Valutasikring

Verdien av en valuta er knyttet til tilbudet og etterspørselen av valutaen opp mot andre valutaer. Valutaspesialistene i bankene arbeider med kursklausuler, valutakonto, valutalån og terminsikring. For spørsmål om valutasikring og redusering av valutarisiko, snakk med din bank eller andre finansinstitusjoner om hvordan du løser dette på en måte som passer for din bedrift.

Her beskrives de tre mest anvendte valutasikrings metodene:

Valutakonto
Foretak med gjentagende oppgjør i utenlandsk valuta kan velge å åpne en valutakonto i norsk bank for den aktuelle valutaen. Tidspunktet for veksling til kroner for de valutastrømmene som ikke er kurssikret kan da styres. De utenlandske valutaene kan også anvendes for utbetalinger i valuta uten vekslingskostnader.

Valutalån
Ved opplåningsbehov kan et lån tas opp i eksportvalutaen, som såkalt valutalån, med en forfallsdag som faller sammen med betalingsdagen for eksportlikviditeten. Det kan imidlertid oppstå problemer om kunden ikke betaler på forfallsdagen.

Terminsikring av valuta
Terminsikring av valuta innebærer at den ene parten tar en valutarisiko. Den risikoen kan dog overlates til banken gjennom en såkalt terminforretning. Det innebærer at eksportøren på et tidlig tidspunkt fastsetter verdien i NOK av framtidige betalinger i utenlandsk valuta. Eksportøren selger sin eksportvaluta i for eksempel USD til banken på termin. Banken påtar seg da å kjøpe valuta fra eksportøren på et visst tidspunkt, som bestemmes av når betalingen fra kunden beregnes å finne sted, til en viss valutakurs, terminkursen. Terminkursen kan være høyere eller lavere enn dagskursen, avistakursen. Terminkursen gjenspeiler ikke hva banken tror kursen kommer til å være på den framtidige betalingsdagen, men styres i hovedsak av renteforskjellen mellom valutaene.

Eksportordbok