Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • Norske helseløsninger reduserer barnedødelighet i utviklingsland

    Laerdal Global Health

    Den farligste dagen i et barns liv er den dagen det blir født. Over én million barn dør hvert år innen de fyller 24 timer. Nyfødte som ikke puster legges til side. Det har lenge vært praksis på mange sykehus i Tanzania. Laerdal Global Health jobber med partnere for å redde flere nyfødte og fødende. 

    Av: Eli Bleie Munkelien, leder av Innovasjon Norge Øst-Afrika og Vidar Ellingsen, leder for Visjon 2030.

    Finansiering gjennom Visjon2030-programmet har bidratt til at flere har kunnet ta i bruk innovative treningsprodukter og medisinsk utstyr som selskapet har utviklet. Prosjektet har redusert barnedødeligheten med 40%.

    - Hvorfor forskes det ikke mer på fødsler? Den dagen en kvinne skal føde er den viktigste og farligste i en kvinnes liv, sier Hege Ersdal. Hun er lege ved Stavanger universitetssykehus, forskingsleder for global helse og professor i Simulation and Global Health. I tillegg leder hun et forskningsprosjekt på Haydom-sykehuset i Tanzania.

    Den høye mor- og barnedødeligheten i utviklingsland er noe selskapet Laerdal Global Health med sine partnere har som mål å endre. Laerdal har mottatt støtte til arbeidet fra Innovasjon Norge gjennom flere prosjekter finansiert gjennom programmet Visjon2030. Men historien starter 70 år tilbake i tid. Nordmannen Dr. Ole Halgrim Evjen Olsen bygde opp sykehuset i Tanzania på 1950 tallet, og det har vært tette bånd mellom Haydom og Norge, ikke minst innen forskning. Hit henvises pasienter fra sykehus og helsestasjoner med mindre medisinsk tilbud. Ca. fire millioner sogner til sykehuset som kun har 200 sengeplasser.

    Fra pilotering i Tanzania til skalering til hele verden basert på gode resultater

    Foto: Eli Bleie Munkelien

    I Norge er Laerdal mest kjent for Annedukken som mange kjenner fra livredningskurs. På fødestuen på Haydom- sykehuset finner vi en baby «Annedukke» med navn NeoNatalieLive, som brukes for å trene leger og jordmødre. Sykehuset er også utstyrt med en digital hjertefrekvensmåler, NeoBeat, som benyttes på nyfødte etter fødselen og en fosterlydsmonitor MOYO som brukes under fødselen. I tillegg har sykehuset en enkel ventilator som har fått navnet Upright . En tradisjonell maskeventilator kan være krevende å bruke; den inneholder 12 deler som må desinfiseres og settes sammen igjen på riktig måte. Laerdal har derfor utviklet og testet Upright som er en enklere mer funksjonell ventilator. Både NeoBeat og Upright ble utviklet og pilotert i Afrika med støtte fra Visjon2030. Begge løsningene eksporteres i dag til hele verden.

    Bruk av digitale løsninger for opplæring

    Å endre praksis, fra å legge til side babyer som ikke puster, til å foreta livreddende førstehjelp, er ikke gjort i en håndvending. Å gjennomføre kurs og opplæring, for så å sende jordmødre tilbake til helsestasjoner hvor de som oftest er den eneste ansatte helsefagarbeideren, er ikke tilstrekkelig. Mye av nybrottsarbeidet til Laerdal har vært å tenke annerledes rundt metoder for opplæring.

    Bedriften har gjennom Visjon2030 også mottatt støtte til et prosjekt for å utvikle digitale løsninger for opplæring av helsepersonell som jobber med svangerskap og fødsel. Her videreutvikles et system for å benytte datafangst fra sykehuset Haydom til kvalitetsforbedring og forbedring av opplæring.

    En suksessfaktor har vært koblingen til stiftelsen SAFER. ​SAFER er en stiftelse og et læringssenter som er opprettet i samarbeid mellom Stavanger universitetssjukehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UiS) og Laerdal Medical AS. Stiftelsen har som formål å fremme pasientsikkerhet ved å bygge opp og drive et kraftsenter for simuleringsbasert læring, undervisning, forskning og kvalitetsforbedring.

    Simuleringstrening etterspørres internasjonalt og SAFER bidrar med sin kompetanse innen digital læring og train the trainer-modellen. Som en følge av Covid, måtte det utvikles digitale løsninger for å dekke behovet for trening. Covid økte interessen og behovet for simuleringsbasert trening. Løsningen som ble utviklet gir mulighet for tettere dialog og oppfølging. Prosjektet startet ved Haydom sykehuset, og de gode erfaringene og resultatene herfra har medført at det nå gjennomføres opplæring også i India, Etiopia, Rwanda, Nepal og Kongo. Resultatene viser at modellen som ble utviklet er velegnet for skalering.

    En viktig suksessfaktor har vært fokuset på dokumentasjon. Å registrere handling og resultater, samt det å motta tilbakemelding for å bedre læringseffekten har tidligere ikke vært vanlig. Forbedret dokumentasjon har gitt muligheten til å forbedre og justere opplæringen. I tillegg sitter Haydom og Stavanger universitetssykehus på en gullgruve av data som benyttes til videre forskning. Viktigst av alt er at data benyttes aktivt på fødestuene. Deltagerne ser selv nytten av å registrere og dokumentere fremfor å vente på data i en forskningsrapport.

    Suksess måles likevel først og fremst ved at færre babyer og fødende kvinner dør. Tradisjonelt føder kun 64% med helsefaglig bistand i Tanzania. Men historier om tryggere fødsler ved Haydom har ført til at flere kvinner oppsøker sykehuset eller helsestasjoner.

    - Vi hadde som mål at hver jordmor vi trente skulle redde ett liv i året. Resultatet så langt viser at hver jordmor redder to liv. Og dette er bare starten, sier Karoline Myklebust Linde som er administrerende direktør i Laerdal Global Health.

    Støtte fra Visjon2030 og Verdensbanken bidrar til å redde mange tusen liv

    For Laerdal har finansieringen fra Visjon2030 bidratt til at flere har kunnet ta i bruk metodene og verktøyene som er utviklet.  

    - Tilskuddet har vært en bro som har gjort det mulig å ta arbeidet og resultatene videre og har bidratt til at Haydom nå har fått finansiering fra Verdensbanken, sier Karoline Myklebust Linde.

    Haydom sykehuset har sikret 50 millioner kroner fra Verdensbanken til utrulling av Safer Births prosjektet til 30 sykehus i Tanzania. Dette innebærer at innovative løsninger utviklet i prosjektet kan brukes både til livreddende behandling og simuleringstrening. Så langt i år er løsningene tatt i bruk på 12 sykehus, og det meldes om veldig gode resultater. Målet er å redusere dødelighet blant nyfødte med 50%, og for fødende kvinner med 10%. Prosjektet vil berøre en halv million fødsler i Tanzania. Gjennom kontinuerlig trening og behandling uttaler Ersdal at over 6000 liv vil reddes over tre år.

    - Mange prosjekter klarer å vise resultater i utviklings- og piloteringsfasen, men ikke når løsninger skal skaleres videre. Med Safer Births har man oppnådd gode resultater også i skaleringsfasen. Det betyr at prosjektet her har knekt en kode med simulering som metode for opplæring, fortsetter Myklebust Linde.

    Simuleringsbaserte treningsprogrammer tas i bruk for Covid-19 pasienter

    Laerdal Medical har også fått finansiering gjennom Visjon2030 for å utvikle og implementere et innovativt simuleringsbasert treningsprogram for å styrke helsesystemers kapasitet til å behandle covid-19 pasienter. Prosjektet gjennomføres i Etiopia og Tanzania.

    Kjetil Torgeirsen er leder for ekstern kursvirksomhet ved SAFER. Han har vært med å bygge opp den digitale simuleringstreningen som ble utviklet som følge av Covid og som har fått navnet SimBegin. Han forteller om et mulig paradigmeskifte som er utløst av pandemien.

    - SimBegin er et godt eksempel på pedagogisk innovasjon som er drevet av plutselige og uforutsette endringer som tvinger oss til å tenke nytt. Med Covid har digital læring tvunget seg frem sammen med forenkling. Dette har effektivisert opplæring, og vi ser absolutt muligheten for å eksportere simulering og digitale kurs til andre deler av helsesektoren, kanskje også til helt nye sektorer. Behov for trening er generisk, forteller Torgeirsen.

    - SAFER mottar nå henvendelser fra hele verden om å levere kurs. Det er fantastisk spennende, men utfordringen er at man har få sentere med nødvendig ekspertise, samtidig som behovet for denne type kurs er enormt, fortsetter Torgeirsen.

    Som en del av prosjektet bygges det kompetansesentre i Etiopia og på Haydom-sykehuset i Tanzania. For å møte etterspørselen planlegges det å bygge opp flere regionale sentere som kan levere denne typen opplæring basert på simulering.