Garantier

Generelt framstår garantier som en sikkerhet for at selger og kjøper oppfyller sine forpliktelser i tråd med salgsavtalen. Der eksportøren (selger) typisk er opptatt av å få betalt i tide, ønsker gjerne importør (kjøper) å sikre seg at:
 - Varene er tilgjengelig for kjøper innen en bestemt dato
 - Varene ikke har mangler
 - Varene oppfyller bestemte ytelser (funksjonsgaranti)
 - Ikke påfører importøren eller andre (tredjemann) skader

Garantibegrepet i kontraktsammenheng er mer omfattende enn bankgarantier. På engelsk brukes gjerne begrepene "guarantee" og "bond" om hverandre for bankgarantier. 

En del land og kunder krever at garantien stilles av en lokal bank. Da blir i praksis både selgers og kjøpers bank involvert, dette kalles indirekte garantier eller kontragarantier. De større forretningsbankene sitter med gjennomarbeidede tekster for de vanligste garantitypene. Det er anbefalt at eksportører setter seg inn i slike garantitekster, da det kan være med på å forenkle forhandlingene med en utelandsk kunde.

Når selger er benefisiant snakker vi om betalingsgarantier (Payment Guarantees). Det vanligste er likevel ulike typer kontraktsgarantier, der benifisiantenten er kjøper. De vanligste formene for kontraktsgarantier er:
 - Anbudsgaranti (Bid Bond eller Tender Guarantee)
 - Forskuddsgaranti (Advance Payment Guarantee)
 - Ytelsesgaranti (Performance Bond)
 - Tilbakeholdelsesgaranti (Retention Bond)
 - Garantier for produktets levetid (Warranties)

Et annet viktig skille gjelder betingelsene for utbetaling. Hovedskillet går her mellom:
 - Påkravsgarantier (On demand guarantees) - forkortet o/d garanti, og
 - Betingede garantier (Conditional  gurantees), herunder selvskyldnergarantier (Surety Bond)

Eksportordbok