Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter (GBER art. 25)

Statsstøtteregelverket definerer FoU-stadier med utgangspunkt i aktiviteten/ kunnskapen som skal framskaffes, ikke produktet/ løsningen som blir resultatet. Innovasjon Norges innovasjonsvirkemidler finansierer primært aktiviteter som er definert som eksperimentell utvikling:

Eksperimentell utvikling omfatter erverv, kombinasjon, utforming og anvendelse av eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter med henblikk på å utvikle nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Dette kan f.eks. også omfatte aktiviteter, som er rettet mot konseptformulering, planlegging og dokumentasjon av nye produkter, prosesser eller tjenester.

Eksperimentell utvikling kan omfatte fremstilling av prototyper, demonstrasjoner, fremstilling av piloter og testing og validering av nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester i sammenhenger som er representative for de reelle driftsforhold, med det primære formål teknisk å videreutvikle produkter, prosesser eller tjenester, som endelige form. Dette kan omfatte utvikling av en kommersielt anvendelig prototype eller pilot, når dette nødvendigvis må være det endelige produkt, og såfremt den er for kostbar å fremstille til kun å bli brukt til demonstrasjons- og valideringsformål.

Det er mulig å inkludere en første industriell anvendelse av en løsning under definisjonen eksperimentell utvikling.

For å inkludere første industrielle anvendelse av løsningen som del av kostnadene i det omsøkte prosjektet må dette være nødvendig for å utvikle et nytt produkt eller en ny tjeneste med høyt forsknings- eller innovasjonsinnhold, eller introdusere en fundamentalt innovativ produksjonsprosess. De generelle kravene til FoU gjelder dersom art. 25 er støttehjemmel. 

I denne forbindelse kan «en første industriell anvendelse» tolkes som en oppskalering av et pilotanlegg, demonstrasjonsanlegg eller utstyr, og det første anlegget som dekker trinnet etter pilotlinjen, inkludert testfasen og oppskalering til serieproduksjon, men ikke masseproduksjon eller kommersielle aktiviteter. I sistnevnte fase vil FoU-arbeidet være en tilbakelagt fase og man må evt. støtte prosjektet basert på investeringsstøtteregelverket. 

Den første industrielle anvendelsen anses som ferdig når prosjektet har nådd TRL-nivå 8, det vil si at de teknologiske utfordringene er løst og kvalifisert gjennom test og demonstrasjon. Man er klar for masseproduksjon eller å ta løsningen i bruk.  Aktiviteter knyttet til den første industrielle anvendelsen kan finansieres av statsstøtte (konkret art. 25, FoU-støtte), forutsatt at dette følger av en FoU-aktivitet og den industrielle anvendelsen i seg selv inneholder en viktig, integrert FoU-komponent som må til for å sikre en vellykket gjennomføring av prosjektet. 

Bedriften som står for den første industrielle anvendelsen trenger ikke være den samme aktøren som utførte FoU-aktiviteten, så lenge bedriften får rett til å bruke resultatene av den forutgående FoU-aktiviteten, og både FoU-aktiviteten og den første industrielle anvendelsen er beskrevet i prosjektet. 

Eksperimentell utvikling omfatter ikke rutinemessige eller regelmessige endringer av eksisterende produkter, produksjonslinjer, fremstillingsmetoder, tjenester og andre igangværende arbeidsoperasjoner, selv om slike endringer kan utgjøre forbedringer.

Alminnelige oppgraderinger av eksisterende anlegg, uten en innovativ dimensjon, og utvikling av nye versjoner av eksisterende produkter kan ikke betraktes som en første industriell anvendelse.

Unntaksvis kan innovasjonsprosjekter finansiert av Innovasjon Norge også inneholde delaktiviteter som er definert som industriell forskning:

Industriell forskning er planlagt forskning eller kritisk undersøkelse med sikte på erverv av ny kunnskap og ferdigheter, som er nødvendig for å kunne utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester eller for å kunne frembringe betydelig forbedring i eksisterende produkter, prosesser og tjenester (dvs. eksperimentell utvikling). Dette innbefatter frembringelse av komponenter til komplekse systemer og kan omfatte konstruksjon av prototyper i et laboratoriemiljø eller i et miljø med simulerte kontaktflater til eksisterende systemer samt pilotlinjer, hvor det måtte være nødvendig for den industrielle forskning og særlig for validering av generisk teknologi.

Like viktig som å plassere kostnader innenfor riktig FoU-kategori (se nedenfor), er avgrensning mot prosjektkostnader som ikke er FoU. Det kan finnes alternative støttehjemler for slike kostnader, men art. 25 kan ikke benyttes.  

For at en aktivitet skal kunne aksepteres som FoU, må fem kriterier være tilfredsstilt (kriteriene er kumulative). Kriteriene gjelder for alle FoU-kategoriene (grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell utvikling). Et prosjekt som tilfredsstiller alle kriteriene kan sies å ha "FoU-høyde".

Aktiviteten må være nyskapende («novel»)

Formålet for all FoU-aktivitet er ny kunnskap eller ferdigheter. I næringslivet skal nyhetsverdien vurderes mot bransjens⁹ internasjonale kunnskapsnivå. Resultatene av FoU-prosjektet må altså være nye både på bedriftsnivå og på bransjenivå. Dette gjelder selv om et foretak ikke kjenner til den aktuelle kunnskapen, såfremt kunnskapen er åpen (dvs. at alle kan bygge på den). Hvis kunnskapen som finnes i bransjen holdes hemmelig, kan man i vurderingen av «nyskapende» nødvendigvis ikke kunne ta hensyn til kunnskapen som hemmeligholdes.  

Dersom kunnskapsfrembringelsen er rettet mot utvikling av nye produkter, tjenester eller prosesser, inngår dette i FoU som eksperimentell utvikling. Målestokken for om aktiviteten er nyskapende er ikke produktet, tjenesten eller prosessen, men kunnskapen som frembringes i forbindelse utviklingen. Hvis man f.eks. tester ut et nytt anvendelsesområde for eksisterende teknologi, frembringer man ny kunnskap. 

Merk at kunnskapen som frembringes må være relatert til en teknisk eller vitenskapelig usikkerhet. Mangel på kunnskap om f.eks. hvordan markedet vil reagere på teknologien, er ikke relevant.

Aktiviteten må være kreativ/ikke åpenbar («creative») 

Kravet innebærer at aktiviteten må være basert på originale hypoteser og konsepter. Dersom løsningen er åpenbar, er ikke kostnadene FoU. Følgelig er alle rutinemessige endringer av produkter, tjenester eller prosesser ikke FoU. I dette ligger et krav til FoU-kompetanse hos søker. Eksempelvis er dataprosessering ikke en FoU-aktivitet, men å finne en ny metode for å foreta dataprosessering, er et godt eksempel på FoU.

Aktiviteten må ha et usikkert utfall/resultat («uncertain in outcome»)

Når en FoU-aktivitet igangsettes, må det være usikkerhet med hensyn både til kostnader/tid og resultat. For eksempel vil det være høy risiko for å mislykkes med en FoU-prototype, mens man med en ikke-FoU-prototype generelt kan regne med å lykkes, f. eks. hvis prototypen utvikles for å tilfredsstille teknisk sertifisering.

Aktiviteten må være systematisk («systematic»)

Dette kriteriet innebærer at FoU er en formell aktivitet som planlegges og budsjetteres. Man må sette krav til dokumentering underveis, både med hensyn til prosessen og dens resultater. Det må også settes krav til at FoU-prosjekter har et uttalt mål, dvs. å finne en løsning på et konkret problem, og en finansieringsplan.

Aktiviteten må være overførbar og/eller reproduserbar («transferable and/or reproducible»)

Den nye kunnskapen som følger av prosjektet, må potensielt kunne overføres til andre, f.eks. gjennom salg i et marked. Dette henger sammen med at FoU handler om å øke samfunnets kunnskapsnivå generelt. I næringslivet vil nødvendigvis resultatene vanligvis hemmeligholdes og eventuelt beskyttes gjennom patentering, men det er likevel en forventning til dokumentasjon slik at overførbarhet/reproduksjon er mulig.

Med ovennevnte kriterier blir det klart at det ikke er tilstrekkelig at et produkt, en tjeneste eller en prosess i seg selv er ny for at frembringelsen er FoU. Klesmerker bruker for eksempel hvert år mye ressurser på "utvikling" av nye klær/kolleksjoner, men denne aktiviteten er verken nyskapende eller kreativ (i Frascati-manualens forstand), og den har ikke et usikkert utfall (risikoen knyttet marked, salg osv. er ikke relevant – det er aktiviteten i seg selv som må ha et usikkert utfall).