konvertering av ansvarlige lån eller annen gjeld) eller ved reduksjon av akkumulerte tap ved å disponere fra overkurs eller foreta nedsettelse av aksjekapitalen – eller en kombinasjon av disse tiltakene.

Det er ikke tillatt å gi støtte dersom støttemottaker er under forfølgning for et utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter beslutning i ESA. Når Innovasjon Norges kunder aksepterer støtte fra Innovasjon Norge, innebærer aksepten en bekreftelse på at det ikke foreligger noe slikt krav.

Støtteformål

Investeringer («initial investments») i forbindelse med etablering av ny virksomhet, utvidelse av kapasiteten i eksisterende virksomhet, diversifisering av produksjonen til nye produkter eller tjenester som tidligere ikke ble produsert eller grunnleggende endring av produksjonsprosessen for produktet/produktene eller den generelle leveranse av tjenesten(e) berørt av investeringen i en eksisterende virksomhet. For store bedrifter kan kun investeringer som skaper ny økonomisk aktivitet støttes (se definisjonen av ny økonomisk aktivitet nedenfor). Utskiftingsinvesteringer kan ikke støttes.

Kjøp av aktiva (innmaten) i en virksomhet som avvikles eller ville blitt avviklet om den ikke ble kjøpt opp, forutsatt at kjøper er uavhengig (dvs. ingen eierandel) av den tidligere virksomheten. I tilfelle overdragelsen skjer fra en liten bedrift til tidligere eiere og/eller ansatte, er det ikke et krav at kjøper er uavhengig. Kjøp av aksjer kan aldri støttes.

Definisjoner

«Ny økonomisk aktivitet» er etablering av ny virksomhet eller diversifisering av virksomheten, under forutsetning av at den nye aktiviteten ikke er den samme eller tilsvarende aktivitet som allerede utøves av virksomheten i den samme kommune innenfor «virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte». Med «den samme eller tilsvarende aktivitet» menes at aktiviteten er omfattet av samme næringsgruppe (firesifret tallkode) i standard for næringsgruppering (NACE Rev. 2). I saker hvor den store bedriften/konsernet allerede har virksomhet i det aktuelle området, må vi forutsette at støttemottaker kan dokumentere at den nye aktiviteten ikke faller inn under samme næringsgruppe som eksisterende virksomhet. Særvilkår nr. 22.7 «ny økonomisk aktivitet» kan benyttes i slike saker. (Uavhengig av det som fremgår ovenfor, er det mulig å tolke regelverket slik at en helt ny selvstendig og uavhengig virksomhetsetablering innenfor samme næringsgruppe kan bli ansett som «ny økonomisk aktivitet». Det må i tilfelle kreves at den nye virksomheten er driftsmessig adskilt fra eksisterende virksomhet og ikke innebærer en ren kapasitetsøkning.)

«Relokalisering» betyr overføring av samme eller lignende aktivitet eller deler av aktivitet fra en virksomhet i en EØS-stat til virksomheten hvor investeringene skal foretas i en annen EØS-stat. Det regnes som overføring dersom produktet eller tjenesten i den opprinnelige og i den støttede virksomheten tjener delvis samme formål og møter kravene eller behovene fra samme type kunder, og arbeidsplasser går tapt innenfor samme eller lignende aktivitet i en virksomhet støttemottager har innenfor EØS. Det regnes som tap av arbeidsplasser dersom den berørte virksomheten legges ned i sin helhet, eller dersom aktiviteten legges delvis ned, dersom dette medfører betydelige tap av arbeidsplasser. Betydelig betyr i denne sammenheng tap av minst 100 arbeidsplasser eller en reduksjon på minst 50 % av arbeidsstyrken i virksomheten på tidspunktet for søknaden (Se Kommisjonens GBER FAQ 2015, svar i punkt 4 til spørsmål 64).

Støtteberettigede kostnader

1. Investeringer («initial investments») i materielle og/eller immaterielle aktiva: Fast eiendom, bygninger, anlegg, maskiner og utstyr, herunder fartøy, samt utgifter til patenter, lisenser, knowhow eller andre immaterielle rettigheter (IPR). IPR må bli brukt eksklusivt av virksomheten som mottar støtten, må kunne aktiveres og avskrives, må være kjøpt til markedspris fra tredjeperson uavhengig av kjøper, og må være inkludert i selskapets aktiva og tilknyttet det støttede prosjekt i minimum 5 år (for SMB 3 år). For store bedrifter kan godkjente kostnader til IPR ikke overstige 50 % av prosjektets samlede godkjente kostnader. Kostnader til forberedende studier og konsulentbistand knyttet til investeringsprosjekter kan ikke inngå i støtteberettigede kostnader. Støtte til konsulentbistand (for SMB) kan imidlertid støttes under GBER art. 18, se kap. 5.2.2.

Aktiva skal være nye med unntak for SMB og ved kjøp av aktiva (innmaten) i en virksomhet. For sistnevnte tilfelle må utstyr det tidligere er gitt støtte til, trekkes fra i kostnadsgrunnlaget.

Utgifter til leie av fast eiendom og bygninger kan på nærmere betingelser også inngå i støtteberettigede kostnader.

For diversifisering av produksjonen til nye produkter må støtteberettigede kostnader overstige bokført verdi i siste regnskapsår av eksisterende aktiva som gjenbrukes for produksjon av de nye produktene med minst 200 %. Eksisterende aktiva som gjenbrukes omfatter tomt, bygninger maskiner og utstyr, med en proratarisk andel dersom det også brukes til produksjon av andre produkter.

2. Bedriftens anslåtte lønnskostnader beregnet over en periode på to år for sysselsetting som er skapt direkte gjennom investeringsprosjektet.

3. En kombinasjon av 1 og 2, men totalsummen må ikke overstige støtteberettigede kostnader under ett av punktene avhengig av hvilket beløp som er høyest.

Unntak

• Regional investeringsstøtte kan ikke gis til følgende sektorer:
• Stål (se definisjon i GBER art. 2 nr. 43)
• Kull, herunder brunkull (se definisjon i GBER art. 2 nr. 13 og art. 2 nr. 43a)
• Transportsektoren (se definisjonen i GBER art. 2 nr. 45) inkl. tilhørende infrastruktur
• Energiproduksjon, -lagring, -overføring, -distribusjon og -infrastruktur
• Bredbånd

Det er ikke anledning til å gi store bedrifter regional investeringsstøtte til kjøp av virksomheter (innmat i virksomheter) som er avviklet eller ville ha blitt avviklet dersom den ikke var blitt kjøpt opp (f.eks. kjøp fra konkursbo), dersom aktivaene som kjøpes skal benyttes til samme eller tilsvarende virksomhet som utføres av kjøper før oppkjøpet.

Støtteintensitet

For støtteberettigede kostnader opp til 55 MEUR er maksimal støttesats 10 % for kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland og Aukra i Møre og Romsdal og 20 % for øvrige kommuner og grunnkretser innenfor virkeområdet. Støttesatsene kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus). For støtteberettigede kostnader mellom 55 MEUR og 110 MEUR blir nevnte maksimale støttesatser for store bedrifter halvert, og det kan ikke gis støtte til støtteberettigede kostnader over 110 MEUR. Det kan heller ikke gis SMB-bonus for støtteberettigede kostnader over 55 MEUR.

ESA godkjente 8. desember 2021 endringer i det norske virkeområdet for regionalstøtte (regionalstøttekartet) som skal gjelde i perioden 2022-2027. Forskrift om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte § 3 gir en komplett oversikt over kommuner og grunnkretser som inngår i det geografiske området for regionalstøtte. Virkeområdet er delt i 2 hvor den minste delen kun består av kommunene Utsira, Kvitsøy og Aukra og den største delen består av de øvrige kommunene og grunnkretsene innenfor virkeområdet. Det er viktig å være klar over at det for enkelte kommuner kun er deler av kommunen (grunnkretser) som faller innenfor virkeområdet.

Regional investeringsstøtte ut over 8,25 MEUR i kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland og Aukra i Møre og Romsdal, samt støtte ut over 16,5 MEUR i de øvrige kommunene og grunnkretsene innenfor virkeområdet må notifiseres til ESA, dersom støtteberettigede kostnader er 110 MEUR eller høyere. Alle investeringsprosjekt som samme bedrift/konsern igangsetter innenfor en rullerende periode på tre år innenfor samme fylke, skal anses som en del av ett enkelt investeringsprosjekt, og de maksimale støttesatsene og notifiseringsgrensene gjelder for de samlede investeringer.

Merknader

Investeringen må bli værende i det distriktspolitiske området i minst 5 år og for SMB i minst 3 år etter at investeringen er gjennomført/ferdigstilt. (Etter våre standardvilkår for investeringstilskudd er kravet 5 år også for SMB). Dette utelukker ikke utskifting av anlegg og utstyr som er blitt umoderne eller har gått i stykker forutsatt at aktiviteten fortsetter i det aktuelle området. Ferdigstillelsestidspunkt er definert å være det tidspunkt nasjonale myndigheter anser investeringen for å være ferdigstilt (ferdigattest foreligger), eller i fravær av dette 3 år etter at prosjektet er påbegynt.

Støttemottaker må bekrefte at det ikke dreier seg om en relokalisering (se definisjon ovenfor) i løpet av de siste to årene før søknadsdato og forplikte seg til å ikke foreta slik relokalisering i perioden fra søknadsdato og frem til 2 år etter at investeringen er gjennomført/ferdigstilt (i henhold til definisjonen i forrige avsnitt).

Minimum 25 % av investeringsbeløpet må finansieres med privat kapital (egne midler eller ekstern finansiering) uten noen form for offentlig støtte (public support). Sentrale EU-midler regnes i den forbindelse som offentlig støtte (public support), selv om det ikke er statsstøtte.

Se også muligheten til å støtte lokal infrastruktur under GBER art. 56.

Støtteformål 

Kan kun gis til SMB. Definisjonen av SMB er gitt i kap. 6.

Investeringer i forbindelse med etablering av en ny virksomhet, utvidelse av en eksisterende virksomhet, diversifisering av produksjonen til nye produkter eller tjenester som tidligere ikke ble produsert eller grunnleggende endring av produksjonsprosessen for produktet/produktene eller den generelle leveranse av tjenesten(e) berørt av investeringen i en eksisterende virksomhet. Utskiftingsinvesteringer kan ikke støttes.

Kjøp av aktiva (innmaten) i en virksomhet (f.eks. kjøp fra konkursbo) som avvikles eller ville blitt avviklet om den ikke ble kjøpt opp, forutsatt at kjøper er uavhengig (dvs. ingen eierandel) av den tidligere virksomheten. I tilfelle overdragelsen skjer fra en liten bedrift til familie av tidligere eiere eller av ansatte, er det ikke et krav at kjøper er uavhengig. Kjøp av aksjer kan aldri støttes.

Støtteberettigede kostnader 

1. Investeringer i materielle og immaterielle aktiva: Fast eiendom, bygninger, anlegg, maskiner og utstyr, herunder fartøy, (både nytt og brukt), samt utgifter til patenter, lisenser, knowhow eller andre immaterielle rettigheter (IPR). IPR må bli brukt eksklusivt av virksomheten som mottar støtten, må kunne avskrives, må være kjøpt til markedspris fra tredjepart uavhengig av kjøper og støttemottaker må fortsette å eie det i minst 3 år. Utgifter til leie av fast eiendom og bygninger kan på nærmere betingelser også inngå i støtteberettigede kostnader.

2. Bedriftens anslåtte lønnskostnader beregnet over en periode på to år for sysselsetting som er skapt direkte gjennom investeringsprosjektet.

3. En kombinasjon av 1 og 2, men totalsummen må ikke overstige støtteberettigede kostnader under ett av punktene avhengig av hvilket beløp som er høyest.

Unntak 

Investeringsstøtte over 8,25 MEUR pr. virksomhet pr. investeringsprosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet 

Maksimal støttesats til mellomstore bedrifter er 10 % og til små 20 % av støtteberettigede kostnader.

Støtteberettigede kostnader 

Kostnader til bruk av eksterne konsulenter kan støttes. Dette må ikke omfatte aktiviteter som er kontinuerlige eller periodiske og som relaterer seg til bedriftens driftskostnader som f.eks. normale utgifter til konsulent i skattespørsmål, til vanlige juridiske tjenester eller annonsering. Derimot kan bl.a. kostnader til ekstern konsulent som er nødvendig for å få sjekket ut et nytt marked for nytt/gammelt produkt være støtteberettiget.

Unntak 

Det kan ikke gis støtte til ordinære driftskostnader eller eksport, se kap. 4.2 (det kan f.eks. ikke gis støtte til etablering og drift av distribusjonsnettverk).

Støttebeløp over 2,2 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet 

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader.

Merknader 

Før vedtak fattes, skal kundeansvarlig ha vurdert hva som kan aksepteres som «ekstern konsulent». Konsulenten skal være ekstern i forhold til selskapet som får støtte. En konsulent hos oss vil være en «ekstern konsulent». I utgangspunktet bør det være uavhengighet mellom støttemottaker og selskap/person det kjøpes konsulentbistand fra, men det er anledning til å sitte med eierposisjoner oppad begrenset til 25 % (oppad- eller nedadgående). Det innebærer at kjøp fra et søsterselskap, morselskap eller en partner ikke oppfyller kravet til «ekstern». Det må også utvises særlig varsomhet hvis det på noen måte er nær tilknytning mellom kjøper og selger av konsulenttjenesten. Dette kan f.eks. være hvor bistand ønskes kjøpt fra selskap eid av gründerne, styremedlemmer eller andre med tilknytning til støttemottaker. Det må fremgå av tilsagnsbrevet dersom vi har vurdert at det skal være begrensninger til hva som kan aksepteres som «ekstern».

Støtteberettigede kostnader 

Utgifter til deltakelse på messer/utstillinger som påløpte kostnader til leie, oppsetting og drift av stand og messemateriale kan støttes, samt reise- og oppholdskostnader for egne ansatte (men ikke lønnskostnader, disse kan eventuelt støttes med bagatellstøtte). Det presiseres at det må være en konkret messe/utstilling og at ulike former for kundebesøk ikke kan støttes etter disse reglene da formålet med støtten er å nå frem til en stor gruppe ulike potensielle kunder. Kostnader til lokaler eller stands utenfor hoved-messeområdet kan støttes dersom disse har en klar tilknytning til messen. Stands på ulike arenaer som ikke anses som utstilling/messe kan heller ikke støttes.

Støtteintensitet 

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader.

Unntak 

Det kan ikke gis støtte til ordinære driftskostnader eller eksport, se kap. 4.2 (det kan f.eks. ikke gis støtte til etablering og drift av distribusjonsnettverk).

Støttebeløp over 2,2 MEUR pr. virksomhet pr. år må notifiseres til ESA.

Støtteformål 

Omkostningerveddeltakelseiprosjekterinnenforrammenav det europeisketerritorialesamarbeidetihenholdtilforordning 1299/2013 «specific provisions for the support from the European Regional Development Fund to the European territorial cooperation goal» ellerforordning 2021/1059 “specific provisions for the European territorial cooperation goal (Interreg) supported by the European Regional Development Fund and external financing instruments”.

Det er anledning til å gi støtte til en rekke tiltak og formål innenfor samarbeidsprosjekter som nevnt. Dersom det skulle være aktuelt for oss å vurdere støtte til slike formål/aktiviteter henvises det til reglene i GBER art. 20 og 20 a.

Støtteformål 

Støtte til nyetablerte små, ikke børsnoterte bedrifter i de 5 første årene etter atbedriften ble registrert, forutsatt at den:

a) ikke har overtatt aktiviteten fra en annen virksomhet, med mindre omsetningen relatert til den overtatte aktiviteten utgjør mindre enn 10 % av støttemottakers omsetning i regnskapsåret før overtakelsen;

b) ennå ikke har utbetalt utbytte/konsernbidrag; og

c) ikke har ervervet en annen virksomhet eller er oppstått ved fusjon, med mindre omsetningen i den ervervede virksomheten utgjør mindre enn 10 % av støttemottakers omsetning i regnskapsåret før ervervet, eller at omsetningen i selskapet som har oppstått ved fusjon er mindre enn 10 % høyere enn samlet omsetning i de fusjonerte selskapene i regnskapsåret før fusjonen.

Merknader 

Bedrift = konsern

I GBER art. 22 skal «bedrifter» forstås som konsern. Dette betyr at for søkere som inngår i et konsern, vil konsernets alder legges til grunn. F.eks. vil «spin-off» selskaper innenfor et konsern når konsernet er eldre enn 5 år, ikke kvalifisere for støtte etter GBER art. 22.

Overtakelse av aktivitet

Vilkåret i bokstav a) vil ikke være oppfylt hvis det er samme aktivitet som overtas. Typisk vil utvikling og kommersialisering være forskjellige aktiviteter. Dersom f.eks. «kommersialiseringsselskapet» A overtar IPR fra «utviklingsselskapet» B vil selskapene drive forskjellig aktiviteter. Dette betyr f.eks. at tilfeller hvor IPR tas ut i en «spin-off» for å kommersialiseres, normalt ikke vil omfattes av bokstav a). Produksjon og kommersialisering vil også kunne være forskjellige aktiviteter. Dette innebærer f.eks. at dersom et nystiftet selskap starter med kommersialisering av et produkt som ikke tidligere er kommersialisert eller starter kommersialisering i et geografisk marked hvor produktet ikke har vært introdusert tidligere, vil slik kommersialisering kunne bli ansett som ny økonomisk aktivitet. Videre er det ikke bare overtakelse av hele aktiviteten i en annen bedrift som omfattes av bokstav a), også delvis overtakelse omfattes. Som en konsekvens av at «bedrifter» i denne sammenheng skal forstås som konsern, vil en overtakelse av aktivitet fra et annet selskap innenfor samme konsern falle utenfor bokstav a).

Innvilgelsestidspunktet

Merk at støtten må være innvilget innen 5 år fra registrering. Fristen avbrytes altså ikke ved søknad om støtte.

Fusjon

Uavhengig av bokstav c) vil bedrifter som er etablert gjennom fusjon mellom bedrifter som hver for seg kvalifiserte for støtte etter GBER art. 22 kunne motta støtte i opptil 5 år fra registreringsdatoen til den eldste bedriften.

Insentiv

Det er ikke krav til insentiveffekt for denne type støtte, se kap. 4.1., se vår finansieringspolicy.

«I vanskeligheter»

Støtte kan gis selv om bedriften skulle være «i vanskeligheter», se kap. 4.3.

Opplysningsplikt

Mottakeren av støtte etter GBER art. 22 skal i tilbudsbrevet gjøres oppmerksom på at støtten er gitt i henhold til disse reglene og samtidig opplyses om at bedriften har en plikt til å opplyse om å ha mottatt

GBER art. 22 støtte ved søknader om ny støtte. Det er utarbeidet et standard særvilkår (nr. 21.4) «EØS-regelverket – opplysningsplikt» som skal benyttes i slike saker.

Støtteberettigede kostnader

Støtte kan gis til alle typer kostnader med unntak for støtte til eksport, se definisjonen av eksportstøtte i kap. 4.2. Alle eksportfremmende tiltak i tråd med GBER art. 18 (se kap. 5.2.2) og 19 (se kap. 5.2.3) kan imidlertid støttes.

Bedriftsstørrelse 

Små bedrifter. For andre bedrifter, må fremdeles støtte til etablering og oppstart gis etter reglene for bagatellstøtte eller eventuelt andre støttekategorier i GBER som tjenesten er meldt i henhold til.

Støtteformer 

Risikolån

Maks. 10 års løpetid. Maks. lånebeløp: 1,1 MEUR og inntil 1,65 MEUR i det distriktspolitiske virkeområdet. For løpetid mellom 10 og 5 år kan beløpet multipliseres med forholdet mellom 10 og lånets løpetid. For løpetid under 5 år kan beløpet multipliseres med 10/5, dvs. beløpet kan dobles.

Garantier

Maks. 10 års løpetid. Maks. garantibeløp: 1,65 MEUR og inntil 2,48 MEUR i det distriktspolitiske virkeområdet. For løpetid mellom 10 og 5 år kan beløpet multipliseres med forholdet mellom 10 og garantiens løpetid. For løpetid under 5 år kan beløpet multipliseres med 10/5, dvs. beløpet kan dobles. Garantien kan ikke dekke mer enn 80 % av underliggende lån/kreditt.

Tilskudd

Maks. tilskuddsbeløp: EUR 500 000 og EUR 750 000 i det distriktspolitiske virkeområdet.

For små innovative bedrifter kan maksimalbeløpet over i a), b) og c) dobles.

Ved bruk av flere virkemidler må summen av andelene av maksimalbeløpene for hvert virkemiddel ikke overstige 100 %. Er det f.eks. gitt lån på 1,32 MEUR til distriktsbedrift med løpetid 10 år, dvs. 80 % av maks lånebeløp, vil det i tillegg kunne gis 2S0 % av maks tilskuddsbeløp, dvs. EUR 150 000 som tilskudd.

Definisjon 

«Innovative bedrifter» er bedrifter:

• som med bakgrunn i evaluering foretatt av en ekstern ekspert kan dokumentere at de i overskuelig fremtid vil utvikle produkter, tjenester eller prosesser som er nye eller vesentlig forbedret sammenlignet med det nyeste (stateofthe art) innenfor bransjen, og som medfører en risiko for teknologisk eller industriell mislykkethet,
• hvor forsknings- og utviklingskostnadene utgjør minimum 10 % av de totale driftskostnadene i minst ett av de tre siste årene før innvilgelse av støtten, eller dersom det er en oppstartbedrift uten historiske regnskaper, i oppdatert revisorbekreftet delårsregnskap,
• som i løpet av de tre siste årene før støttetildelingen, i) har mottatt kvalitetsmerket «Seal ofExcellence» av Det europeiske innovasjonsråd (EIC) på nærmere betingelser, eller ii) har mottatt en investering fra EIC-fondet, f.eks. en investering innenfor rammene for Accelerator-programmet,
• som i løpet av de tre siste årene før støttetildelingen, i) har deltatt i en aktivitet innenfor rammene for Kommisjonens rominitiativ «CASSINI» (f.eks. Business Accelerator eller Matchmaking), eller ii) har mottatt investeringer fra CASSINI-finansieringsfasiliteten for start- og vekstvirksomheter eller ISEP-initiativet (InnovFin Space Equity Pilot), eller iii) har mottatt en CASSINI-pris, eller iv) har mottatt finansiering i henhold til forordning 2021/695 på romforskningsområdet, som har ført til etablering av ny virksomhet, eller v) har mottatt finansiering som en mottaker av et forsknings- og utviklingstiltak under Det europeiske forsvarsfond i henhold til forordning 2021/697, eller vi) har mottatt finansiering under programmet for utvikling av den europeiske forsvarsindustri i henhold til forordning 2018/1092.

Støtteformål 

Forskning og utvikling (FoU) med henblikk på utvikling av nye produksjonsmetoder, produkter eller tjenester.

For at en aktivitet skal kunne aksepteres som FoU, må 5 kriterier være tilfredsstilt:

1. Nyskapende: resultere i ny kunnskap både på bedriftsnivå og på bransjenivå.

2. Kreativ / ikke åpenbar: basert på originale hypoteser og konsepter.

3. Usikkert utfall/resultat: høy risiko med hensyn både til kostnader/tid og resultat

4. Systematisk: aktiviteten planlegges, budsjetteres for og har et uttalt mål. Det er krav til dokumentering underveis.

5. Overførbar og/eller reproduserbar: den nye kunnskapen må potensielt kunne overføres til andre.

Det skilles i regelverket mellom ulike stadier av FoU. Nedenfor er disse stadiene definert.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

• Personalutgifter (forskere, teknikere og hjelpepersonell) i det omfang og for den tid de benyttes i FoU-prosjektet. Les mer om «godkjente timesatser» på vår hjemmeside. Dersom personalkostnader godkjennes som støtteberettigede kostnader i et FoU-prosjekt og bedriften via differensiert arbeidsgiveravgift har fått støtte til personalkostnader, må støtten kumuleres, se kap. 3.
• Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger for instrumenter og utstyr som må anskaffes, i det omfang og for den tid de benyttes til FoU-aktiviteten. Se nota bene i siste kulepunkt.
• Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger (beregnet i samsvar med god regnskapsskikk) for bygninger og areal som må anskaffes, i det omfang og for den tid disse brukes i FoU-prosjektet. For areal er overdragelses-kostnader eller de faktiske påløpte kapitalomkostningene støtteberettigede.
• Utgifter til oppdragsforskning og kjøp eller lisensiering av kunnskap og patenter fra andre virksomheter på armlengdes avstand, samt omkostninger til konsulentbistand og tilsvarende tjenester som utelukkende anvendes til prosjektet. Merk at våre timesatsregler om nærstående kommer til anvendelse når det f.eks. kjøpes inn tjenester i samme konsern.
• Andre nye overhead- og driftskostnader, herunder materialkostnader og kostnader til forsyninger og tilsvarende produkter som pådras direkte i tilknytning til prosjektet.
• NB: Timesatsene inkluderer også sjablongmessige overheadkostnader, som omfatter kostnader som allerede ligger inne i bedriftens regnskap. Eksempler på dette er sosiale kostnader, leie/avskrivning knyttet til instrumenter, maskiner, verktøy, utstyr og lokaler, finans, IKT, reise, pensjon, forsikringer, kontor/rekvisita. Leie/avskrivningskostnader for utstyr bedriften allerede har i balansen og ordinære overhead‐ og driftskostnader bedriften har i regnskapet vil altså inngå i det sjablonmessige påslaget for overhead. Det som da er naturlig å dekke i tillegg er eventuelle leie/avskrivninger på instrumenter, utstyr og bygninger som må anskaffes spesielt for gjennomføringen av det omsøkte prosjekt, samt øvrige nye overhead‐ og driftskostnader som oppstår direkte som følge av prosjektet (herunder materialer og leveranser i forbindelse med produksjon av prototype og bygging av pilotanlegg).

Unntak 

FoU-prosjekt hvor støtte utgjør mer enn 35 MEUR pr. prosjekt til industriell forskning, mer enn 20 MEUR pr. prosjekt til eksperimentell utvikling eller mer enn 8,25 MEUR pr. forstudie må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

• Industriell forskning: maksimal støttesats er 50 %
• Eksperimentell utvikling: maksimal støttesats er 25 %
• Forstudier: maksimal støttesats er 50 %

Støttesatsene kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små. (SMB-bonus).

Støttesatsene for industriell forskning og eksperimentell utvikling kan forhøyes ytterligere med 15 %-poeng, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

i. prosjektet omfatter et «reelt samarbeid» (Samarbeidsbonus) (se definisjonen nedenfor)

• mellom norske bedrifter hvor minst én er en SMB, eller gjennomføres (bedrifter som er registrert utenfor EØS kan ikke sies å «gjennomføre» prosjekter i EØS) i minst to forskjellige EØS-stater (uavhengig av bedriftenes størrelser), og ingen av bedriftene bærer mer enn 70 % av støtteberettigede kostnader, eller
• mellom en bedrift og en eller flere forsknings- og kunnskapsfor-midlingsorganisasjoner, hvor sistnevnte bærer minst 10 % av støtteberettigede kostnader og har rett til å offentliggjøre egne forskningsresultater.

ii. resultatene av prosjektet blir videreformidlet bredt gjennom konferanser, publikasjoner, åpne databaser eller gratis/åpen programvare (Spredningsbonus).

iii. støttemottaker forplikter seg til, innen rimelig tid, å tilby lisenser for de FoU-resultatene fra prosjektet som mottar støtte, forutsatt at det er snakk om at de aktuelle resultatene er beskyttet av støttemottaker. Lisensene må tilbys til markedspris og på ikke-eksklusiv og ikke-diskriminerende basis (utlisensieringsbonus) til enhver aktør i EØS-området. Etterlevelse i praksis må sikres med et (standardisert) særvilkår, som bl.a. stiller krav til en viss publikasjon av utlisensierings-muligheten.

Videre er det ytterligere to bonuser, som ikke kan kombineres med ovenstående bonuser (i.-iii.). For det første er det anledning til å øke støtteintensiteten med 5 %-poeng hvis støttemottaker befinner seg i det distriktspolitiske virkeområdet. For det andre er det mulig å innvilge en bonus på 25 %-poeng og samtidig doble notifikasjonsgrensen hvis det er snakk om store, forpliktende og grenseoverskridende prosjekter med mange deltakere – en slags «IPCEI-light», forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

• Prosjektet må være utvalgt (av Innovasjon Norge/Norge) etter en åpen utlysning, basert på en mulighet til å bli en integrert del av et prosjekt som er designet i fellesskap av minst tre EØS-stater.
• Prosjektet må (minst) innebære reelt samarbeid mellom et norsk selskap og et selskap i EØS-området, hvis støttemottaker er SMB, og (minst) to selskaper i EØS-området, og i så tilfelle i ulike land, hvis støttemottaker er en stor bedrift.
• Enten at man sprer resultatene som for spredningsbonus, men innskjerpet slik at spredningen må skje i minst tre land i EØS-området, eller at man tilbyr lisenser på FoU-resultatene i tråd med utlisensieringsbonusen nevnte ovenfor.

Støttesatsene som nevnt kan ikke forhøyes til mer enn 80 % av støtte-berettigede kostnader.

Definisjoner 

«Reelt samarbeid»: Et samarbeid mellom to eller flere uavhengige parter. Videre må bedriftene enten 1) samarbeide for å utveksle kunnskap eller teknologi eller 2) samarbeide for å nå et felles mål på grunnlag av en arbeidsdeling, der bedriftene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. Oppdragsforskning gir ikke grunnlag for samarbeidsbonus, idet man verken utveksler kunnskap/teknologi (kjøp er ikke utveksling) eller deler prosjektrisiko.

Det er viktig å merke seg at bedriftene må ha egne FoU-kostnader i samarbeidsprosjektet, som enten kan bestå av industriell forskning eller eksperimentell utvikling (det er ikke krav om at bedriftene er på samme FoU-stadium), se definisjoner nedenfor.

Samarbeid mellom en bedrift og en offentlig institusjon (typisk sykehus) kan i noen tilfeller også kvalifisere til samarbeidsbonus. Forutsetningen er at den offentlige institusjonen også driver økonomisk virksomhet (jf. def. av foretaksbegrepet under kap. 2.4 foran), og at samarbeidsaktivitetene inngår i denne virksomheten, ikke i de generelle offentlige oppgavene som ligger til institusjonens ansvarsområde.

Merknader

I praksis vil de fleste prosjekter vi støtter, ligge innenfor det som kalles eksperimentell utvikling. Dersom et prosjekt inneholder elementer av flere FoU-stadier, må kostnadene allokeres til de spesifikke kategoriene. I slike saker skal det benyttes et (standardisert) særvilkår hvor det forutsettes at støttemottaker i prosjektregnskapet skiller mellom påløpte kostnader til de ulike FoU-stadiene, og at utbetalt støtte ikke kan overstige de godkjente satsene for hver av kategoriene.

Veiledende definisjoner av FoU-stadier

Grunnforskning er virksomhet som tar sikte på eksperimentelt eller teoretisk arbeid for primært å få ny kunnskap på et underliggende plan av fenomen og observerbare fakta uten noen praktisk anvendelse eller nytte i sikte. Statsstøtte til grunnforskning, som vanligvis skjer ved universiteter og forskningsinstitusjoner, anses ikke for å være statsstøtte som rammes av EØS-avtalen, og er heller ikke aktuelt for oss å gi.

Industriell forskning er planlagt forskning eller kritisk undersøkelse med sikte på erverv av ny kunnskap og ferdigheter, som er nødvendig for å kunne utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester eller for å kunne frembringe betydelig forbedring i eksisterende produkter, prosesser og tjenester (dvs. eksperimentell utvikling). Dette innbefatter frembringelse av komponenter til komplekse systemer og kan omfatte konstruksjon av prototyper i et laboratoriemiljø eller i et miljø med simulerte kontaktflater til eksisterende systemer samt pilotlinjer, hvor det måtte være nødvendig for den industrielle forskning og særlig for validering av generisk teknologi.

Eksperimentell utvikling omfatter erverv, kombinasjon, utforming og anvendelse av eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter med henblikk på å utvikle nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Dette kan f.eks. også omfatte aktiviteter, som er rettet mot konseptformulering, planlegging og dokumentasjon av nye produkter, prosesser eller tjenester.

Eksperimentell utvikling kan omfatte fremstilling av prototyper, demonstrasjoner, fremstilling av piloter og testing og validering av nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester i sammenhenger som er representative for de reelle driftsforhold, med det primære formål teknisk å videreutvikle produkter, prosesser eller tjenester, som ennå ikke har fått sin endelige form. Dette kan omfatte utvikling av en kommersielt anvendelig prototype eller pilot, når dette nødvendigvis må være det endelige produkt, og såfremt den er for kostbar å fremstille til kun å bli brukt til demonstrasjons- og valideringsformål.

Eksperimentell utvikling omfatter ikke rutinemessige eller regelmessige endringer av eksisterende produkter, produksjonslinjer, fremstillingsmetoder, tjenester og andre igangværende arbeidsoperasjoner, selv om slike endringer kan utgjøre forbedringer.

Både industriell forskning og eksperimentell utvikling kan rettes mot digitale produkter, tjenester og prosesser – f.eks. super-computing, blockchain teknologi, KI, big data osv. I saker hvor softwareutvikling er en fremtredende komponent, forventes det at passasjene som omhandler temaet i FoU-notatet, se nedenfor, legges til grunn for en særskilt vurdering av FoU-innholdet.

Forstudier er evaluering og analyse av potensialet i et fremtidig FoU-prosjekt med formål å styrke beslutningsprosessen ved objektivt og rasjonelt å avdekke styrker og svakheter, muligheter og risikoelementer (SWOT-analyse) samt kartlegging av hvilke ressurser som er nødvendige for gjennomføringen av FoU prosjektet og som i siste omgang vil være avgjørende for et vellykket resultat.

Ønsker man nærmere beskrivelser av de ulike FoU-stadiene, vises det til Frascati-manualen på OECDs nettsider (evt. utdrag på norsk publisert av Forskningsrådet). Her fremgår det at hovedkriteriet for å skille FoU fra beslektede aktiviteter er at FoU inneholder et «erkjennbart element av nyskapning og reduksjon av vitenskapelig og/eller teknologisk usikkerhet», og at «usikkerhet foreligger når løsningen på et problem ikke er umiddelbart åpenbar for en person som kjenner den grunnleggende kunnskapsmassen og teknikkene».

Eksempel på FoU-stadier

En studie av en gitt klasse polymeriseringsreaksjoner under ulike forhold, av hvilke stoffer som framkommer og deres kjemiske og fysiske egenskaper, er grunnforskning. Et forsøk på å optimalisere en av disse reaksjonene med sikte på produksjon av polymerer med gitte fysiske eller mekaniske egenskaper (og dermed gjøre den spesielt egnet for visse bruksområder) er industriell forskning. Utviklingsarbeid (Eksperimentell utvikling) består i sin tur i å "skalere opp" prosessen som er optimalisert på laboratorienivå, og av å undersøke og vurdere potensielle produksjonsmetoder for polymeren og kanskje artikler som kan lages av den.

Støtteformål 

Støtte til etablering eller oppgradering av forskningsinfrastruktur som benyttes til økonomisk virksomhet.

Definisjon

«Forskningsinfrastruktur»; forskningsfasiliteter, ressurser og tilknyttede tjenester som benyttes av forskermiljøene innenfor de respektive fagområdene, herunder vitenskapelig utstyr eller instrumenter, kunnskapsbaserte ressurser som f.eks. samlinger, arkiv eller strukturerte vitenskapelige data, IKT-basert infrastruktur som f.eks. nettverk, databehandling, software og kommunikasjon eller ethvert annet middel som er nødvendig for å utføre forskning. Infrastrukturene som nevnt kan være «ett sted» infrastrukturer eller være spredt/distribuert (dvs. utgjøre et organisert nettverk av ressurser) i overensstemmelse med art 2, litra a), i Forordning 723/2009 «rammebestemmelser for et konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur».

Bedriftsstørrelse 

Støtten kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Unntak

Investeringsstøtte til forskningsinfrastruktur på over 35 MEUR pr infrastruktur må notifiseres til ESA.

Støtteberettigede kostnader 

Investeringer i materielle og immaterielle aktiva; fast eiendom, bygninger og anlegg, maskiner og utstyr (både nytt og brukt), samt immaterielle rettigheter (IPR) herunder patenter, lisenser, knowhow m.m.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader.

Merknader 

Dersom en forskningsinfrastruktur benyttes både til økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter, skal det føres adskilte regnskaper.

Prisen som kreves for drift eller bruk av infrastrukturen skal tilsvare markedspris.

Det skal være åpen adgang for flere til å benytte infrastrukturen og adgangen skal tildeles transparent og ikke-diskriminerende. Bedrifter som har finansiert minst 10 % av investeringskostnadene ved infrastrukturen kan gis tilsvarende fortrinnsrett og mer gunstige betingelser på nærmere definerte vilkår (se GBER art. 26).

Støtteformål 

Støtte til etablering eller oppgradering av teknologiinfrastruktur som benyttes til økonomisk virksomhet.

Definisjon «Teknologiinfrastruktur»; fasiliteter, utstyr og andre ressurser, som f.eks. pilotlinjer, testfasiliteter og laboratorier, samt tilhørende støttetjenester, som i hovedsak brukes av SMB til testing og utvikling ifm. nye produkter, tjenester eller prosesser. Det kan være snakk om testing og oppskalering teknologier som er på vei fra industriell utvikling til eksperimentell utvikling. Et annet navn på det samme er «test- og eksperimenteringsinfrastruktur».

Bedriftsstørrelse 

Støtten kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Unntak 

Investeringsstøtte til teknologiinfrastruktur på over 25 MEUR pr infrastruktur må notifiseres til ESA.

Støtteberettigede kostnader 

Investeringer i materielle og immaterielle aktiva; fast eiendom, bygninger og anlegg, maskiner og utstyr (både nytt og brukt), samt immaterielle rettigheter (IPR) herunder patenter, lisenser, knowhow m.m.

Støtteintensitet 

Maksimal støttesats er 25 % av støtteberettigede kostnader.

Små bedrifter kan få 10 %-poeng og mellomstore bedrifter kan få 20 %-poeng som SMB-bonus. Dersom kapasiteten på infrastrukturen er allokert med minst 80 % til SMB, kan ytterligere 5 %-poeng bonus innvilges.

Merknader 

Prisen som kreves for drift eller bruk av infrastrukturen skal tilsvare markedspris. Er det ikke mulig å fastsette markedspris gjennom «benchmarking» mot andre aktører, skal prisen dekke kostnader og en rimelig margin.

Det skal være åpen adgang for flere til å benytte infrastrukturen og adgangen skal tildeles transparent og ikke-diskriminerende. Bedrifter som har finansiert minst 10 % av investeringskostnadene ved infrastrukturen kan gis tilsvarende fortrinnsrett og mer gunstige betingelser på nærmere definerte vilkår (se GBER art. 26a).

Støtteformål

Investeringsstøtte til etablering eller oppgradering av innovasjonsklynger og støtte til drift av slike klynger.

Definisjon

«Innovasjonsklynger»: Strukturer eller organiserte grupper av uavhengige parter (f.eks. innovative nyetablerte bedrifter, små, mellomstore og store bedrifter samt forskningsinstitutter og teknologiinfrastruktur-virksomhet (se GBER art. 26a), organisasjoner for kunnskapsformidling, EDIH-er, «non profit» organisasjoner og andre lignende økonomiske aktører), som har til formål å stimulere innovativ aktivitet og nye samarbeidsmetoder gjennom markedsføring, deling av fasiliteter og utveksling av kunnskap og ekspertise samt ved å bidra effektivt til kunnskapsoverføring, formidling av opplysninger og samarbeide mellom bedrifter og andre organisasjoner i klyngen.

Bedriftsstørrelse

Støtten kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Unntak

Støtte til innovasjonsklynger på over 10 MEUR pr klynge må notifiseres til ESA.

Merknader

Støtte til drift av innovasjonsklynger skal utelukkende bevilges til den juridiske enhet som driver innovasjonsklyngen (klyngeadministratoren). Denne kan være en enkelt juridisk person, som et AS, eller et konsortium, dvs. en mindre gruppe foretak som i fellesskap utøver klyngeadministrators oppgaver. Investeringsstøtte skal utelukkende gis til eieren av klyngen.

Merk at det gjelder et eksplisitt krav i GBER art. 27 om alle involverte aktører, dvs. eier, klyngeadministrator (evt. i form av et konsortium) og klyngedeltakerne respektivt, må føre regnskap over egne kostnader og inntekter i prosjektet, basert på de gjeldende regnskapsstander for hvert foretak. Slik sikres at klyngestøtten ikke medfører statsstøtte til deltakerne som sådan. Dette innebærer at tidligere løsninger med eks. dokumentasjon av in-kind-bidrag fra deltakerne gjennom timelister, ikke kan videreføres. Klyngeadministrator står fortsatt fritt til å kjøpe inn tjenester, evt. også fra deltakere i klyngen, under forutsetning av at det er snakk om kostnader som kan inngå i støttegrunnlaget for GBER art. 27, se nedenfor. Klyngeadministrator kan selge tjenester omfattet av GBER art. 28 (innovasjonsrådgivning og innovasjonsstøttetjenester) basert på en «pass-through» modell hvor det er anledning til å subsidiere disse tjenestene gjennom en tildeling som går via en klyngeadministrator, se kap. 5.3.5.

Adgangen til klyngens lokaler, fasiliteter og aktiviteter skal være åpen for flere og innvilges på en transparent og ikke-diskriminerende måte. Bedrifter som har finansiert minst 10 % av investeringskostnadene kan gis tilsvarende fortrinnsrett og mer gunstige betingelser på nærmere definerte vilkår (se GBER art. 27).

Betalingen som kreves for bruk av klyngens fasiliteter og for deltakelse i klyngens aktiviteter, skal tilsvare markedspris eller dekke kostnadene med påslag av en rimelig margin.

Støtteformål investeringsstøtte

Til etablering eller oppgradering av innovasjonsklynger.

Støtteberettigede kostnader

Investeringer i materielle og immaterielle aktiva; fast eiendom, bygninger og anlegg, maskiner og utstyr (både nytt og brukt), samt immaterielle rettigheter (IPR) herunder patenter, lisenser, knowhow m.m.

Støtteintensitet 

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader. Støtteintensiteten kan forhøyes med 5 %-poeng for innovasjonsklynger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regional-bonus).

Støtteformål driftsstøtte

Til drift av innovasjonsklynger i inntil 10 år (regnet fra første periode med driftstøtte).

Støtteberettigede kostnader

Personal- og administrasjonskostnader (inkl. overhead kostnader), iht. «godkjente timesatser» på vår nettside, i tilknytning til:

a) Tiltak i klyngen for å legge til rette for samarbeid, informasjonsutveksling og kanalisering/formidling av tilpassede forretningsstøtte tjenester. Merk at det er snakk om kostnader til organisering, ikke gjennomføring som sådan.

b) Markedsføring av klyngen med sikte på å øke andelen av nye virksomheter eller organisasjoner i klyngen og for å øke klyngens synlighet.

c) Forvaltning av klyngens fasiliteter, organisering (ikke gjennomføring) av utdannelses-programmer, workshops og konferanser for å stimulere til kunnskapsdeling, nettverksbygging og grenseoverskridende samarbeid.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader i den perioden hvor støtten ytes.

Støtteberettigede kostnader

a) Kostnader ved å oppnå, validere og beskytte patenter og andre immaterielle rettigheter.

b) Kostnader ved å få utlånt høyt kvalifisert personell fra en forsknings- og kunnskapsformidlingsorganisasjon eller fra en stor bedrift, til å arbeide med forskning, utvikling og innovasjon i en nyopprettet funksjon i støttemottakers virksomhet forutsatt at dette ikke erstatter eksisterende personell.

c) Kostnader til innovasjonsrådgivning og til innovasjonsstøttetjenester, f.eks. når slike tjenester leveres av innovasjonsklynger eller teknologi-infrastruktur-virksomheter. Som nevnt nedenfor kan støtte til slike tjenester skje via f.eks. en innovasjonsklynge som såkalt «pass-through» støtte.

Definisjoner

«Høyt kvalifisert personell»: Personale med utdannelse fra et universitet eller en høyere læringsinstitusjon og minst 5 års relevant faglig erfaring, som også kan omfatte doktorgradstudier.

«Innovasjonsrådgivning»: Rådgivning, bistand og opplæring innenfor kunnskapsoverføring, anskaffelse, beskyttelse og utnyttelse av immaterielle rettigheter, og bruk av standarder og tilknyttet regelverk. I tillegg omfatter begrepet konsulentvirksomhet, bistand og opplæring relatert til bruk eller introduksjon av innovative teknologier og løsninger (gjerne digitale).

«Innovasjonsstøttetjenester»: Anskaffelse av kontorplass, databaser, bibliotek, markedsundersøkelser, laboratorier, kvalitetsmerking, testing og sertifisering for å utvikle mer effektive produkter, produksjonsmetoder eller tjenester, inkludert implementering av innovative teknologier og løsninger (gjerne digitale).

Unntak

Innovasjonsstøtte på over 10 MEUR pr virksomhet pr prosjekt må notifiseres til ESA.

Bedriftsstørrelse

Støtten kan kun gis til SMB.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader. Imidlertid er det anledning til å forhøye støttesatsen fra 50 % til 100 % for kostnader til innovasjons-rådgivning og innovasjonsstøttetjenester under forutsetning av at det samlede støttebeløp til slik rådgivning og slike tjenester ikke overstiger EUR 220 000 pr. bedrift/konsern innenfor en 3 års periode.

Merknader

Opplysningsplikt ved støtte over 50 %: Når det gis støtte med forhøyet sats (fra 50 % tom. 100 %) skal mottakeren av støtte etter GBER art. 28 i tilbudsbrevet gjøres oppmerksom på at støtten er gitt i henhold til disse reglene og samtidig opplyses om at bedriften har en plikt til å opplyse om å ha mottatt GBER art. 28 støtte ved søknader om ny støtte. Det er utarbeidet et standard særvilkår (nr. 21.5) «EØS-regelverket – opplysningsplikt» som skal benyttes i slike saker.

«Pass-trough»: Det er et grunnkrav iht. GBER art. 5 at støtte skal være transparent, som f.eks. er oppfylt for tilskudd. Som hovedregel er det ikke tillatt å gi støtte via en fasilitator/representant, bl.a. fordi støtten i så fall ikke er transparent. GBER-revisjonen av desember 2023 introduserer et unntak i så måte, ved at den åpner opp for subsidiering av innovassjonsstøtte- og innovasjons-rådgivningstjenester i medhold av GBER art. 28, gjennom leverandøren av disse tjenestene. Sistnevnte kan være f.eks. forskningsinfrastruktur-virksomhet, teknologiinfrastruktur-virksomheter eller innovasjonsklynger (herunder også EDIH-er). GBER art. 5 oppstiller enkelte kumulative vilkår som må oppfylles:

• Fordelen tjenestekjøperne mottar består av prisreduksjoner/rabatter som er kvantifiserbare og hvis størrelse kan dokumenteres/demonstreres.
• Rabattene og reglene for tildeling av disse til SMB som søker om støtte, må gjøres offentlig kjent før de aktuelle tjenesteleveransene starter opp.
• Tjenesteleverandøren må oppbevare dokumentasjon på støttetildelingene for å sikre at det ikke gis støtte ut over GBER art. 28 sine grenser, i minst 10 år etter siste leveranse.

Når disse reglene følges, sikres at det ikke tilflyter statsstøtte til tjenesteleverandøren, som typisk vil være en innovasjonsklynge. Markedsprisingen som vil være et nødvendig ledd, jf. første kulepunkt, innebærer dokumentasjon av markedspriser (såkalt «benchmarking»), men må subsidiært bygge på dekning av kostnader og en rimelig margin.

Definisjoner

«Prosessinnovasjon»: Innføring av en ny eller vesentlig forbedret produksjons- eller distribusjonsmetode (herunder vesentlige endringer i teknikk, utstyr eller software) – på foretakets eget nivå –med unntak av mindre endringer eller forbedringer, økning av produksjonskapasiteten eller evnen til å levere tjenester gjennom tilførsel av produksjon- eller logistikksystemer som i stor grad er lik det som allerede benyttes, avslutning av å benytte en prosess, ordinær refinansiering eller kapitalutvidelse, endringer som utelukkende skyldes skiftende faktorpriser, tilpasninger, lokalisering, vanlige sesong- og andre konjunktursvingninger og handel med nye og vesentlig forbedrede produkter.

«Organisasjonsinnovasjon»: Implementering av en ny – vurdert mot foretakets eget nivå – organisasjonsmetode i en bedrifts forretningsmodell, arbeidsplassorganisering eller eksterne forbindelser med unntak av endringer som er basert på organisasjonsmetoder som allerede er i bruk i bedriften, endret ledelsesstrategi, fusjoner og overtakelser, avslutning av å benytte en prosess, ordinær refinansiering eller kapitalutvidelser, endringer som utelukkende skyldes varierende faktorpriser, tilpasning, lokalisering, vanlige sesong og andre konjunktursvingninger samt handel med nye eller vesentlig forbedrede produkter.

Merknader

GBER art. 29 retter seg mot implementeringskostnader, gjerne knyttet til digital innovasjon, som oppstår i forbindelse med at man tar i bruk en ny organisasjonsmetode eller en ny (eller vesentlig forbedret) produksjons- eller distribusjonsmetode. Kostnadene til utvikling av f.eks. en ny produksjonsprosess må derimot holdes utenom kostnadsgrunnlaget i GBER art. 29. Slike kostnader må eventuelt støttes under GBER art. 25. Dette innebærer bl.a. at kostnader til prototype/pilotanlegg ikke kan støttes under GBER art. 29.

Ønsker man en nærmere beskrivelse av innovasjonsbegrepet, er Oslo-manualen et nyttig verktøy.

Støtteberettigede kostnader

Tilsvarende som under GBER art. 25.

Unntak

Støtte til prosess- og organisasjonsinnovasjon utover 12,5 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse, imidlertid slik at store bedrifter kan bare gis støtte dersom det er et reelt samarbeide med en SMB om den aktiviteten det blir gitt støtte til og SMB pådrar seg minst 30 % av de samlede støtteberettigede kostnadene.

Støtteintensitet

Maksimalt 15 % av store bedrifters støtteberettigede kostnader og maksimalt 50 % av SMBs støtteberettigede kostnader.

Støtteformål 

Støtte til FoU-prosjekter som er av interesse for alle bedrifter i den aktuelle sektor eller delsektor.

Bedriftsstørrelse

Støtten kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

Tilsvarende som under GBER art. 25.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 100 % av støtteberettigede kostnader.

Unntak 

FoU-prosjekt hvor tilskudd utgjør mer enn 20 MEUR pr prosjekt til industriell forskning, mer enn 15 MEUR pr prosjekt til eksperimentell utvikling eller mer enn 7,5 MEUR pr. forstudie må notifiseres til ESA.

Merknader 

Slik støtte skal ytes direkte til en forsknings- og kunnskapsformidlingsinstitusjon og må ikke omfatte direkte støtte, som ikke er forskningsrelatert, til bedrifter som fremstiller, foredler og markedsfører fiskeri- og akvakulturprodukter.

Før et prosjekt blir igangsatt skal følgende offentliggjøres på internett:

• informasjon om at prosjektet vil bli igangsatt,
• formålet med prosjektet,
• beregnet dato for offentliggjøring av forskningsresultatene og hvor på internett dette vil skje, og
• opplysning om at forskningsresultatene vil bli stilt gratis til disposisjon for alle bedrifter innenfor den aktuelle sektor.

Se nærmere detaljer i GBER art. 30 vedrørende offentliggjøring av forskningsresultatene mm.

Det fremgår av kap. 8 at alle statsstøttereglene som er beskrevet i denne veilederen kan benyttes overfor fiskerisektoren. Dette betyr at også de øvrige støttekategoriene under kap. 5 vil kunne benyttes.

Støtteformål

Støtte til å dekke utgifter til opplæringstiltak i bedriften. For at tiltaket kan støttes, presiseres det at opplæringen må gå ut over obligatorisk opplæring eller videreutdanning som er pålagt av nasjonale myndigheter. Opplæringen må tilføre bedriften noe mer, dvs. innebære en kompetanseheving for bedriften. Opplæring som er å anse som del av den løpende driften, kan derfor ikke støttes. Det skilles ikke lenger mellom spesiell og generell opplæring.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

• Personalutgifter til ekstern og/eller intern kursleder, iht. «godkjente timesatser» på vår hjemmeside, for den tid disse deltar i opplærings-prosjektet.
• Kursleders og kursdeltakeres løpende utgifter, inkl. reiseutgifter og kost og losji.
• Kursmateriale etc.
• Verdiforringelse av verktøy og utstyr i det omfang og for den tid det utelukkende blir brukt til det aktuelle opplæringsprosjekt.
• Utgifter til veiledning og konsulenttjenester i forbindelse med opplærings-prosjektet.
• Personalutgifter for kursdeltakerne begrenset til timene som går med til kursdeltakelsen. Timer som går med til reise til/fra kurset kan medregnes. I tillegg kan man ta med direkte eller indirekte kostnader til gjennomføringen, herunder administrasjonskostnader og kostnader til leie av kurslokale i det omfang og for den tid de benyttes til prosjektet.

Unntak

Støttebeløp over 3 MEUR pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 50 % av støtteberettigede kostnader. Støttesatsene kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus).

Merknader

Som nevnt ovenfor er det ikke anledning til å støtte opplæringstiltak som knytter seg til løpende drift. Dette innebærer at opplæringstiltak som er nødvendige for at de ansatte skal kunne utføre sine funksjoner i bedriften slik den p.t. er innrettet, ikke kan støttes. I slike tilfeller finner det ikke sted noen kompetanseheving for bedriften. Dersom opplæringen skjer i forbindelse med f.eks. et investeringsprosjekt hvor virksomheten legges om, vil det typisk være anledning til å støtte opplæringstiltak som gjør de ansatte i stand til å utføre nye/endrede arbeidsoppgaver.

Dersom et prosjekt har elementer av både løpende drift og kompetanseheving for bedriften, kan elementene som knytter seg til sistnevnte støttes som en adskilt del av opplæringsprosjektet. Generelt tilsier Kommisjonens praksis at det ikke skal stilles veldig strenge krav for å anse et opplæringsprosjekt som et kompetansehevende tiltak.

Dersom en bedrift har behov for kompetanse som det vanligvis er enkelt å få tak i, men som ikke er tilgjengelig innenfor rimelig avstand til hvor bedriften er lokalisert, kan et opplæringstiltak være støtteberettiget selv om tiltaket er nødvendig for bedriften slik den p.t. er innrettet. Opplæring for å tilføre bedriften slik «vanlig» kompetanse vil ikke gi en utilbørlig konkurransefordel, men heller bidra til å fjerne en konkurranseulempe. Det vil dessuten bidra til å heve kompetansenivået i markedet totalt sett.

Anvendelsesområde

Den generelle bestemmelsen i GBER art. 36 kan ikke anvendes for tiltak som omfattes av de mer spesifikke bestemmelsene i GBER art. 36a, 36b, og 38-48. Det innebærer at det alltid må vurderes om noen av disse andre bestemmelsene kan brukes før en eventuelt bruker GBER art. 36.

I praksis er det enkelte artikler som svært sjelden eller aldri vil være relevante for oss, og disse vil ikke omtales nærmere i veiledningen. De utelatte bestemmelsene er GBER art. 38b (støtte til å fremme kontrakter om energimessig yteevne), GBER art. 39 (støtte til investeringer i energi-effektivitetsprosjekter i bygninger i form av finansielle instrumenter), GBER art. 42 (driftsstøtte til å fremme elektrisitet fra fornybare energikilder), GBER art. 43 (driftsstøtte til å fremme energi fra fornybare energikilder og fornybart hydrogen i små prosjekter og fornybare energifelleskaper), GBER art. 44 (støtte i form av nedsettelse av skatter og avgifter etter energiskattedirektivet ([direktiv 2003/96/EF]) og GBER art. 44a (støtte i form av nedsettelse av miljøskatter eller skattelignende avgifter).

Før GBER art. 36 brukes må det vurderes konkret om følgende bestemmelser kan brukes isteden: GBER art. 36a (støtte til investeringer i oppladings- og fylleinfrastruktur), GBER art. 36b (støtte til investeringer til anskaffelse av rene kjøretøy eller nullutslippskjøretøy og oppdatering av kjøretøy), GBER art. 38 (støtte til investeringer i energieffektivisering), GBER art. 38 (støtte til investeringer i energieffektivisering utenom bygninger), GBER art. 38a (støtte til investeringer i energieffektiviseringer i bygning), GBER art. 41 (støtte til investeringer for å fremme fornybare energikilder, fornybart hydrogen og høy-effektiv kraftvarmeproduksjon), GBER art. 45 (støtte til investeringer i utbedring av miljøskader, rehabilitering av naturtyper og økosystemer, beskyttelse eller gjenoppretning av naturmangfold og gjennomføring av naturbaserte løsning til tilpasning til og motvirkning av klimaendringer), GBER art. 46 (støtte til investeringer i energieffektiv fjernvarme og/eller fjernkjøling), GBER art. 47 (støtte til investeringer i resurseffektivitet og sirkulærøkonomi) og GBER art. 48 (støtte til investeringer i energiinfrastruktur).

Vurderingen av om tiltak omfattes av noen av de mer spesifikke bestemmelsene må gjøres på grunnlag av tiltakets støtteformål dvs. om prosjektet (eller aktiviteter) utfra sitt formål som sådan faller innenfor artikkelen, og ikke basert på andre parametere. F.eks.: dersom et tiltak utfra sitt støtteformål i utgangspunktet faller innenfor GBER art. 47, men vurderingen av de støtteberettigede kostnadene og kravet til kontraktfaktisk scenario etter artikkelen byr på betydelig tvil og/eller merarbeid, kan en ikke falle tilbake på GBER art. 36 (som oppstiller et unntak fra kravet til kontrafaktisk scenario). I slike tilfeller vil tiltaket pga. dets støtteformål være omfattet av GBER art. 47, selv om det ikke nødvendigvis vil kunne støttes etter artikkelen pga. spesifikke krav til fastsettelsen av støtteberettigede kostnader eller andre krav som er underordnede støtteformålet. Med støtteformål menes følgelig kun aktiviteter som i prinsippet kan støttes under bestemmelsen, slik at omtalen av «støtteformål» ofte må leses i sammenheng med omtalen av mulige «unntak» i veilederen. De nærmere krav til støtteberettigede kostnader, støtteintensitet, prosedyre for tildeling etc. angår hvordan støtten skal utmåles og er underordnet støtteformålet.

Støtteformål

Investeringer i tiltak for miljøbeskyttelse hos støttemottaker, inkludert støtte til stopp og reduksjon av utslipp av klimagasser som går lenger i miljøbeskyttelsen enn lovpålagte miljøkrav i EU (selv om norske miljøkrav skulle være strengere), for å øke beskyttelsesnivået i mangel av EU-standarder eller for å etterleve lovpålagte miljøkrav i EU som er vedtatt, men ikke har trådt i kraft ennå. I sistnevnte tilfelle gjelder det et tilleggskrav at den støttede investeringen må være gjennomført minst 18 måneder før den relevante EU-standarden trer i kraft.

Bestemmelsen kan ikke anvendes for investeringer i utstyr, maskiner og industrielle produksjonsanlegg som anvender fossilt brensel, herunder naturgass. Dette berører ikke muligheten til å støtte installasjoner med supplerende komponenter som forbedrer miljøbeskyttelsen for eksisterende utstyr, maskiner og industrielle produksjonsanlegg, men bare hvis investeringen ikke fører til en utvidelse av produksjonskapasiteten eller i et høyere forbruk av fossilt brensel.

For investeringsprosjekter knyttet til dedikert infrastruktur som beskrevet nedenfor, kan den økte miljøbeskyttelsen også finne sted som følge av aktivitetene til en annen enhet i infrastrukturkjeden.

Investeringer i utstyr og maskiner i den utstrekning de drives av fornybart hydrogen eller drivstoff basert på hydrogen hvor energiinnholdet er avledet fra fornybare energikilder som ikke er biomasse og som har blitt produsert i henhold til metodikken for fornybart flytende eller gassformige transportbrensel som ikke er av biologisk opprinnelse i direktiv 2018/2001 og direktivets gjennomføringsbestemmelser og delegerte bestemmelser.

Investeringer i infrastruktur i den utstrekning den benyttes til transport av fornybart hydrogen.

Investeringer i installasjoner, utstyr og maskiner som produserer eller anvender hydrogen produsert ved bruk av elektrisitet og som ikke kvalifiserer som fornybart hydrogen, i den utstrekning det kan demonstreres at hydrogenet oppnår livsløpsbesparelser av klimagassutslipp på minst 70 % sammenlignet med fossilt brensel med 94g CO2ekv/MJ (2.256 tCO2ekv/tH2) (vurdert etter artikkelens 1b annet avsnitt siste punktum). Det er i tillegg et krav at det utelukkende produseres eller anvendes hydrogen som oppfyller det ovennevnte kravet om livsløpsbeparelser gjennom investeringens livsløp.

Investeringer i dedikert infrastruktur som transporterer hydrogen produsert ved bruk av elektrisitet og som ikke kvalifiserer som fornybart hydrogen, i den utstrekning det kan demonstreres at hydrogenet livsløpsbesparinger av klimagassutslipp på minst 70 % sammenlignet med fossilt brensel med 94g CO2ekv/MJ (2.256 tCO2ekv/tH2). Med dedikert infrastruktur menes eiendeler opplistet i GBER art. 2, avsnitt 130 under bokstavene a) til g) og som er bygget og tilpasset behovene til én bruker eller en liten gruppe brukere som identifisert på forhånd. Det er i tillegg et krav at det utelukkende transporteres hydrogen som oppfyller det ovennevnte kravet gjennom investeringens livsløp og at det avgis en erklæring til oss om at støttemottaker påtar seg denne forpliktelsen.

Investeringer i karbonfangst og transport som oppfyller nærmere vilkår fastsatt i bestemmelsen (2a).

Når støtten har til formål å redusere eller unngå direkte utslipp, må det sikres at støtten ikke bare flytter utslipp fra en sektor til en annen, men reduserer utslippene alt i alt. Særlig når støtten har til formål å redusere klimagassutslipp, må det sikres at støtten ikke bare flytter utslipp fra en sektor til en annen, men reduserer utslippene alt i alt.

Definisjon 

Miljøbeskyttelse: Enhver handling eller aktivitet utformet for å redusere eller unngå forurensning, negative miljøfølger eller annen skade på fysiske omgivelser (inkludert luft, vann og jord), økosystemer eller naturressurser som følge av menneskelige aktiviteter, inkludert å redusere klimaendringer, å redusere risikoen for slik skade, å beskytte og gjenopprette biologisk mangfold eller å føre til mer effektiv bruk av naturressurser, inkludert energisparende tiltak og bruk av fornybare energikilder og andre teknikker som reduserer klimagassutslipp og forurensning, og i tillegg å bytte til modeller for sirkulærøkonomi for å redusere bruken av nye råvarer og øke effektivitetsgevinster. Miljøbeskyttelse dekker også handlinger som styrker tilpasningsdyktighet og minimerer sårbarheten for klimaendringer.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

Det er kun kostnadene som er direkte knyttet til å oppnå høyere miljøbeskyttelse som er støtteberettigede.

I tilfeller der den støttede investeringen består i installasjon av en tilleggskomponent til et allerede eksisterende anlegg og det ikke eksisterer noen mindre miljøvennlig alternativ investering, består de støtteberettigede kostnadene av de totale investeringskostnadene.

I tilfeller der den støttede investeringen består i konstruksjon av dedikert infrastruktur for hydrogen, spillvarme eller CO2, som er nødvendig for å øke miljøbeskyttelsen (som beskrevet i artikkelens avsnitt 2 og 2a), består de støtteberettigede kostnadene av de totale investeringskostnadene. Kostnader til konstruksjon eller oppgradering av lagringsfasiliteter er ikke støtte-berettigede, med unntak av lagringsfasiliteter for fornybart hydrogen og hydrogen produsert ved bruk av elektrisitet som ikke kvalifiserer som fornybart hydrogen, i den utstrekning det kan demonstreres at hydrogenet oppnår livsløpsbesparinger av klimagassutslipp på minst 70 % sammenlignet med fossilt brensel med 94g CO2ekv/MJ (2.256 tCO2ekv/tH2).

I andre tilfeller foretas det en beregning av de miljøbeskyttelsesrelaterte merkostnadene sammenlignet med scenarioet som ville blitt gjennomført uten støtten. Det alternative scenarioet skal tilsvare en investering med tilsvarende produksjonskapasitet og varighet som overholder gjeldende EU-standarder. Det alternative scenarioet skal være troverdig sett i lys av rettslige krav, markedsforhold og insentiver som følger av EUs klimakvotesystem. De støtteberettigede kostnadene fastsettes som følger:

a) i tilfeller der den alternative investeringen tilsvarer normal forretningsmessig praksis i sektoren eller for den gjeldende aktuelle aktiviteten, består de støtteberettigede kostnadene av merkostnadene sammenlignet med en tilsvarende mindre miljøvennlig investering;

b) i tilfeller der den samme investeringen ville blitt foretatt uten støtte, men på et senere tidspunkt, består de støtteberettigede kostnadene av differansen mellom investeringskostnadene for den støttede investeringen og den diskonterte nettonåverdien av kostnadene ved den senere investeringen;

c) i tilfeller der alternativet er å beholde eksisterende installasjoner og utstyr i drift, består de støtteberettigede kostnadene av differansen mellom den støttede investeringen og den diskonterte nettonåverdien av kostnadene knyttet til vedlikehold, reparasjoner og modernisering av eksisterende installasjoner og utstyr;

d) i tilfeller av leaset utstyr, består de støtteberettigede kostnadene av differansen mellom nettonåverdien av leasingkostnadene for det støttede utstyr og nettonåverdien av leasingkostnadene for det mindre miljøvennlige utstyret som ville blitt leaset i fravær av støtte. Kostnader knyttet til drift av utstyret eller installasjon (drivstoff, forsikring, vedlikehold og andre forbruksvarer) inngår ikke i leasingkostnadene, uavhengig av om det er en del av leasingavtalen eller ikke.

Det er også mulig å støtte en investering uten å foreta en beregning av de miljøbeskyttelsesrelaterte merkostnadene sammenlignet med scenarioet som ville blitt gjennomført uten støtten og uten å tildele støtten på grunnlag av en åpen konkurranse. I slike tilfeller består de støtteberettigede kostnadene av investeringskostnadene som er direkte knyttet til oppnåelsen av høyere miljøbeskyttelse og de maksimale støtteintensitetene og støttebonusene angitt nedenfor halveres.

Unntak 

Støttebeløp over 30 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 40 % av støtteberettigede kostnader. I tilfeller der investeringen fører til 100 % reduksjon av klimagassutslipp, økes maksimal støtteintensitet til 50 %. Sistnevnte gjelder likevel ikke investeringer knyttet til bruk av biomasse. For investeringer knyttet til CCS og/eller CCU, er maksimal støtteintensitet 30 % av de støtteberettigede kostnadene.

De ovennevnte støttesatsene kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus). I tillegg kan støttesatsen forhøyes med 5 %-poeng innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regionalbonus).

Det kan ytes støtte med opptil 100 % av de støtteberettigede investeringskostnadene hvis støtten tildeles på grunnlag av en åpen konkurranse.

Som et alternativ til det ovennevnte, kan støtteintensiteten begrenses til differansen mellom investeringskostnadene som er direkte knyttet til oppnåelsen av den økte miljøbeskyttelsen og investeringens driftsresultat. Driftsresultatet skal i så fall trekkes fra de støtteberettigede kostnadene før støtten tildeles basert på rimelige prognoser. I tillegg må det faktiske driftsresultatet kontrolleres i etterkant, og det må etableres en mekanisme for tilbakebetaling av for mye tildelt støtte.

Begrenset gjennomgang

NB! Nedenfor gjengis bare noen av hovedvilkårene for å benytte denne artikkelen.

Støtteformål

Investeringer i lade- og fylleinfrastruktur som forsyner kjøretøy, flyttbart terminalutstyr eller flyttbart bakketjenesteutstyr med elektrisitet eller hydrogen, unntatt i havner.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

Kostnader til konstruksjon, installering, oppgradering eller utvidelse av lade- og fylleinfrastruktur.

Støtteintensitet

Opptil 100 % hvis støtten tildeles på grunnlag av en åpen konkurranse.

Maksimal støttesats for øvrig er 20 % av støtteberettigede kostnader hvis støtten tildeles på basis av en ordning. Støttesatsen kan forhøyes med 20 %-poeng for mellomstore bedrifter og 30 %-poeng for små (SMB-bonus).

I tillegg kan støttesatsen forhøyes med 5 %-poeng innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regional-bonus).

Begrenset gjennomgang

NB! Nedenfor gjengis bare noen av hovedvilkårene for å benytte denne artikkelen.

Støtteformål

Investeringer til anskaffelse av rene kjøretøy eller nullutslippskjøretøy for transport på vei, jernbane, indre vannveier eller sjøtransport, samt til oppdatering av andre kjøretøy enn luftfartøy slik at de kvalifiserer som rene kjøretøy eller nullutslippskjøretøy.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

Merkostnadene ved kjøp eller leasing av rene kjøretøy eller nullutslippskjøretøy og investeringskostnadene ved oppdatering av kjøretøy. 

Støtteintensitet

Opptil 100 % for nullutslippskjøretøy og opptil 80 % for rene kjøretøy hvis støtten tildeles på grunnlag av en åpen konkurranse.

Maksimal støttesats for øvrig er 20 % av støtteberettigede kostnader hvis støtten tildeles på basis av en ordning. Støttesatsen kan forhøyes med 10 %-poeng for nullutslippskjøretøy, 20 %-poeng for mellomstore bedrifter og 30 %-poeng for små (SMB-bonus).

Støtteformål

Investeringer som skal sette bedriften i stand til å oppnå mer effektiv energibruk i annet enn bygninger

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

Samme støtteberettigede kostnader som under kap. 5.5.1. Dersom det ikke er noen alternativ investering, og prosjektet kun er rettet mot energieffektivisering, kan hele investeringen utgjøre støttegrunnlag.

Det er også mulig å støtte en investering uten å foreta en beregning av de miljøbeskyttelsesrelaterte merkostnadene sammenlignet med scenarioet som ville blitt gjennomført uten støtten og uten å tildele støtten på grunnlag av en åpen konkurranse. I slike tilfeller består de støtteberettigede kostnadene av investeringskostnadene som er direkte knyttet til oppnåelsen av høyere miljøbeskyttelse og de maksimale støtteintensitetene og støttebonusene angitt nedenfor halveres.

Unntak

Støtte kan ikke gis til forbedringer som gjøres for å sikre at bedriften oppfyller standarder som er vedtatt, men ikke trådt i kraft. En enkelt støttetildeling kan ikke overstige 10 MEUR uten notifisering til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 30 % av støtteberettigede kostnader. Støttesatsen kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus).

I tillegg kan støttesatsen forhøyes med 5 %-poeng innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regional-bonus).

Det kan ytes støtte med opptil 100 % av de støtteberettigede investeringskostnadene hvis støtten tildeles på grunnlag av en åpen konkurranse.

Støtteformål

Investeringer som skal sette bedriften i stand til å oppnå mer effektiv energibruk i bygninger.

Støtten skal medføre en forbedring av bygningens energimessige yteevne målt i primærenergi på minst:

i) 20 % - ved renovering av eksisterende bygninger - sammenlignet med situasjonen før investeringen, eller

ii) 10 % sammenlignet med situasjonen før investeringen ved renoveringstiltak som medfører installering eller utskiftning av kun én type bygningsdel som definert i direktiv 2010/31/EU (bygningsenergidirektivet) art. 2 (9) og slike målrettede renoveringstiltak ikke utgjør mer enn 30 % av den del av ordningens budsjett som er avsatt til energieffektivisering, eller

iii) 10 % - ved nye bygninger - sammenlignet med den terskel som er fastsatt i nasjonale krav til nesten nullenergibygninger som gjennomfører direktiv 2010/31/EU (bygningsenergidirektivet).

Opprinnelig primærenergibehov og anslått forbedring skal fastsettes med energiattest etter direktiv 2010/31/EU (bygningsenergidirektivet) art. 2 (12).

Støtten etter i-iii kan også kombineres med en rekke tilknyttede tiltak (etter artikkelens 7. ledd).

Støtte kan også gis til forbedring av energieffektivisering i forbindelse med oppvarming eller kjøling innendørs.

Støtte kan ikke gis til investeringer for å oppfylle lovpålagte miljøkrav i EU, investeringer i kraftvarmeproduksjon, fjernvarme og/eller fjernkjøling eller energiutstyr drevet av fossilt brensel, inkludert naturgass. Støtte kan imidlertid gis for å etterleve lovpålagte miljøkrav i EU som er vedtatt, men ikke har trådt i kraft ennå.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

Totale investeringskostnader. Kostnader som ikke er direkte relatert til oppnåelsen av en høyere energieffektivitet, er ikke støtteberettigede.

Unntak

Støttebeløp over 30 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt ved kombinasjon av tilknyttede tiltak må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 30 % av støtteberettigede kostnader, og maksimalt 25 % ved installasjon eller erstatning av kun et byggeelement som definert i direktiv 2010/31/EU (bygningsenergidirektivet) art. 2 (19).

Støtteintensiteten vil reduseres når investeringen tar sikte på å etterleve lovpålagte miljøkrav i EU som er vedtatt, men ikke har trådt i kraft ennå.

Støttesatsen kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus).

I tillegg kan støttesatsen forhøyes med 5 %-poeng innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regional-bonus).

Videre kan støttesatsen under nærmere vilkår (fastsatt i bestemmelsens 16. ledd) forhøyes med 15 %-poeng når investeringen medfører en forbedring av bygningens energimessige yteevne med minst 40 % målt i primærenergi.

Støtteformål

Investeringer for å fremme fornybare energikilder, fornybart hydrogen og høy-effektiv kraftvarmeproduksjon med unntak av elektrisitet produsert av fornybart hydrogen.

Investeringer i strømlagringsprosjekter, men bare i den utstrekning investeringen gjelder prosjekter som kombinerer fornybar energi og lagring (bak måleren), og hvor begge elementer er deler av samme investering, eller lagring er koblet til en eksisterende installasjon for produksjon av fornybar energi. På årlig basis må minst 75 % av lagringskomponentens energi stamme fra en direkte tilkoblet installasjon for produksjon av fornybar energi. Begge investeringskomponentene (produksjon og lagring) anses å utgjøre et enkeltstående integrert prosjekt ved vurderingen av om notifikasjonstersklene i GBER art. 4 er overskredet. De samme reglene gjelder termisk energilagring som er direkte tilkoblet en installasjon for produksjon av fornybar energi.

Investeringer til produksjon og lagring av biodrivstoff, biovæsker, biogass (inkludert biometan) og biomasse, men bare i den utstrekning det støttede drivstoffet overholder kravene til bærekraft og reduksjon av klimagassutslipp i henhold til direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektivet) og direktivets gjennomføringsbestemmelser og bestemmelser fastsatt etter delegasjonsprosedyren. I tillegg må drivstoffet være produsert på basis av et råstoff som er angitt i anneks IX til direktivet. På årlig basis må minst 75 % av lagringskomponentens drivstoffinnhold stamme fra en direkte tilkoblet installasjon for produksjon av biodrivstoff, biovæsker, biogass (inkludert biometan) og biomasse. Begge investeringskomponentene (produksjon og lagring) anses å utgjøre et enkeltstående integrert prosjekt ved vurderingen av om tersklene i GBER art. 4 er overskredet.

Investeringer til produksjon av hydrogen, men bare for installasjoner som utelukkende produserer fornybart hydrogen. For fornybare hydrogenprosjekter som består av en elektrolysør og en eller flere fornybare produksjonsenheter knyttet til et enkelt nettforbindelsespunkt, kan elektrolysørkapasiteten ikke overstige den kombinerte kapasiteten til de fornybare produksjonsenhetene. Investeringsstøtten kan dekke dedikert infrastruktur for overføring og distribusjon av fornybart hydrogen i tillegg til lagringsfasiliteter for fornybart hydrogen.

Investeringer til høy-effektiv kraftvarmeproduksjon, men bare i den utstrekning de fører til samlede energibesparelser sammenlignet med separat produksjon av varme og elektrisitet som angitt i direktiv 2012/27/EU (energieffektiviserings-direktivet) eller i annen etterfølgende lovgivning som erstatter direktivet helt eller delvis.

Investeringer til lagring av elektrisitet og termisk energilagring som er direkte knyttet til høy-effektiv kraftvarmeproduksjon basert på fornybare energikilder hvis vilkårene for investeringer i strømlagringsprosjekter beskrevet ovenfor er oppfylt.

Investeringer til høy-effektiv kraftvarmeproduksjon er ikke støtteberettiget hvis støtten gjelder en installasjon som drives ved bruk av fossilt brensel, med unntak naturgass hvor overholdelse av klimamålene for 2030 og 2050 er sikret i tråd med avsnitt 4.30 i anneks 1 til forordning (EU) 2022/1214 (tekniske screeningkriterier vedr. naturgass og kjernekraft etter taksonomiforordningen).

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader 

Totale investeringskostnader. 

Unntak

Støtte kan bare gis til nye anlegg, evt. ombygginger/oppgraderinger hvis dette gjelder betydelige deler av anlegget og forlenger forventet levetid. Støtten skal være uavhengig av produksjonen. Støttebeløp over 30 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 45 % av støtteberettigede kostnader for investeringer til produksjon av fornybare energikilder, inkludert varmepumper i overensstemmelse med anneks VII av direktiv 2018/2001 (fornybardirektivet), fornybart hydrogen og høyeffektiv kraftvarmeproduksjon basert på fornybare energikilder. For andre investeringer er maksimal støttesats 30 % av støtteberettigede kostnader.

Støttesatsene kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og med 20 %-poeng for små bedrifter (SMB-bonus).

Det kan ytes støtte med opptil 100 % av de støtteberettigede investerings-kostnadene hvis støtten tildeles på grunnlag av en åpen konkurranse.

Støtteformål

A) Utbedring av miljøskade, herunder skade på grunnens, overflatevannets eller grunnvannets kvalitet eller på havmiljøet.

B) Rehabilitering av naturtyper og økosystemer i en forringet tilstand.

C) Beskyttelse eller gjenoppretning av naturmangold eller av økosystemer for å bidra til å oppnå en god tilstand for økosystemer eller beskytte økosystemer som allerede er i god tilstand.

D) Gjennomføring av naturbaserte løsninger til tilpasning til og motvirkning av klimaendringer.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Støtteberettigede kostnader

Kostnadene som pådras ved utbedrings- eller rehabiliteringsarbeidet (støtteformål A eller B) fratrukket beregnet verdiøkning på eiendommen, evaluert av en uavhengig sakkyndig, og de totale kostnadene ved beskyttelses-, gjenopprettings- eller gjennomføringsarbeid som bidrar til støtteformål C eller D.

Unntak

Støtte kan ikke gis for å avhjelpe skade forårsaket av naturkatastrofer, så som jordskjelv, laviner, jordskred, oversvømmelser, tornadoer, orkaner eller naturlig oppståtte ukontrollerbare branner. Støtte kan heller ikke gis til utbedring eller rehabilitering i forbindelse med nedstengning av kraftverk og gruvedrift.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 100 % av støtteberettigede kostnader i forbindelse med utbedrings- eller rehabiliteringsarbeid (støtteformål A eller B) og 70 % av støtteberettigede kostnader i forbindelse med beskyttelses-, gjenopprettings- eller gjennomføringsarbeid (støtteformål C eller D).

Støttesatsene for beskyttelses-, gjenopprettings- eller gjennomføringsarbeid (støtteformål C eller D) kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og med 20 %-poeng for små bedrifter (SMB-bonus).

Merknader

Hvis virksomheten eller personen som er ansvarlig for skaden kan identifiseres, skal støtte i utgangspunktet ikke gis. Hvis vedkommende ansvarlige ikke kan identifiseres eller det ikke er mulig for denne å bære kostnadene, kan den som påtar seg ansvaret for å utbedre skaden, motta støtte.

Støtteformål

Bygging, utvidelse eller oppgradering av energieffektive fjernvarme og/eller fjernkjølingssystemer, som omfatter varme- eller kjøleanlegg og/eller termiske lagringsløsninger og/eller distribusjonsnettet.

Det kan kun ytes støtte til systemer som er eller vil bli energieffektive slik det er definert i art. 2 (41) i direktiv 2012/72/EU (energieffektiviseringsdirektivet). Der hvor systemet ikke fullt ut blir energieffektivt som følge av støttet arbeid på distribusjonsnettet, må ytterliggere oppgraderinger av fjernvarme og/eller fjernkjølingsanlegg for å oppfylle vilkåret om energieffektivitet, påbegynnes senest tre år etter at støttet arbeid på distribusjonsnettet ble påbegynt.

Det kan ikke ytes støtte til bygging eller oppgradering av produksjonsanlegg basert på fossile brennstoffer, unntatt naturgass hvis det overholder klimamålene for 2030 og 2050 i samsvar med kriteriene nedfelt i avsnitt 4.30 (høyeffektiv kraftvarmeproduksjon og elproduksjon fra fossile gassformige brennstoffer) i vedlegg 1 til forordning (EU) 2021/2139 (taksonomiforordningen).

Støtte til oppgradering av lagrings- og distribusjonsnett som overfører varme og kjøling produsert av fossile brennstoffer, kan kun ytes hvis

a) distribusjonsnett er eller blir egnet til overføring av varme eller kjøling produsert av fornybare energikilder og/eller overskuddsvarme, og

b) oppgraderingen ikke resulterer i en økt produksjon av energi fra fossile brennstoffer, unntatt naturgass hvis det overholder klimamålene for 2030 og 2050 i samsvar med kriteriene nedfelt i avsnitt 4.30 (høyeffektiv kraftvarmeproduksjon og elproduksjon fra fossile gassformige brennstoffer) i vedlegg 1 til forordning (EU) 2021/2139 (taksonomiforordningen).

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Støtteberettigede kostnader

Investeringskostnadene knyttet til bygging, utvidelse eller oppgradering av energieffektive fjernvarme og/eller fjernkjølingssystemer.

Unntak

Støttebeløp over 50 MEUR pr virksomhet pr prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 30 % av støtteberettigede kostnader. Støttesatsen kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små bedrifter (SME-bonus). I tillegg kan støttesatsen forhøyes med 15 %-poeng for investeringer som utelukkende baserer seg på fornybare energikilder og/eller overskuddsvarme, herunder kraftvarmeproduksjon fra fornybare kilder.

Alternativt kan maksimal støttesats settes til 100 % av finansieringsgapet. I slike tilfeller må støtten begrenses til det minimum som er nødvendig for å gjennomføre det støttede prosjektet eller aktiviteten. Dette vilkåret er oppfylt hvis støtten samsvarer med definisjonen av finansieringsgapet etter GBER art. 2 (118). En detaljert vurdering av netto meromkostninger er ikke nødvendig hvis støttebeløpet fastsattes etter en anskaffelsesprosedyre.

Merknader

Støtte kan gis til energiproduksjon basert på fornybare energikilder, herunder varmepumper i samsvar med vedlegg VII i direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektivet), overskuddsvarme eller høyeffektiv kraftvarmeproduksjon samt termiske lagringsløsninger. Støtte til energiproduksjon fra avfall kan enten baseres på avfall som oppfyller definisjonen av fornybare energikilder eller avfall som anvendes i drivstoffanlegg som oppfyller definisjonen av høyeffektiv kraftvarmeproduksjon. Avfall anvendt som innsatsdrivstoff må ikke omgå prinsippet om avfallshierarkiet som definert i art. 4(1) i direktiv 2008/98/EF (avfallsrammedirektivet).

Støtteformål

Investeringer i resurseffektivitet og sirkulærøkonomi innenfor følgende kategorier:

a) Investeringer som forbedrer ressurseffektiviteten ved i) en nettoreduksjon av de ressurser (justert for evt. eksterne effekter) som forbrukes ved produksjonen av en gitt produksjonsmengde i forhold til en eksisterende produksjons-prosess som benyttes av søker eller i forhold til alternative prosjekter/aktiviteter som kan utgjøre sammenligningsgrunnlag for å finne merkostnadene/støtteberettigede kostnader, og/eller ii) en utskiftning av primære råstoffer eller råmaterialer med sekundære (gjenbrukte eller materialgjenvunnet) råstoffer eller råmaterialer.

b) Investeringer for forebygging og reduksjon av avfallsgenerering, forberedelse med henblikk på gjenbruk, dekontaminering og materialgjenvinning av avfall generert av søker eller investeringer i tilsvarende forberedelse vedrørende avfall generert av andre enn søker og som ellers ville blitt ubrukt, sluttbehandlet eller behandlet på en måte som ligger lavere i prioritetsrekkefølgen i avfallshierarkiet nedfelt i art. 4(1) i direktiv 2008/98/EF (avfallsramme-direktivet), på en mindre ressurseffektiv måte eller annen måte som vil føre til en lavere kvalitet på materialgjenvinningen.

c) Investeringer i innsamling, sortering, dekontaminering, forbehandling og behandling av andre produkter, materialer eller stoffer som genereres av søkeren eller andre enn søkeren og som ellers ville blitt brukt eller anvendt på en mindre ressurseffektiv måte.

d) Investeringer i separat innsamling og sortering av avfall med henblikk på forberedelse for ombruk eller materialgjenvinning.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Støtteberettigede kostnader

De ekstra investeringskostnadene fastsatt ved å sammenligne prosjektets samlede investeringskostnader med investeringskostnadene til et mindre miljøvennlig prosjekt på en av følgende måter, der det kontrafaktiske scenario:

a) består av en sammenlignbar investering som realistisk vil kunne gjennomføres i en ny eller eksisterende produksjonsprosess uten støtte, og som ikke oppnår samme grad av ressurseffektivitet,

b) innebærer at avfallet behandles på en måte som ligger lavere i prioritetsrekkefølgen i avfallshierarkiet nedfelt i art. 4(1) i direktiv 2008/98/EF (avfallsrammedirektivet), eller avfallet, andre produkter, materialer eller stoffer behandles på en mindre ressurseffektiv måte, eller

c) består av en sammenlignbar investering i en tradisjonell produksjons-prosess som anvender primære råstoffer eller råmaterialer, hvis det sekundære (gjenbrukte eller materialgjenvunnet) produkt er teknisk og økonomisk substituerbart med det primære produkt.

I forhold til bokstav a) og c) skal det kontrafaktiske scenario svare til en investering med en sammenlignbar produksjonskapasitet og levetid som overholder gjeldende EU-standarder. Det kontrafaktiske scenario skal være realistisk i lys av rettslige krav, markedsvilkår og incentiver.

Hvis investeringen består i å installere en tilleggs-komponent i et allerede eksisterende anlegg som det ikke finnes et mindre miljøvennlig og tilsvarende alternativ til, eller hvis søker kan påvise at det ikke ville blitt foretatt en investering uten støtte, er støtteberettigede kostnader de samlede investeringskostnadene.

Unntak

Støtte etter bestemmelsen kan ikke gis til bortskaffelse og gjenvinning av avfall for å produsere energi eller være knyttet til teknologier som allerede utgjør lønnsomt etablert forretningspraksis i hele EØS-området. Slik støtte må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 40 % av støtteberettigede kostnader. Støttesatsen kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus). I tillegg kan støttesatsen forhøyes med 5 %-poeng innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regional-bonus).

Merknader

Det er et vilkår at støtten ikke tilskynder avfallsgenerering eller øker ressurs-anvendelsen.

Et annet vilkår er at støtten ikke gis til investeringer for å oppfylle gjeldende EU-standarder. Det kan imidlertid gis støtte til oppfyllelse av slike standarder dersom de er vedtatt, men ikke har trådt i kraft, forutsatt at investeringen gjennomføres og avsluttes minst 18 måneder før standarden trer i kraft.

«Andre produkter, materialer eller stoffer» omfatter materialer, produkter og stoffer unntatt avfall, herunder biprodukter omhandlet i artikkel 5 i direktiv 2008/98/EF (avfallsrammedirektivet), restprodukter fra landbruk og skogbruk, spillvann, regnvann og avløpsvann, mineraler, næringsstoffer, restgasser fra produksjonsprosesser og overflødige produkter, deler og materialer.

Støtteformål

Investeringer i bygging og oppgradering av energiinfrastruktur.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Støtteberettigede kostnader

Investeringskostnadene.

Unntak

Investeringer for lagring av elektrisitet og gass faller utenfor.

Støtte til gassinfrastruktur kan bare gis til infrastruktur som er dedikert til hydrogen og/eller fornybare gasser, eller benyttet til transport av mer enn 50 % hydrogen og fornybare gasser.

Støttebeløp over 70 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Det kan gis støtte opp til 100 % av finansieringsgapet. Støtten må begrenses til det minimum som er nødvendig for at prosjektet eller aktiviteten vil bli gjennomført. Dette vilkåret er oppfylt hvis støtten tilsvarer finansieringsgapet slik dette er definert i GBER art. 2 (118).

Det er ikke nødvendig med en detaljert vurdering av netto ekstra kostnader i tilfeller hvor støttebeløpet har blitt fastsatt basert på grunnlag en konkurranse-basert auksjon, ettersom auksjonen gir et pålitelig estimat på minste støttebeløp som kreves av de potensielle støttemottakerne.

Merknader

Energiinfrastrukturen må være underlagt full tariff- og tilgjengelighetsregulering i henhold til lovgivningen for det indre energimarkedet i EU som vi i all hovedsak er en del av.

Støtteformål

Undersøkelser/konsulenttjenester, herunder energikalkyler (audits), som er direkte knyttet til investeringer omhandlet i punktene ovenfor. Støtten kan også gis i tilfeller hvor resultatene av undersøkelsene/konsulenttjenestene ikke leder til en investering som er omhandlet ovenfor.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Støtteberettigede kostnader

Kostnadene knyttet til undersøkelsene/studiene, men kun i den utstrekning de vedrører investeringer omhandlet i punktene ovenfor

Unntak

Støtte kan ikke gis til energikalkyler (audits) som er utført som følge av en forpliktelse i direktiv 2012/27/EU (energieffektiviseringsdirektivet), med mindre den utføres i tillegg til en obligatorisk kalkyle (audit). Støttebeløp over 15 MEUR pr. virksomhet pr. prosjekt må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Maksimal støttesats er 60 % av støtteberettigede kostnader. Støttesatsen kan forhøyes med 10 %-poeng for mellomstore bedrifter og 20 %-poeng for små (SMB-bonus).

Støtteformål/aktiviteter

Investeringer eller drift knyttet til museer, arkiver, bibliotek, kultursentre og -steder, kino, teatre, operaer, konserthus, andre organisasjoner for utøvende kunst, filmarkiver og andre lignende infrastrukturer, organisasjoner og institusjoner på kunst- og kulturområdet; materiell kulturarv, herunder alle former for flyttbar og fast kulturarv og arkeologiske funnsteder, monumenter, historiske steder og bygninger samt naturarv som er knyttet til kulturarv eller er formelt anerkjent som kultur- eller naturarv av en offentlig myndighet; immateriell kulturarv i enhver form, herunder folkloristiske tradisjoner og håndverk; kunst- eller kulturarrangementer og forestillinger, festivaler, utstillinger og andre lignende kulturvirksomheter; utdanningsvirksomhet på kultur- og kunstområdet samt til fremme av forståelsen for mangfold av kulturuttrykk og bevisstgjøring av den brede offentligheten, herunder ved bruk av nye teknologier; skriving, redigering, produksjon, distribusjon, digitalisering og utgivelse av musikk og litteratur, herunder oversettelser.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Støtteberettigede kostnader

Investeringer i materielle eller immaterielle aktiva, herunder bygging og bevaring av kulturell infrastruktur; erverv av kulturarv, herunder leasing, overføring av eiendomsrett eller fysisk flytting; sikring, bevaring, restaurering og rehabilitering av materiell og immateriell kulturarv; forbedring av allmennhetens tilgang til kulturarv, herunder digitalisering og andre nye teknologier m.m.; kulturprosjekter, samarbeid, utvekslingsprogrammer og stipender, herunder kostnader til utvelgelse og reklame samt direkte prosjektkostnader.

Driftsstøtte til kulturinstitusjonens løpende eller periodiske virksomhet, herunder utstillinger, forestillinger og arrangementer o.l. som inngår i den vanlige driften; utdanningsvirksomhet på kultur- og kunstområdet samt til fremme av forståelsen for mangfold av kulturuttrykk gjennom programmer for utdanning og bevisstgjøring av offentligheten, herunder ved bruk av ny teknologi; forbedring av offentlighetens tilgang til kulturinstitusjonen eller kulturarvstedene og tilknyttet virksomhet inkl. kostnader for digitalisering mv.; driftskostnader direkte knyttet til kulturprosjektet eller – virksomheten; kostnader for personale som jobber for kulturinstitusjonen, kulturarvstedet eller for et prosjekt; rådgivnings- og støttetjenester fra eksterne konsulenter o.l. og som er et direkte resultat av prosjektet.

Ang. utgivelse av musikk og litteratur er de støtteberettigede kostnadene knyttet til utgivelsen, herunder opphavsrettslige kostnader, oversettere og redaktører, andre redaksjonelle kostnader, kostnader for grafisk utforming og førtrykk mv.

Unntak

Aviser og tidsskrifter, trykt eller elektronisk kan ikke støttes.

Støttebeløp over 165 MEUR pr. prosjekt til investeringer, og støttebeløp over 82,5 MEUR pr. virksomhet pr. år til drift må notifiseres til ESA.

Støtteintensitet

Ved investeringsstøtte: Støttebeløpet kan ikke overstige differansen mellom de støtteberettigede kostnadene og driftsoverskuddet for investeringen. Driftsoverskuddet skal trekkes fra de støtteberettigede kostnadene på forhånd på grunnlag av rimelige forventninger, eller gjennom en tilbakebetalings-ordning. Infrastrukturoperatøren kan beholde en rimelig fortjeneste i den relevante perioden.

Ved driftsstøtte: støtten kan ikke overstige det som er nødvendig for å dekke driftstapene og en rimelig fortjeneste i den relevante perioden. Dette skal sikres på forhånd på grunnlag av rimelige forventninger, eller gjennom en tilbakebetalingsordning.

For støtte som ikke overstiger 2,2 MEUR kan det som alternativ til de to forannevnte beregningsmåtene, gis inntil 80 % av de støtteberettigede kostnadene.

Ved støtte til skriving og utgivelse av musikk og litteratur som nevnt i første avsnitt siste setning, skal høyeste støttebeløp ikke overstige verken differansen mellom de støtteberettigede kostnadene og prosjektets diskonterte inntekter eller 70 % av de støtteberettigede kostnadene.

Det er anledning til å gi støtte til en rekke former innenfor audiovisuelle arbeider. Dersom det skulle være aktuelt for oss å vurdere støtte til slike formål/aktiviteter henvises det til reglene i GBER art. 54.

Det er anledning til å gi støtte til en rekke tiltak og formål innenfor sport og multifunksjonell rekreasjonsinfrastruktur. Dersom det skulle være aktuelt for oss å vurdere støtte til slike formål/aktiviteter henvises det til reglene i GBER art. 55.

Det er anledning til å gi støtte til en rekke tiltak og formål innenfor lokal infrastruktur. Dersom det skulle være aktuelt for oss å vurdere støtte til slike formål/aktiviteter henvises det til reglene i GBER art. 56.

Denne artikkelen kan være aktuell som et alternativ til regional investeringsstøtte, se kap. 5.1.

Det kan gis investeringsstøtte til regionale flyplasser etter nærmere kriterier og bestemmelser. Det kan også gis driftsstøtte. Dersom det er aktuelt å gi støtte til regionale flyplasser henvises det til reglene i GBER art. 56a.

Støtteformål

Bygging, utskiftninger, oppgradering av infrastrukturen og mudring i havner eller havneanløp.

Definisjoner

Havneinfrastruktur: Infrastruktur og fasiliteter til levering av transportrelaterte havnetjenester, f.eks. kaiplasser til fortøyning av skip, kaimurer, moloer og flytebrygger i tidevannsområder, indre bassenger, oppfyllings- og innvinningsarealer, infrastruktur til alternative drivstoffer og infrastruktur til håndtering av drifts- og lasteavfall fra skip.

Havnefasiliteter: (Havnesuperstruktur) slik som fasiliteter til oppbevaring, bygninger (som pakkhus og terminalbygninger) samt mobilt utstyr (herunder kraner) i en havn for levering av transportrelaterte havnetjenester.

Havneanløp (tilgangsinfrastruktur): Enhver type infrastruktur som er nødvendig for å sikre tilgangen fra land, hav eller elv for brukere av en havn, eller i en havn slik som veier, jernbanespor, seilrender og sluser.

Mudring: Fjerning av avleiringer fra bunnen av vannveien til en havn eller i en havn. Som et mudringsprosjekt regnes et prosjekt som finner sted innenfor ett kalenderår.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse

Støtteberettigede kostnader

Investeringskostnader til bygging, utskiftninger og oppgradering, herunder planleggingskostnader, av havner eller havneanløp; kostnader til mudring.

For støtte til lade- og bunkringsinfrastruktur for levering av elektrisitet, hydrogen, ammoniakk og metanol, er kostnader til bygging, installasjon, oppgradering og utvidelse av lade- og bunkringsinfrastrukturen støtteberettiget. Dette kan også inkludere tilknyttet teknisk utstyr, inkludert faste, mobile eller flytende fasiliteter, installasjon av, eller oppgradering til, elektriske eller andre komponenter, inkludert elektriske kabler og transformatorer som er nødvendig for å knytte lade- eller bunkringsinfrastrukturen til nettet eller til en lokal elektrisitets- eller hydrogen produksjons- eller lagringsenhet, så vel som prosjekteringsarbeid, grunn- og veitilpasning, installasjonskostnader og kostnader for å oppnå nødvendige godkjenninger.

Støtteberettigede kostnader kan også omfatte investeringer i «on-site» produksjon av fornybar elektrisitet eller hydrogen og investeringskostnader for lagringsenheter for lagring av fornybar elektrisitet eller hydrogen. Den nominelle produksjonskapasiteten for slik «on-site» produksjon av fornybar elektrisitet eller hydrogen kan imidlertid ikke overstige den maksimale kapasiteten på den lade eller bunkringsinfrastrukturen den er knyttet til.

Unntak

Støtte til prosjekter med prosjektkostnader over 143 MEUR må notifiseres til ESA. Kostnader til «ikke-transportrelaterte» aktiviteter, herunder kostnader til industriell produksjon, kontorer eller forretninger og havnefasiliteter, er ikke støtteberettiget.

Støtte under denne artikkelen skal ikke gis til bygging, installering eller oppgradering av bunkringsinfrastruktur for levering av fossil-baserte drivstoff, som diesel, naturgass (i gassform (CNG) eller flytende form (LNG)), og flytende petroleumsgass (LPG).

Når støtte blir innvilget til bygging, installering eller oppgradering av bunkringsinfrastruktur for levering av hydrogen, skal støttemottageren forplikte seg til at den støttede infrastrukturen senest innen 2035 kun skal levere fornybart hydrogen.

Når støtte blir innvilget til bygging, installering eller oppgradering av bunkrings-infrastruktur for levering av ammoniakk eller metanol, skal støttemottageren forplikte seg til at den støttede infrastrukturen senest innen 2035 kun skal levere ammoniakk eller metanol hvor energiinnholdet er avledet fra andre fornybare kilder enn biomasse og at det er produsert i henhold til de metoder som er fastsatt for fornybart flytende- eller gassdrivstoff av ikke-biologisk opphav for transport i «Directive (EU) 2018/2001 and itsimplementing or delegatedacts».

Støtteintensitet

For investering i maritime havner: Inntil 100 % av støtteberettigede kostnader opp til 22 MEUR. Ved prosjektkostnader mellom 22 MEUR og 55 MEUR kan det gis støtte med inntil 80 % av kostnadene, og når prosjektkostnadene er mellom 55 MEUR og 143 MEUR, med inntil 60 %.

For investering i maritime havneanløp og mudring: Inntil 100 % av de støtteberettigede kostnadene opp til 143 MEUR.

For investeringer i innlands havner, havneanløp og mudring: Inntil 100 % av godkjente kostnader opp til 44 MEUR.

For begge kategoriene gjelder at kostnadene ikke kan overstige differansen mellom de støtteberettigede kostnadene og driftsoverskuddet fra investeringen eller mudringstiltaket. Beregnet driftsoverskudd trekkes fra de støtte-berettigede kostnadene i forkant, eller i etterkant gjennom en tilbakebetalings-mekanisme.

Støttesatsen kan forhøyes med 5 %-poeng innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (regional-bonus). Støttesatsen kan imidlertid ikke overstige 100 % støtte.

For støtte som ikke overstiger henholdsvis 5,5 MEUR (maritime havner) og

2,2 MEUR (innlands havner), kan det som alternativ til ovenstående gis inntil

80 % av støtteberettigede kostnader.

Merknader

Enhver konsesjon på eller kontraktsinngåelse med tredjeperson for havne-infrastruktur eller havneanløp som har mottatt støtte, skal tildeles på et konkurransepreget, transparent, ikke-diskriminerende og ubetinget grunnlag.

Havner som har fått støtte må være åpne for interesserte brukere på basis av like og ikke-diskriminerende markedsbetingelser.

Støtteformål/aktiviteter

Vi gir risikolån og vekstgarantier med garanti/kontragaranti fra Det europeiske investeringsfondet (EIF).

For risikolån gir vi lån som er dekket av EIF-garanti. Disse lånene kan gis på grunnlag av GBER art. 56d og 56e (10).

For vekstgaranti gir kommersielle banker lån som er dekket av en porteføljegaranti fra oss som igjen er dekket av en kontragaranti fra EIF. Disse lånene gis på grunnlag av GBER art. 56d og 56f.

EIF sorterer under InvestEU-fondet. GBER har egne regler om forenlighet av støtte knyttet til finansielle produkter støttet av InvestEU-fondet. Støtten som gis med EIF-garanti er detaljregulert i avtaler med EIF.

Støtten fra oss gis som lån/garanti. Støtten skal utløse nye lån, den kan ikke brukes til refinansiering.

For risikolån fra oss må renten på lånet minst tilsvare grunnrenten (base rate) til referanserenten på lånetidspunktet, se kap. 12.1 for mer om referanserenten. Dette minsterente-vilkåret gjelder ikke for lån fra kommersielle banker med vekstgaranti.

Ved anvendelsen av reglene i GBER avsnitt 16 trenger man ikke vurdere: hva støtten skal brukes til, støtteberettigede kostnader, støtteintensitet og brutto tilskuddsekvivalent (BTE). Insentiveffekt må ikke vurderes særskilt. Lån/garanti kan gis til fordel for foretak som har et utestående tilbakebetalingskrav fra ESA. I tillegg er en stor fordel med å basere støtte på GBER avsnitt 16 er at man ikke trenger å avgjøre om den finansielle fordelen som kommer fra EIF-garantien er under så stor grad av nasjonal kontroll at den utgjør statsstøtte (og ikke støtte direkte fra EU-midler).

Bedriftsstørrelse

Risikolån kan gis til SMB eller «Small mid-caps»/SMC som er foretak som ikke er SMB og som har opptil 499 ansatte.

Vekstgaranti kan kun gis til SMB.

Maksimal støtte

De relevante GBER-bestemmelsene i avsnitt 16 setter rammer for hvor stort lånebeløpet kan være. For GBER art. 56e (10) og 56f er det slik at støtten ikke er knyttet til støtteberettigede kostnader. Maksimalstøtte beregnes per foretak (konsern) og ikke per prosjekt. Støttemottaker kan ha flere utestående lån. For vekstgaranti kan låntaker altså ha lån hos flere kommersielle banker (med avtale med oss med EIF kontra-garanti) opptil totalen på EUR 8,25 millioner. Maksimalbeløpet gjelder det til enhver tid samlede utestående lånebeløp. Dersom låntaker opprinnelig lånte det maksimalt tillatte beløpet og senere har nedbetalt lånet, kan låntaker gis nye lån opp til det maksimalt tillatte beløpet. Støtten skal imidlertid brukes til å utløse nye lån. Støtten kan ikke brukes til refinansiering av eksisterende porteføljer.

For risikolån til SMB og SMC er maksimalbeløpet 2,2 MEUR.

For risikolån til unge eller innovative SMB og innovative SMC er maksimalbeløpet 16,5 MEUR.

For risikolån til SMB og SMC med sin hovedaktivitet i det distriktspolitiske virkeområde er maksimalbeløpet 16,5 MEUR. Støtten kan ikke brukes til relokalisering av aktivitet mellom EØS-stater.

For vekstgaranti er maksimalbeløpet EUR 8,25 millioner. Banken må minst ha 20 % risikoeksponering per transaksjon. Denne eksponeringen behøver ikke være pari passu med evt. finansiering fra oss. Lån med vekstgaranti kan gis til SMB som er foretak i vanskeligheter.

Definisjoner

SMB er «ung» dersom de er ikke-noterte og har vært aktive mindre enn 10 år eller det er mindre enn 7 år siden deres første kommersielle salg jf. GBER art. 56e (10) (a) (i). SMB er også “ung” dersom de starter en ny aktivitet hvor den initielle investeringen utgjør mer enn 50 % av gjennomsnittlig årlig omsetning de foregående 5 årene, jf. GBER art. 56e (10) (a) (ii).

«Innovative bedrifter» er beskrevet i kap. 5.2.5.

«Relokalisering» er beskrevet i kap. 5.1.

Kumulasjon

Støtte gitt gjennom risikolån (GBER art. 56e (10)) og vekstgaranti (GBER art. 56f) kan gis i tillegg til støtte med identifiserbare støtteberettigede kostnader uten begrensninger.

Støtte gitt gjennom risikolån (GBER art. 56e (10)) og vekstgaranti (GBER art. 56f) kan gis i tillegg til annen støtte uten identifiserbare støtteberettigede kostnader basert på GBER art. 56e (10) og art. 56f uten begrensninger. Dette innebærer for eksempel at en SMB som er en «innovativ bedrift» og har sin hovedaktivitet i det distriktspolitiske virkeområdet kan få opp til totalt EUR 43,45 millioner i lån (EUR 2,2 millioner jf. GBER art. 56e (10) (c), EUR 16,5 millioner jf. GBER art. 56e (10) (b), EUR 16,5 millioner jf. GBER art. 56 (10) (a) og EUR 8,25 millioner jf. GBER art. 56f). Merk imidlertid at foretaket kun kan få lån opp til EUR 16,5 millioner på grunnlag av GBER Art. 56e (10) (a), denne bestemmelsen gir med andre ord ikke grunnlag for at ett og samme foretak kan få lån opp til tre ganger EUR 16,5 millioner basert på de forskjellige underkategoriene (GBER art. 56e (10) (a) (i)-(iii)).

Støtte gitt gjennom risikolån (GBER art. 56e (10)) og vekstgaranti (GBER art. 56f) kan kun gis i tillegg til annen støtte uten identifiserbare støtteberettigede kostnader basert på alle andre rettslige grunnlag (som for eksempel GBER art. 22) opp til den høyeste relevante totale finansierings-terskelen.

Overordnet

Bagatellmessig støtte er støtte av et omfang som ikke anses å påvirke konkurransen eller handelen mellom EØS-landene og defineres derfor ikke som statsstøtte etter EØS-avtalen art. 61 (1).

Støtteformål

Alle formål med visse unntak som nevnt nedenfor.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse.

Definisjon av «foretak»

Et foretak er en økonomisk enhet (virksomhet). Foretaksbegrepet omfatter i bagatellstøttesammenheng også to eller flere enheter/rettssubjekter som har en av følgende relasjoner:

a. En bedrift har et flertall av aksjene eller stemmerettighetene i et annet;

b. En bedrift har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av styremedlemmene i en annen;

c. En bedrift utøver dominerende innflytelse over en annen ifølge aksjonæravtale, vedtekter eller lignende;

d. En bedrift som er aksjonær i en annen, innehar flertallet av stemmerettighetene i den andre i henhold til aksjonæravtale.

Nevnte relasjoner vil typisk foreligge i konsernforhold.

Begrepet «ett foretak» omfatter tilfeller der en av relasjonene beskrevet ovenfor går gjennom ett eller flere rettssubjekter.

Støtteberettigede kostnader

Bagatellmessig støtte kan gis til alle typer kostnader med visse unntak som nevnt nedenfor.

Våre ordinære garantier for driftskreditt gis etter reglene for bagatellmessig støtte dersom de ikke faller innenfor regelverket for etablering og oppstart, jf. kap. 5.2.5.

Unntak

Det kan ikke gis støtte til eksport, se definisjonen av eksportstøtte i kap. 4.2. Alle eksportfremmende tiltak i tråd med GBER art. 18 (se kap. 5.2.2) og 19 (se kap. 5.2.3) kan imidlertid støttes.

Tilskudd og rentestøtte kan gis uavhengig av økonomisk stilling, dvs. selv om bedriften skulle være «i vanskeligheter».

Bagatellstøtte i form av lån og garantier kan ikke gis dersom støttemottaker er insolvent. Det kan heller ikke gis lån eller garantier til store bedrifter med dårligere kredittrating enn B- (tilsvarer vår driftsrisiko C, slik at vi ikke kan gi bagatellstøtte til store bedrifter med beregnet driftsrisiko C- og D).

Støtteintensitet

Bagatellstøtte kan i prinsippet utgjøre 100 % av de aktuelle kostnadene.

Et foretak kan motta inntil EUR 300 000 over et tidsrom på tre år (regnet fra dato til dato).

Beløpet gjelder per EØS-land og foretak (se definisjon ovenfor), f.eks. vil ett og samme konsern kunne motta EUR 300 000 i Norge og EUR 300 000 i Sverige.

Eurokursen pr. vedtaksdato skal benyttes.

All bagatellstøtte som ytes vil begrense foretakets muligheter til å få bagatellmessig støtte til et hvilket som helst nytt prosjekt i perioden. Eurokursen pr. historisk vedtaksdato skal benyttes ved beregningen. For å unngå at foretakets "kvote" etter brukes unødig bør støtte etter bagatellreglene kun gis der det aktuelle prosjektet, de aktuelle utgiftene eller søkeren er avskåret fra å kunne motta støtte etter de øvrige statsstøttereglene.

For hver ny tildeling av bagatellmessig støtte er det nødvendig å fastsette samlet bagatellmessig støtte tildelt til foretaket fra alle norske myndigheter i en rullerende 3 års-periode (dato til dato). Man skal ta hensyn til all bagatellmessig støtte som er innvilget i denne perioden uavhengig av når støtten faktisk har blitt utbetalt, med mindre støttetildelingen er annullert.

Bagatellmessig støtte kan ikke benyttes til å «toppe» annen støtte som gis under GBER-støtteordningene beskrevet i kap. 5 utover gjeldende maksimalsatser til de samme støtteberettigete kostnadene. Se mer om dette under kap. 10.

Forhold til differensiert arbeidsgiveravgift

Innenfor store deler av det distriktspolitiske virkeområdet har arbeidsgivere differensiert arbeidsgiveravgift. Dette er en regionalstøtteordning, godkjent av ESA ut 2027. I tillegg til den godkjente støtten har KDD laget en egen avgiftssone 1a der lavere arbeidsgiveravgift gis under en bagatellstøtteordning. Dette bør kundeansvarlig være klar over dersom det vurderes å gi bedrifter i disse områdene ytterligere bagatellmessig støtte. Les mer om avgiftssonene her. Følgende dokument gir en oversikt over avgiftssonene.

Forhold til landbruksmidler

Bagatellstøtte benyttes for landbruksmidler som ikke omfattes av landbruksunntaket og som ikke er notifisert/meldt til ESA.

Prosedyreregler

Før vi utbetaler støtte etter bagatellreglene, skal vi ha innhentet elektronisk erklæring fra støttemottaker om all annen bagatellmessig støtte som bedriften/konsernet har fått tilbud om de siste tre årene.

Mottaker av bagatellmessig støtte skal i tilsagnsbrevet gjøres oppmerksom på at støtten er gitt i henhold til forordning (EU) 2023/2831 og beløpet skal fremgå av tilbudsbrevet. Skjema for utfylling av tidligere tildelt bagatellstøtte skal sendes ut senest sammen med tilbudsbrevet. Særvilkår (nr. 21.1) «EØS - Bagatellmessig støtte» skal benyttes i slike saker.

All bagatellmessig støtte som tildeles fra og med 1. januar 2026 skal registreres i Støtteregisteret.