• EN
  • Logg inn
  • Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter (GBER art. 25)

    Støtteformål

    FoU med henblikk på utvikling av nye produksjonsmetoder, produkter eller tjenester. Det skilles i regelverket mellom ulike stadier av FoU, og kriterier for FoU er klart definert.

     

    Relevante FoU-stadier

    Statsstøtteregelverket definerer FoU-stadier med utgangspunkt i aktiviteten/ kunnskapen som skal framskaffes, ikke produktet/ løsningen som blir resultatet. Innovasjon Norges innovasjonsvirkemidler finansierer primært aktiviteter som er definert som eksperimentell utvikling:

    Eksperimentell utvikling omfatter erverv, kombinasjon, utforming og anvendelse av eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter med henblikk på å utvikle nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Dette kan f.eks. også omfatte aktiviteter, som er rettet mot konseptformulering, planlegging og dokumentasjon av nye produkter, prosesser eller tjenester.

    Eksperimentell utvikling kan omfatte fremstilling av prototyper, demonstrasjoner, fremstilling av piloter og testing og validering av nye eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester i sammenhenger som er representative for de reelle driftsforhold, med det primære formål teknisk å videreutvikle produkter, prosesser eller tjenester, som endelige form. Dette kan omfatte utvikling av en kommersielt anvendelig prototype eller pilot, når dette nødvendigvis må være det endelige produkt, og såfremt den er for kostbar å fremstille til kun å bli brukt til demonstrasjons- og valideringsformål.

    Eksperimentell utvikling omfatter ikke rutinemessige eller regelmessige endringer av eksisterende produkter, produksjonslinjer, fremstillingsmetoder, tjenester og andre igangværende arbeidsoperasjoner, selv om slike endringer kan utgjøre forbedringer.

    Unntaksvis kan innovasjonsprosjekter finansiert av Innovasjon Norge også inneholde delaktiviteter som er definert som industriell forskning:

    Industriell forskning er planlagt forskning eller kritisk undersøkelse med sikte på erverv av ny kunnskap og ferdigheter, som er nødvendig for å kunne utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester eller for å kunne frembringe betydelig forbedring i eksisterende produkter, prosesser og tjenester (dvs. eksperimentell utvikling). Dette innbefatter frembringelse av komponenter til komplekse systemer og kan omfatte konstruksjon av prototyper i et laboratoriemiljø eller i et miljø med simulerte kontaktflater til eksisterende systemer samt pilotlinjer, hvor det måtte være nødvendig for den industrielle forskning og særlig for validering av generisk teknologi.

     

    Innholdet i FOU-begrepet: De fem kriteriene for FOU

    Like viktig som å plassere kostnader innenfor riktig FoU-kategori (se nedenfor), er avgrensning mot prosjektkostnader som ikke er FoU. Det kan finnes alternative støttehjemler for slike kostnader, men art. 25 kan ikke benyttes.  

    For at en aktivitet skal kunne aksepteres som FoU, må fem kriterier være tilfredsstilt (kriteriene er kumulative). Kriteriene gjelder for alle FoU-kategoriene (grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell utvikling). Et prosjekt som tilfredsstiller alle kriteriene kan sies å ha "FoU-høyde".

    Aktiviteten må være nyskapende («novel»)

    Formålet for all FoU-aktivitet er ny kunnskap eller ferdigheter. I næringslivet skal nyhetsverdien vurderes mot bransjens9 internasjonale kunnskapsnivå. Resultatene av FoU-prosjektet må altså være nye både på bedriftsnivå og på bransjenivå. Dette gjelder selv om et foretak ikke kjenner til den aktuelle kunnskapen, såfremt kunnskapen er åpen (dvs. at alle kan bygge på den). Hvis kunnskapen som finnes i bransjen holdes hemmelig, kan man i vurderingen av «nyskapende» nødvendigvis ikke kunne ta hensyn til kunnskapen som hemmeligholdes.  

    Dersom kunnskapsfrembringelsen er rettet mot utvikling av nye produkter, tjenester eller prosesser, inngår dette i FoU som eksperimentell utvikling. Målestokken for om aktiviteten er nyskapende er ikke produktet, tjenesten eller prosessen, men kunnskapen som frembringes i forbindelse utviklingen. Hvis man f.eks. tester ut et nytt anvendelsesområde for eksisterende teknologi, frembringer man ny kunnskap. 

    Merk at kunnskapen som frembringes må være relatert til en teknisk eller vitenskapelig usikkerhet. Mangel på kunnskap om f.eks. hvordan markedet vil reagere på teknologien, er ikke relevant.

    Aktiviteten må være kreativ/ikke åpenbar («creative») 

    Kravet innebærer at aktiviteten må være basert på originale hypoteser og konsepter. Dersom løsningen er åpenbar, er ikke kostnadene FoU. Følgelig er alle rutinemessige endringer av produkter, tjenester eller prosesser ikke FoU. I dette ligger et krav til FoU-kompetanse hos søker. Eksempelvis er dataprosessering ikke en FoU-aktivitet, men å finne en ny metode for å foreta dataprosessering, er et godt eksempel på FoU.

    Aktiviteten må ha et usikkert utfall/resultat («uncertain in outcome»)

    Når en FoU-aktivitet igangsettes, må det være usikkerhet med hensyn både til kostnader/tid og resultat. For eksempel vil det være høy risiko for å mislykkes med en FoU-prototype, mens man med en ikke-FoU-prototype generelt kan regne med å lykkes, f. eks. hvis prototypen utvikles for å tilfredsstille teknisk sertifisering.

    Aktiviteten må være systematisk («systematic»)

    Dette kriteriet innebærer at FoU er en formell aktivitet som planlegges og budsjetteres. Man må sette krav til dokumentering underveis, både med hensyn til prosessen og dens resultater. Det må også settes krav til at FoU-prosjekter har et uttalt mål, dvs. å finne en løsning på et konkret problem, og en finansieringsplan.

    Aktiviteten må være overførbar og/eller reproduserbar («transferable and/or reproducible»)

    Den nye kunnskapen som følger av prosjektet, må potensielt kunne overføres til andre, f.eks. gjennom salg i et marked. Dette henger sammen med at FoU handler om å øke samfunnets kunnskapsnivå generelt. I næringslivet vil nødvendigvis resultatene vanligvis hemmeligholdes og eventuelt beskyttes gjennom patentering, men det er likevel en forventning til dokumentasjon slik at overførbarhet/reproduksjon er mulig.

    Med ovennevnte kriterier blir det klart at det ikke er tilstrekkelig at et produkt, en tjeneste eller en prosess i seg selv er ny for at frembringelsen er FoU. Klesmerker bruker for eksempel hvert år mye ressurser på "utvikling" av nye klær/kolleksjoner, men denne aktiviteten er verken nyskapende eller kreativ (i Frascati-manualens forstand), og den har ikke et usikkert utfall (risikoen knyttet marked, salg osv. er ikke relevant – det er aktiviteten i seg selv som må ha et usikkert utfall).

     

    Bedriftsstørrelse

    Støtte kan gis til bedrifter uavhengig av størrelse.

     

    Støtteberettigede kostnader

    • Personalutgifter (forskere, teknikere og hjelpepersonell) i det omfang og for den tid de benyttes i FoU-prosjektet. Dersom personalkostnader godkjennes som støtteberettigede kostnader i et FoU-prosjekt og bedriften via differensiert arbeidsgiveravgift har fått støtte til personalkostnader, må støtten kumuleres.
    • Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger for instrumenter og utstyr som må anskaffes, i det omfang og for den tid de benyttes til FoU-aktiviteten.
    • Leiekostnader og/eller bedriftsøkonomiske avskrivninger (beregnet i samsvar med god regnskapsskikk) for bygninger og areal, i det omfang og for den tid disse brukes i FoU-prosjektet. For areal er overdragelses-kostnader eller de faktiske påløpte kapitalomkostningene støtteberettigede.
    • Utgifter til oppdragsforskning og kjøp eller lisensiering av kunnskap og patenter fra andre virksomheter på armlengdes avstand, samt omkostninger til konsulentbistand og tilsvarende tjenester som utelukkende anvendes til prosjektet.
    • Andre nye overhead- og driftskostnader, herunder materialkostnader og kostnader til forsyninger og tilsvarende produkter som pådras direkte i tilknytning til prosjektet.​​

     

    Unntak

    FoU-prosjekt hvor tilskudd utgjør mer enn EUR 20 mill. pr. prosjekt til industriell forskning, mer enn EUR 15 mill. pr. prosjekt til eksperimentell utvikling eller mer enn EUR 7,5 mill. pr forstudie må notifiseres til ESA.​​

     

    Støtteintensitet

    Industriell forskning:           maksimal støttesats er 50 % 
    Eksperimentell utvikling:     maksimal støttesats er 25 %
    Forstudier:                         maksimal støttesats er 50 %

    Støttesatsene kan forhøyes med 10 % for mellomstore bedrifter og 20 % for små.

     

    Støttesatsene for industriell forskning og eksperimentell utvikling kan forhøyes ytterligere med 15 %, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

    Prosjektet omfatter et «reelt samarbeid» (Samarbeidsbonus)

    • mellom bedrifter, hvor minst én er en SMB, eller gjennomføres i minst to forskjellige EØS-stater (uavhengig av bedrfiftenes størrelser), og ingen av bedriftene bærer mer enn 70 % av støtteberettigede kostnader, eller
    • mellom en bedrift og en eller flere forsknings- og kunnskapsformidlings-organisasjoner, hvor sistnevnte bærer minst 10 % av støtteberettigede kostnader og har rett til å offentliggjøre egne forskningsresultater.

    Bedrifter som er registrert utenfor EØS kan ikke sies å «gjennomføre» prosjekter i EØS.

    Med «reelt samarbeid» menes et samarbeid mellom to eller flere uavhengige parter. Videre må bedriftene enten 1) samarbeide for å utveksle kunnskap eller teknologi eller 2) samarbeide for å nå et felles mål på grunnlag av en arbeidsdeling, der bedriftene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. Oppdragsforskning gir ikke grunnlag for samarbeidsbonus, idet man verken utveksler kunnskap/teknologi (kjøp er ikke utveksling) eller deler prosjektrisiko.

    Det er viktig å merke seg at bedriftene må ha egne FoU-kostnader i samarbeidsprosjektet, som enten kan bestå av industriell forskning eller eksperimentell utvikling (det er ikke krav om at bedriftene er på samme FoU-stadium).