2020: Midlene er oppbrukt, det kan ikke gis nye tilsagn før i 2021.
Vi begynner å ta imot søknader for 2021 i slutten av året. Søknader som kommer inn før november blir returnert. I møtet i partnerskapet den 20 august ble prioriteringene for 2021 diskutert og det var enighet om å fortsette prioriteringen av mjølkefjøs for 15-30 kyr, frukt/grønt, generasjonsskifte og tilleggsnæringar. Endelig strategi vil bli avgjort i nytt møte i desember.
Prioriterte tiltak/områder 2019:
Distriktet, utenom sentrale områder på Jæren, skal prioriteres og 70 % av midlene skal brukes der. Dermed kan 30 % av tilskuddsmidlene brukes på Jæren.
Tradisjonelt landbruk
- Etablering og oppgradering (til løsdrift) av melkefjøs i hele fylket
- Ammekufjøs støttes ikke i andre saker enn de som søker generasjonsskiftemidler (maks godkjent kostnadsramme 1,5MNOK og under 35 år).
- Ungdyrfjøs/oppdrett av egne kalver er prioritert der hvor dette kan skje med grunnlag i gardens ressursgrunnlag
- Sau er fortsatt ute av prioriteringene men følger nasjonal policy i generasjonsskiftesaker.
- Grøntnæringen har prioritet og satsingen på frukt og bær held frem.
- Gjødsellager hele fylket med minimum 10 måneders kapasitet
- Lokale kriteriedokument knyttet til frukt og gjødsellager utgår og nasjonale retningslinjer er førende
- Generasjonsskifte
Landbruksbaserte næringer
- Matprosjekt
- Landbruksbasert reiseliv med et visst omfang og i kombinasjon med aktivitetsbaserte opplevelser
- Inn på Tunet
- Andre landbrukstilknyttede næringer.
- Landbruksprosjekt med særlig høg innovasjonsgrad
Ikke prioriterte tiltak/områder:
Tradisjonelt landbruk
- Kraftfôrkrevende produksjoner som egg, kylling og gris
- Sau- og geitehold
- Ammeku (utenom ved generasjonsskifte)
- Vedlikeholdsprosjekt – kun ved generasjonsskifte kan noe vedlikehold godtas
Landbruksbaserte næringer
- Juletreproduksjon
- Tilleggsnæringer uten eller i liten grad knyttet til gårdens ressurser
Generelt
Høyest utmåling skal melkefjøs i distriktet ha og spesielt fjøs i størrelsen 15-30 melkekyr. Viktig i alle investeringssaker er at det er godt samsvar mellom gårdens ressursgrunnlag (eid/leid) og produksjon. Nye fjøs som muliggjør utnyttelse av beiteressurser blir prioriterte. Dyrevelferd og miljømessig gevinst vektlegges ved alle søknader om investeringsstøtte.
Investeringsmidlene skal gå til prosjekt som er et større løft for søkerens gård, normalt fra 500 000 kroner i godkjente kostnader og oppover. Bønder som planlegger å hente mesteparten av inntektene fra landbruket blir prioriterte.
Tradisjonelt og landbruksbaserte næringer
Formelt kan det gis inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. På grunn av stor mengde med søknader og begrensede midler ligger utmålingsprosenten i praksis en god del lavere enn dette.
Etablert ordning knytta til driftsbygninger i tre kan får ekstra tilskudd held fram.
Prosjekt med særlig høy innovasjonsgrad kan få ekstra høy utmåling.
Etablerertilskudd (oppstart av ny virksomhet/bygdenæring)
75 % av godkjent kostnadsoverslag og inntil 300 000 kroner per fase (Ideavklarings- og etableringsfase)
Bedriftsutvikling (bygdenæring)
Individuell vurdering – ingen tak utover grensene som forskriften setter (50 %, kvinner og personer under 35 år inntil 75 % tilskudd)
Tilskudd ved generasjonsskifte (tradisjonelt landbruk og bygdenæring)
Tilskudd til generasjonsskifte (under 35 år) har en maksimal utmålingsprosent på 50 % til menn og 70 % til kvinner inntil 1 500 000 kroner i godkjente kostnader.
