• EN
  • Logg inn
  • Forbrukerbeskyttelse

    I EU og EØS er det bare delvis felles regler for distansehandel og forbrukerbeskyttelse. Med forbrukerbeskyttelse menes både forbrukernes rettigheter ved kjøp og når det gjelder personvern.

    Nivået av forbrukerbeskyttelse kan variere i ulike EU-land, og det kommer av at mange av de direktivene i EU er minimumsdirektiver. Det betyr at de bare beskriver minstekravene som må gjennomføres.

    I flere EU-land er det derfor mange som har gitt forbrukerne sterkere rettigheter enn det som følger av minimumsdirektivene. På denne måten kan forbrukere ha ulike rettigheter ved distansehandel i forskjellige EU land. Derfor er det viktig å kjenne til hva som gjelder i hvert enkelt land, og ta hensyn til dette.

    EUs Forbrukerdirektiv

    Siden 13. juni 2014 gjelder Direktiv 2011/83/EU (Forbrukerdirektivet) i samtlige EØS land. Dette er gjennomført i norsk rett i Angrerettloven med tilhørende forskrift. Formålet med regelverket er å harmonisere og forbedre forholdene for EU-forbrukere og øke krav til hva slags informasjon en bedrift må oppgi på sine netthandelssider. Det er primært områder med angrerett, returregler og informasjonskrav på nettet som er regulert i direktivet.

    Dette direktivet er et minimums-harmoniseringsdirektiv, som betyr at de som selger varer via nettet i EU/EØS-landene må forholde seg til enkelte minimumskrav til informasjon på nettsidene, og selger kan ikke stille kortere frister til forbrukere om angrerett og retur.

    Regelverket påvirker netthandel i EØS i stor grad, og derfor bør dere som selger gå nøye igjennom kjøpsvilkårene dine for å sikre at de innfrir alle krav til informasjon og forbrukeres rettigheter i angrerettloven med tilhørende forskrifter. Nedenfor gjennomgås de viktigste krav som stilles til deg som selger varer eller tjenester til forbruker i EU/EØS.

    Minstekrav til informasjon

    Nedenfor er eksempler på informasjon som en netthandelsbedrift er pålagt å kommunisere til forbrukerne på sine nettsider både før og etter at kjøpskontrakt er inngått. Merk at eksemplene baserer seg på minimumskravene som stilles i EU-regelverket. Strengere krav til hva slags informasjon som skal oppgis på nettbutikkens webside kan forekomme både i hvert enkelt EU/EØS-land, dvs. også i Norge.

    Selger skal på en klar og forståelig måte informere forbrukeren om bl.a. følgende:

    • Selgers identitet, dvs. navn, organisasjonsnummer, adresse og e-mail adresse
    • Varens eller tjenestens vesentlige egenskaper
    • Varens eller tjenestens pris, inklusive alle skatter
    • Eventuelle leveringskostnader
    • Måte for betaling, levering eller fullførelse
    • Tiden selger forplikter seg til å levere varene eller utføre tjenesten
    • Angrerett og fremgangsmåtene for å bruke angreretten
    • At forbrukeren må bære kostnadene ved å returnere varene dersom angreretten brukes
    • Hvis det er aktuelt, avtalens løpetid og informasjon om hvordan man skal si opp avtalen
    • Hvis det er aktuelt, avtalens korteste varighet gjeldene forbrukeres forpliktelser

    Betalingsforpliktelse

    Videre er det viktig å gjøre det klart for forbrukeren at et klikk på "Finish Purchase" -knappen betyr en betalingsforpliktelse. Selgeren skal påse at forbrukeren uttrykkelig erkjenner at bestillingen medfører en forpliktelse til å betale. Utføres bestillingen ved å aktivere en knapp eller annen funksjon, skal knappen eller funksjonen være merket på en lett leselig måte med «bestilling med forpliktelse til å betale» eller tilsvarende.

    Forbrukeren må også alltid bli spurt om han godtar vilkårene for salg som selgeren presenterer på sin hjemmeside. Den enkleste måten å gjøre dette på er at kjøper krysser en boks og godtar selgerens vilkår.
    E-handelsnettsteder bør tydelig og leselig angi senest i starten av bestillingsprosessen, om det er restriksjoner på leveransen og hvilke betalingsmåter aksepteres.

    Kvittering

    Etter kjøpet skal selger på en klar og forståelig måte, og innen rimelig tid etter avtaleinngåelsen, gi forbrukeren skriftlig bekreftelse på den inngåtte avtalen. Bekreftelsen skal inneholde opplysningene ovenfor dersom disse ikke tidligere er gitt forbrukeren på et varig medium. Ofte skjer dette gjennom mail til forbrukeren.

    Leveringstid

    I Norden er normal leveringstid i praksis 1-3 dager. I resten av Europa er det normalt å regne med noen ekstra dager. I Asia har forbrukere høye krav og ønsker levering innen 24 timer. Dette stiller i sin tur høye krav til logistikk og de logistikkleverandører dere samarbeider med.
    Med mindre partene har avtalt noe annet, er selgeren i EU/EØS forpliktet til å levere varen innen 30 dager regnet fra den dagen forbrukeren plasserte ordren. Det er mulig å bli enige om en annen rimelig frist for levering. Dersom levering ikke skjer til rett tid, har forbrukeren rett til å heve kontrakten med den virkning at selger blir forpliktet til å tilbakebetale hele kjøpesummen til kjøper. Dette bør gjøres så snart som mulig, og ikke senere enn 30 dager fra den dagen selger har mottatt kjøpers oppsigelse.