Produktkrav

På europeisk nivå vil det gjelde harmoniserte krav til en rekke produkter for at de skal kunne selges på det indre marked. Norge er en del av det indre marked gjennom EØS-avtalen. Norske markedsaktører/bedrifter vil dermed ofte  stå overfor en rekke produktkrav. Kravene gjelder vanligvis uansett om produktet skal eksporteres eller selges på hjemmemarkedet. Målet med å stille slike harmionserte krav er å sikre at produkter konstrueres og bygges slik at arbeidstakere og forbrukere er vernet mot skader på liv og helse. 

Et typisk krav er at denne typen produkter skal påføres CE-merket. CE-merket er et fysisk merke som viser at ditt produkt er i samsvar med kravene i det felles tekniske regelverket for den aktuelle produktgruppen.

EØS-avtalen omfatter over 600 rettsakter som regulerer markedsadgangen for forskjellige produkter. Til tross for dette er den største delen av vareomsetningen i EØS fortsatt ikke regulert av et felles teknisk regelverk. Dette gjelder særlig ufarlige og lite risikofylte produktgrupper som f eks råvarer, halvfabrikata, klær, sko og møbler.

For produkter som ikke er regulert av et felles teknisk regelverk gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Det vil si at et produkt som er tillatt markedsført og lovlig omsatt i et EØS-land i prinsippet fritt skal kunne markedsføres i de øvrige EØS-land uten ytterligere utprøving eller kontroll. Unntak fra prinsippet om gjensidig godkjenning innen det ikke-regulerte område er imidlertid mulig. Nasjonale særregler begrunnet i bl.a. helse, miljø og sikkerhet vil ofte være tillatt, såfremt de ikke utgjør skjulte handelshindringer og forskyver konkurransen.

Det er utarbeidet et felles teknisk regelverk først og fremst for produkter som kan volde skade på helse og miljø. Eksempler på produktkategorier det stilles krav til er maskiner, elektrisk utstyr, medisinsk utstyr, kjemikalier, legemidler, lektøy og næringsmidler. For tekniske detaljer blir det i forlengelsen av hvert enkelt regelverk utarbeidet standarder. 

Det er de europeiske standardiseringsorganisasjonene (CEN, CENELEC og ETSI) som får i oppdrag av EU og EFTA å utforme de mer detaljerte tekniske spesifikasjonene i form av europeiske standarder (EN). Når standardene offentliggjøres i Europeiske Felleskapstidende får de betegnelsen harmoniserte standarder. Disse standardene er man av og til pålagt å følge etter lov, men som oftest er dette frivillig. En fullstendig oversikt over harmoniserte standarder i EU kan man finne på kommisjonens hjemmeisder. 

EØS-landene har forpliktet seg til å innføre alle nye europeiske standarder som nasjonale standarder og samtidig trekke tilbake eksisterende nasjonale standarder som kan være i konflikt med nye EN. I Norge har de europeiske standardene betegnelsen NS-EN.  Alle disse standardene er tilgjengelige for salg på standard.no.

Vil du vite mer om kravene til produktet ditt i landet du skal selge til, kan du ta kontakt med det nasjonale varekontaktpunktet (Product Contact Point). 

Kravene til produkters utforming sammensetning og innhold er beskrevet i nasjonalt regelverk, og det er derfor ingen felles produktkrav som gjelder i alle land. Disse kan gjøre det lettere å oppnå produktkrav fordi nasjonale produktkrav ofte er basert på internasjonale standarder. 

Produktkrav beskriver hvilke og hvordan sammensetning varer må ha for være lovlig omsettelige i et land.

International Organization for Standardization (ISO) lager internasjonale standarder. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder i Norge, unntatt elektro og post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO.

Enkelte standarder blir gjort bindende ved at nasjonale myndigheter refererer til dem i lover eller forskrifter. I de tilfellene der internasjonale standardene er blitt gjort bindene gjennom nasjonal rett, kan standardene det vises til brukes for å dokumentere samsvar med nasjonale krav.

Sjekk alltid om det eksisterer særskilte krav til ditt produkt. Ved usikkerhet rundt produktkrav i et marked anbefales det at eksportøren har kontakt med importøren for å tilpasse varene til landets gjeldende krav og standarder. Dette for å forsikre seg om at varene lovlig kan omsettes i importørens land.