Visjon 2030 – teknologiske løsninger og nyvinninger innen utdanning for utviklingsland

Har du en nyskapende løsning som kan løse utfordringer og styrke utdanningssektoren i utviklingsland? Visjon 2030 kan være med å finansiere prosjektet.

Publisert 17 des 2020

Søknadsfrist: 15. april 2021 kl. 12:00.

Koronapandemien rammer de mest sårbare gruppene hardest. Stengte skoler og begrensninger på fysisk samling har ført til at de fleste av verdens barn - over én milliard - i gjennomsnitt har mistet et halvt års skolegang. Det er et stort behov for nye metoder for undervisning og fjernundervisning i kombinasjon med skoleundervisning.

Visjon 2030 har som formål å få frem innovative norskbaserte løsninger som kan bidra til oppnåelse av bærekraftsmål 3 og 4. Denne utlysningen fokuserer på løsninger innenfor utdanningssektoren og bærekraftsmål 4. Vi inviterer bedrifter til å søke midler som skal avlaste risiko i utvikling, pilotering og skalering. Det legges vekt på at søkerne samarbeider med relevante partnere for å sikre god kontekstforståelse, markedskompetanse og lokal forankring i prosjektene. Partnerskapet skal bidra til å utvikle produkter og løsninger som det er behov for og som kan skaleres.

Søkekriterier

Søker må være en bedrift som er registrert i Norge
Ordningen er for både små, mellomstore og store bedrifter
Bedriften må ha evne til å gjennomføre en innovasjonsprosess og etablere løsningen i et krevende, kommersielt marked.
Prosjektet må involvere en partner som er til stede lokalt. Relevante partnere kan være FN og frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner eller andre bedrifter med lokal forankring.
Prosjektet bør ha en utviklings-/ innovasjonskomponent
Prosjektet må gjennomføres i ett eller flere av de 85 landene som mottar norsk bistand.
Vi prioriterer prosjekter som gjennomføres i ett eller flere av de 16 partnerlandene i norske utviklingspolitikk (Etiopia, Ghana, Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, Colombia, Indonesia, Myanmar, Nepal, Afghanistan, Mali, Niger, Somalia, Sør-Sudan, Palestina).

Hva kan vi finansiere?

Vi prioriterer prosjekter der digitale løsninger benyttes som en del av tjenestetilbudet, ref. Utenriksdepartementets "Digital strategi for utviklingspolitikken".

Det vil bli lagt vekt på løsninger for fjernundervisning i kombinasjon med skoleundervisning hvor tema som veiledning og oppfølging, lærerens rolle, eller bruk av digital datainnsamling/-analyse er gjenstand for innovasjon. Plattformen for fjernundervisning må ikke nødvendigvis være en teknologisk nyvinning. For å kvalifisere som et utviklingsprosjekt kan det også være innovasjon i bruken av slike plattformer og digitale data som del av en læringsprosess og i partnerskap mellom næringsliv, utdanningsfaglige miljø, sivilsamfunn og myndigheter. Tiltak bør ikke fungere som erstatning for klasseromsundervisning eller lærerkontakt, men som supplerende verktøy. Det legges vekt på følgende tematikk:

Fjernundervisning i kombinasjon med skoleundervisning
Metoder for integrert bruk av hjelpemidler i læringsprosesser for både lærere og studenter
Yrkesfaglig opplæring og oppbygging av ferdigheter som er relevante for fremtidens arbeidsmarked
Hjelpemidler/tilrettelegging for særlig sårbare grupper, blant annet barn, jenter, personer med funksjonsnedsettelse og de mest fattige
Styrket bruk av digital datainnsamling og data-analyse

Prosjektet kan også rette seg mot nødvendig infrastruktur, gjerne i samarbeid med leverandører av løsninger for å dekke overnevnte temaer. Søkerne må beskrive hvilke behov/utfordringer de innovative løsningene skal dekke.

Utvalgskriterier

Her er de viktigste punktene som må være dekket i søknaden. God refleksjon rundt disse punktene vil bli vektlagt i søknadsprosessen.

Relevans - prosjektets relevans i forhold til mål og føringer for Visjon 2030, spesielt rettet mot utdanning.
Prosjektets omfang - minimum prosjektstørrelse er NOK 1,5 million. Normal prosjektlengde er 1- 3 år. Kun kostnader påløpt etter innvilgningsdato vil bli godkjent.
Prosjektet må inneha forsknings-/ utviklingsaktiviteter for et produkt eller en tjeneste. Søker må eie eller ha disposisjonsrett over de immaterielle rettighetene.
Markedspotensial - hvilket behov hos bruker vil innovasjonsprosjektet søke å løse? Hva er markedsmulighetene for produktet/løsningen utover pilotfasen? Hvordan kan løsningen skaleres? Hvilke bruker- og samfunnseffekter vil løsningen gi?
Partner (e) - hvordan vil hver partner bidra i innovasjonsprosjektet og hvilken kompetanse og markedsstøtte kan søkerbedriften hente fra et samarbeid med partnere?
Bærekraft - i hvilken grad vil innovasjonsprosjektet påvirke miljø og samfunnsmessige forhold i markedet?
Økonomisk gjennomføringsevne - søker og partnere må synliggjøre at de har tilstrekkelige finansielle midler til å gjennomføre innovasjonsprosjektet og samtidig opprettholde daglig drift gjennom prosjektperioden og frem til markedslansering.
Fagkompetanse - søker i samarbeid med partnere må inneha relevant kompetanse til å administrere, utvikle og gjennomføre innovasjonsprosjektet.
God forretningsskikk - Innovasjon Norge skal bidra til en bærekraftig utvikling, herunder til økt samfunnsansvar. Innovasjon Norge forventer at kunder og samarbeidspartnere har retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i virksomheten. Les mer om dette på våre hjemmesider: Bærekraft og god forretningsskikk

Om samarbeidspartnere

Utviklingsland er krevende markeder der samarbeid med riktige partnere styrker forretningsmodellen og forankring i nasjonale utviklingsplaner og prioriteringer. Det er derfor vesentlig at prosjektet har relevante partnere som er godt forankret lokalt. Dette kan være FN, frivillige organisasjoner, universitetsmiljøer, utdanningsfaglig akademia og lærerutdanningsinstitusjoner eller bedrifter med lokal tilstedeværelse.

Partnere som er en del av innovasjonsprosjektet, skal delta aktivt og ha en tydelig definert rolle. Partnernes kompetanse, arbeidsinnsats og finansiering må være hensiktsmessig for prosjektet og bidra til å styrke muligheten til å ekspandere inn i et nytt marked.

Hvor mye og hvilke typer kostnader kan vi finansiere

Hvor mye støtte en bedrift kan få er avhengig av størrelsen på bedriften og prosjektet, i tillegg til prosjektets kostnadsrammer. Dette er regulert av reglene om statsstøtte i EØS-avtalen. Les mer om Finansiering av innovasjonsprosjekter og EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Det kan gis tilskudd til delvis dekning av prosjektets utviklingskostnader. Dette omfatter:

Personkostnader i forbindelse med utviklingsprosjektet.
Utgifter til instrumenter, utstyr, areal og bygninger som utelukkende og permanent blir benyttet til utviklingsprosjektet.
Utgifter til konsulenthjelp og tilsvarende tjenester som utelukkende blir benyttet i tilknytning til utviklingsprosjektet, inkludert forskningsresultat, teknisk kunnskap, patentsøknader, patenter osv. som blir kjøpt eksternt.
Administrasjonskostnader direkte knyttet til utviklingsprosjektet.
Andre driftsutgifter (for eksempel materiell, forsyninger og lignende) direkte knyttet til utviklingsprosjektet, herunder leveransen av materialer og tjenester knyttet til eventuell produksjon av prototyper og pilotanlegg.

Små og mellomstore bedrifter kan inkludere kostnader knyttet til deltakelse på relevante messer, samt investeringer i nye produksjonsmetoder og fasiliteter for å sikre kommersialisering.

Følgende artikler i EØS regelverket er spesielt relevante:

Investeringsstøtte til SMB – Artikkel 17
Støtte til konsulentbistand for SMB – Artikkel 18
Støtte til SMB til deltakelse på messer – Artikkel 19
Forskning og utviklingsstøtte – Artikkel 25

I enkelte tilfeller kan artikkel 22 (etableringsstøtte) og artikkel 28 (innovasjonsstøtte til SMBer) og reglene for bagatellmessig støtte være relevante.

Vilkår for utbetaling

Innovasjon Norge forholder seg til søker i innovasjonsprosjektet.

Tilskuddet tildeles i tråd med de til enhver tid gjeldende standardvilkår for Innovasjon Norge. Disse er spesifisert i tilbudsbrevet. 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis når vilkår for tilskudd er oppfylt og prosjektet har startet. 50 % av tilskuddet utbetales etter en avtalt milepælsplan. De resterende 20 % utbetales når prosjektet er avsluttet. Utbetaling skjer mot:

Revisorgodkjent prosjektregnskap
Dokumentasjon for at prosjektet følger forutsatt fremdriftsplan
Dokumentasjon som viser hvordan påløpte kostnader, er finansiert
Framdriftsrapport

Framdriftsrapport skal minimum inneholde:

En beskrivelse av de resultatene prosjektet har oppnådd så langt. Oversikten må:

vise leverte produkter/tjenester sammenlignet med planlagte produkter/tjenester;
vise prosjektets framdrift mot oppnåelsen av brukereffekten;
om mulig, beskrive sannsynligheten for at samfunnseffekten oppnås.

En beskrivelse og vurdering av avvikene fra siste godkjente prosjektplan.
En kort beskrivelse av risikofaktorer som har materialisert seg i prosjektet, inkludert hvordan disse har blitt håndtert i rapporteringsperioden og/eller vil bli håndtert i framtiden. Det skal alltid redegjøres for identifiserte risikofaktorer relatert til klima og miljø, likestilling, korrupsjonsbekjempelse og menneskerettigheter.

Sluttrapporten skal også inneholde et avsnitt om markedssiden og oppdaterte planer for markedslansering og skalering av produktet eller løsningen.

Søknadsfrist: 15. april 2021 kl. 12:00.