Hopp til hovedinnhold

Direkte salg

Illustrasjon av direkte salg© Illustrasjon: Innovasjon Norge
Oversikten i denne delen tar for seg eksportsalg av varer, hvor eksportør og importør handler direkte – uten mellomledd. I hovedsak skiller dette seg fra tjenesteeksport, men enkelte punkter vil også være aktuelle for tjenesteeksportører.

De grunnleggende temaene

De viktigste hovedtemaene i direktesalgskontrakter er følgende:

Definisjoner

Parter

Som et minimum må både selger og kjøper kunne identifiseres. At partene i kontrakten er identifiserbare, er viktig både av hensyn til økonomisk og politisk sikkerhet.

Produkter/tjenester

Beskrivelsen må være så nøyaktig at produktene eller tjenestene kan identifiseres. Produktet skal beskrives enten i kontrakten eller i angitte vedlegg slik at produktet er tydelig spesifisert. Kan ikke produktet beskrives i en eller to setninger i kontrakten bør produktet beskrives i kontraktens vedlegg. Beskrivelsen av produktet bør være nøyaktig og teknisk, dersom produktet skal beskrives i vedlegget.

Et bidrag til å definere produktet er å oppgi de første seks sifrene i tolltariffnumrene (HS-koden). Dette nummeret er felles for de fleste land i dag.

For å unngå framtidige stridigheter om produktets kvalitet bør det vises til at produkter er i samsvar med:

  • anerkjente internasjonale standarder
  • eventuelle spesifikke nasjonale standarder i kjøperlandet

Mengde

I de fleste tilfeller kan mengdeangivelser oppgis i form av kurante måltall (antall, meter, kilo etc.). Enkelte land holder ennå på britisk-amerikanske mål (foot, pound og så videre). Felles referansemål er viktig.

Det finnes situasjoner hvor mengdemål ikke er mulig å oppgi på kontraktstidspunktet.

Da er det ofte ønskelig å angi innenfor hvilket område (range) mengden vil ligge. Noen bransjer opererer med allment aksepterte normer for «riktig mengde».

Leveringsbetingelser

Regelverket som normalt brukes til å klarlegge selgers og kjøpers leveringsforpliktelser er Incoterms – de internasjonale leveringsbetingelsene, fra International Chamber of Commerce (ICC). Den siste versjonen er fra 2020, men man kan også bruke tidligere versjoner. Incoterms-reglene definerer om det er selger eller kjøper som har risikoen og kostnadene for varene under transporten, samt ansvaret for utførsels- og innførselsformaliteter. For at Incoterms skal kunne fungere som felles tolkningsregler er det viktig at selger og kjøper:

  • bruker en leveringsbetingelse begge parter med rimelig sikkerhet kan oppfylle
  • samtidig presiserer sted for levering, tid for levering og regelverk

Eksempel: FCA, Noregsfabrikken AS, Blomsterveien 30, Drammen, Incoterms 2020.

Delivery in course of week 20, 2023.

Det er også viktig at man ikke gjør egne endringer i de Incoterms regler man henviser til. Da er det ikke lengre Incoterms regelverk man kan benytte seg av.

Handelsdokumenter

I forlengelsen av valg av leveringsbetingelser er det viktig å presisere hvilke typer handelsdokumenter det forventes at selger framskaffer. Ved 10 av de 11 leveringsbetingelsene i Incoterms 2020 skal selger framskaffe alle utførselsdokumenter. Når dette ansvaret ikke er selgers, kan det være gunstig å ha spesifisert hvilke dokumenter og når kjøper skal fremskaffe dokumentene i kontrakten. De typene «leveringsbevis» eller handelsdokumenter som kan kreves framskaffet i forbindelse med et internasjonalt varesalg er:

  • Handelsfaktura
  • Transportdokument (avhengig av transportløsning)
  • Pakkliste
  • Opprinnelsesbevis

I en del tilfeller blir det også krevet:

  • Forsikringssertifikat (ved forsendelser på leveringsbetingelsene CIF eller CIP)
  • Inspeksjonssertifikat
  • Produktsertifikat

Varer som krysser grenser må også tollklareres. Men tolldeklarasjonen som sådan er ikke et kontraktsdokument. Utover nevnte dokumentasjon er det viktig å begrense antall dokumenter mest mulig. Det er ikke praksis at slike dokumenter vises til i kontrakten. Fordelen ved å nevne dokumentene er at de kan få en viktig betydning som leveransebevis.

Publisert :
Sist oppdatert :