Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter (GBER art. 25)

Støtteformål

FoU med henblikk på utvikling av nye produksjonsmetoder, produkter eller tjenester. Det skilles i regelverket mellom ulike stadier av FoU. Nedenfor er disse stadiene definert​​.

Eksperimentell utvikling omfatter erverv, kombinasjon, utforming og anvendelse av eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter med henblikk på å utvikle nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Dette kan f.eks. også omfatte aktiviteter, som er rettet mot konseptformulering, planlegging og dokumentasjon av nye produkter, prosesser eller tjenester. Eksperimentell utvikling kan omfatte fremstilling av prototyper, demonstrasjoner, fremstilling av piloter og testing og validering av nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester i sammenhenger som er representative for de reelle driftsforhold, med det primære formål teknisk å videreutvikle produkter, prosesser eller tjenester, som endelige form. Dette kan omfatte utvikling av en kommersielt anvendelig prototype eller pilot, når dette nødvendigvis må være det endelige produkt, og såfremt den er for kostbar å fremstille til kun å bli brukt til demonstrasjons- og valideringsformål. Eksperimentell utvikling omfatter ikke rutinemessige eller regelmessige endringer av eksisterende produkter, produksjonslinjer, fremstillingsmetoder, tjenester og andre igangværende arbeidsoperasjoner, selv om slike endringer kan utgjøre forbedringer.

Bedriftsstørrelse

Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

Støtteberettigede kostnader

• Personalutgifter (forskere, teknikere og hjelpepersonell) i det omfang og for den tid de benyttes i FoU-prosjektet. Dersom personalkostnader godkjennes som støtteberettigede kostnader i et FoU-prosjekt og bedriften via differensiert arbeidsgiveravgift har fått støtte til personalkostnader, må støtten kumuleres.
• Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger for instrumenter og utstyr som må anskaffes, i det omfang og for den tid de benyttes til FoU-aktiviteten.
• Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger (beregnet i samsvar med god regnskapsskikk) for bygninger og areal, i det omfang og for den tid disse brukes i FoU-prosjektet. For areal er overdragelses-kostnader eller de faktiske påløpte kapitalomkostningene støtteberettigede.
• Utgifter til oppdragsforskning og kjøp eller lisensiering av kunnskap og patenter fra andre virksomheter på armlengdes avstand, samt omkostninger til konsulentbistand og tilsvarende tjenester som utelukkende anvendes til prosjektet.
• Andre nye overhead- og driftskostnader, herunder materialkostnader og kostnader til forsyninger og tilsvarende produkter som pådras direkte i tilknytning til prosjektet.​​

Unntak

FoU-prosjekt hvor tilskudd utgjør mer enn EUR 20 mill. pr. prosjekt til industriell forskning, mer enn EUR 15 mill. pr. prosjekt til eksperimentell utvikling eller mer enn EUR 7,5 mill. pr forstudie må notifiseres til ESA.​​

Støtteintensitet

Industriell forskning:           maksimal støttesats er 50 % 
Eksperimentell utvikling:     maksimal støttesats er 25 %
Forstudier:                         maksimal støttesats er 50 %

Støttesatsene kan forhøyes med 10 % for mellomstore bedrifter og 20 % for små.

Støttesatsene for industriell forskning og eksperimentell utvikling kan forhøyes ytterligere med 15 %, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

Prosjektet omfatter et «reelt samarbeid» (Samarbeidsbonus)

• mellom bedrifter, hvor minst én er en SMB, eller gjennomføres i minst to forskjellige EØS-stater (uavhengig av bedrfiftenes størrelser), og ingen av bedriftene bærer mer enn 70 % av støtteberettigede kostnader, eller
• mellom en bedrift og en eller flere forsknings- og kunnskapsformidlings-organisasjoner, hvor sistnevnte bærer minst 10 % av støtteberettigede kostnader og har rett til å offentliggjøre egne forskningsresultater.

​

Bedrifter som er registrert utenfor EØS kan ikke sies å «gjennomføre» prosjekter i EØS.

Med «reelt samarbeid» menes et samarbeid mellom to eller flere uavhengige parter. Videre må bedriftene enten 1) samarbeide for å utveksle kunnskap eller teknologi eller 2) samarbeide for å nå et felles mål på grunnlag av en arbeidsdeling, der bedriftene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. Oppdragsforskning gir ikke grunnlag for samarbeidsbonus, idet man verken utveksler kunnskap/teknologi (kjøp er ikke utveksling) eller deler prosjektrisiko.

Det er viktig å merke seg at bedriftene må ha egne FoU-kostnader i samarbeidsprosjektet, som enten kan bestå av industriell forskning eller eksperimentell utvikling (det er ikke krav om at bedriftene er på samme FoU-stadium).