Veileder for produktkrav og merking

Mange produkter må oppfylle krav til form, funksjon og sammensetning for å kunne bli solgt i ulike markeder. Hvilke krav som gjelder for produktet er ikke nødvendigvis likt i alle markeder. Hvert enkelt land kan ha egne produktkrav og krav til vekt, emballasje og merking av vare eller emballasje. For enkelte produktkategorier kan det være krav både til den tekniske utformingen av et produkt og merking av produktet. Ofte er det også krav til at merking, bruksanvisninger og innholdsfortegnelser til produktet skal finnes på et eller flere språk.

Undersøk tidlig om det blir stilt krav til produktet ditt

Du må vite hvilke krav som gjelder for ditt produkt i markedet du skal selge til. Det er viktig å undersøke om det er spesielle krav til produktets form, funksjon, sammensetning eller merking allerede i en tidlig fase av produktutviklingen, slik at du kan ta hensyn til disse kravene ved utvikling og design av produktet. Et godt utgangspunkt er å ha en kontaktperson som har kunnskap om nasjonale krav, forstår språket og kan hjelpe deg med å innfri produktkrav i landet du skal eksportere til. Dette kan være en importør, distributør, lokal representant eller en agent.

Spørsmål det kan være lurt å stille

Et greit utgangspunkt kan være å stille følgende spørsmål:

• Er produktet lov å selge i det aktuelle landet?
• Finnes det krav om å følge spesielle spesifikasjoner eller standarder for produktet?
• Hvilke test- og sertifiseringsprosedyrer må i så fall til?
• Hvilke organisasjoner er teknisk og juridisk kompetent til å gjøre slike tester eller sertifiseringer?
• Hvor lang tid vil dette ta og hvor mye vil det koste?
• For hvor lang tid gjelder godkjenningen?
• Er det krav om ekstra godkjenning for eventuelle forsendelser av reservedeler? 

I hvilke situasjoner stilles det ofte krav til produkter?

Det er vanligvis produkter som blir ansett for å utgjøre en særskilt risiko knyttet til helse, miljø eller sikkerhet det blir stilt spesielle krav til. Det kan også finnes frivillige merkeordninger i et marked, for eksempel miljømerking, som det kan være et konkurransefortrinn å følge. Det kan skje at kjøper krever at du følger visse frivillige normer eller standarder i kontraktoppfyllelsen. I noen bransjer finnes det også bransjenormer hvor det er forventet at visse standarder er fulgt, selv om det ikke finnes obligatoriske krav eller regler.

Hvem er ansvarlig for å følge produktkrav?

Det er som oftest den som plasserer produktet på markedet første gang som er ansvarlig for at produktet oppfyller de krav som gjelder i markedet. Det kan også eksistere krav til andre aktører på markedet, som importør, distributør og ansvarlig representant i et marked.

Produktkrav i EU og EØS

Det er viktig å være tidlig ute med å sjekke hvilke krav som blir stilt til ditt produkt i det landet du skal selge til for å unngå forsinkelser i både salgs- og forsendingsprosessen. Du kan finne krav som gjelder for ditt produkt i et spesifikt land ved å søke opp produktets HS-kode og landet du skal selge til i EUs Access2Markets eller i vår database for eksport. HS-koden, som er det samme som tolltariffkoden, kan du finne hos Tolletaten hvis du ikke kjenner til denne fra før. Det er også lurt å ha en tett dialog med kontaktperson i landet du skal selge til, for eksempel importør, distributør eller agent, som kan hjelpe deg med å få oversikt over lokale krav og formaliteter.

Nært knyttet til produktkrav er regler for beskyttelse av ditt produkts design, varemerke eller patent, såkalte immaterielle rettigheter. Det er viktig å sjekke om du må registrere patent eller varemerke i eksportlandet du skal eksportere til, selv om du har slik beskyttelse i Norge. Det er også viktig å sjekke om dere har "freedom to operate", det vil si at du ikke krenker et beskyttet design, varemerke eller patent til andre aktører på markedet i landet du skal eksportere til. Her finner du mer informasjon om immaterielle rettigheter

De fleste produkter følger prinsippet om gjensidig godkjenning

De fleste av produktene som omsettes i EØS-markedet er ikke regulert av et felles teknisk regelverk. Dette er omtalt som de ikke-harmoniserte produktkategoriene. Dette er typisk ufarlige og lite risikofylte produktgrupper som råvarer, halvfabrikata, klær, sko og møbler. 

For produkter som ikke er regulert av et felles teknisk regelverk, gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Det vil si at et produkt som er tillatt markedsført og lovlig omsatt i et EØS-land, fritt skal kunne markedsføres og omsettes i andre EØS-land uten utprøving eller kontroll. Unntak fra prinsippet kan forekomme. Nasjonale særregler som er begrunnet i hensyn til helse, miljø og sikkerhet er tillatt, hvis de ikke utgjør skjulte handelshindringer eller vrir konkurransen til fordel for enkelte aktører. Vil du vite om det finnes nasjonale krav til produkter som ikke er omfattet av et felles EU-regelverk i landet du skal selge til, kan du ta kontakt med det nasjonale varekontaktpunktet (Product Contact Point) i landet. Du finner oversikt over nasjonale varekontaktpunkt på EU-kommisjonens nettsider.

Felles teknisk regelverk for enkelte produktkategorier

For noen produktkategorier er det utarbeidet et felles teknisk regelverk som gjelder på nasjonalt nivå for alle land i det indre markedet. Dette omtales som harmoniserte produktkategorier. Slike regelverk gjelder først og fremst for produkter som utgjør en særlig risiko for helse miljø, eller sikkerhet. De felles reglene kan handle om krav til utforming eller fremstilling, krav til merking, eller en kombinasjon av tekniske krav og krav til merking. Eksempler på produktkategorier med slike krav er maskiner, elektrisk utstyr, medisinsk utstyr, kjemikalier, legemidler, leketøy og næringsmidler. Tekniske detaljer blir ikke gitt direkte i regelverket. Regelverket kan etterleves ved å følge utdypende tekniske detaljer angitt i harmoniserte EU-standarder (omtales som EN-standarder). 
Du finner en fullstendig oversikt over harmoniserte standarder i EU på EU-kommisjonens hjemmesider. 

Alle standardene er tilgjengelige for salg på standard.no.  

Standarder kan benyttes for å innfri regelverk med krav til produkter

En standard er en felles ”oppskrift” på hvordan noe skal lages eller gjennomføres. For eksempel fører standarden for A-4 ark til at papirprodusenter over hele verden lager like store ark. Både produsenter og brukere av kopieringsmaskiner og skrivere har stor nytte av dette. Et annet eksempel er innenfor tele- og datakommunikasjon, der standarder er en grunnleggende forutsetning for at ulike systemer skal kunne kommunisere med hverandre.

Hvis det finnes frivillige eller påbudte krav til produktet, er det normalt også standarder som forklarer fremgangsmåte for å fremstille produkt slik at det blir riktig etter retningslinjer eller krav. Standard Norge gir en oversikt over alle standarder som er tilgjengelig, både for det europeiske og globale markedet. Her kan du også kjøpe tilgjengelige standarder.

Standarder er i utgangspunktet frivillige å følge, men standarder blir ofte brukt som et krav for kvalitet på produktet i avtaler og kontrakter som blir inngått. Hvis kjøper krever å få fremstilt varen etter en konkret standard, må dette bli gjort for å oppfylle kontrakten. 

I mange land og markeder stiller myndighetene rettslige krav til produkters utforming, størrelse eller virkemåte. Standarder kan i mange tilfeller følges for å dokumentere at produktet samsvarer med disse kravene. I noen markeder kan det være obligatorisk å følge en standard for å innfri produktkrav.

CE-merking

CE-merket er et symbol på at produktet ditt oppfyller angitt krav til produktet i norsk og europeisk regelverk. Et produkt med korrekt CE-merking kan du fritt selge i hele EØS-området. Ordningen gjelder for bestemte produkter. 

I hvilke land gjelder krav om CE-merking?

Kravet til CE-merking gjelder i alle EUs medlemsland, i tillegg til EØS/EFTA-landene. Siden Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, er også produkter som skal selges på det norske markedet omfattet av disse kravene. CE-merking vil ikke lenger bli godtatt i UK etter 1. januar 2022. Les mer om dette nedenfor. Det finnes også noen land utenfor EU som aksepterer CE-merkede produkter (se nedenfor), men her er det ikke et krav om å følge merkeordningen. 

Produsenten har ansvar for å CE-merke produktet

Når produsenten befinner seg utenfor EØS-området er det produsentens representant i EU eller EØS som har ansvaret, eller den som importerer varene inn til EØS-området hvis produsenten ikke har en representant i Europa. Den som er pålagt å CE-merke produktene omtales gjerne som "den ansvarlige".  CE-merket viser omverdenen at den ansvarlige har vurdert og konkludert med at produktet innfrir de tekniske kravene i CE-merkingsregelverket. Merkingen er derfor en selv-deklarering. I noen tilfeller er det likevel påkrevd å benytte seg av et teknisk kontrollorgan for å teste produktet før CE-merket kan påføres.

Hvilke språk skal produkter merkes på?

De fleste EU-land krever normalt at produkter som selges til forbruker er merket på det nasjonale språket. Det kan gjelde både innholdsfortegnelse, advarsler og bruksanvisninger. Det er ofte lurt å merke produktet på flere språk.

Frivillige merkeordninger i EU  

Det finnes frivillige merkeordninger som kan øke din konkuranseevne. Blant annet EUs offisielle økologi-merking EU Ecolabel. Merket baserer seg på de samme kravene som etter det norske Svane-merket. Stiftelsen Miljømerking kontrollerer og godkjenner bruk av EUs Ecolabel i Norge.

Gjensidige godkjenningsavtaler 

En gjensidig godkjenningsavtale (MRA - Mutual Recognition Agreement) innebærer at to land med ulike akkrediterings- eller merkeordninger anerkjenner prosedyrene for samsvarsvurdering som gjelder i avtalepartens land. Dette er for å gi enklere markedsadgang. Når EU forhandler avtaler om gjensidig godkjenning med tredjeland, blir det samtidig lagt til rette for parallelle forhandlinger mellom EØS EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge og det aktuelle tredjelandet. Dermed kan for eksempel prosedyre for samsvarsvurdering etter CE-merkingsordningen godkjennes i et land som EU har inngått en gjensidig godkjenningsavtale med i noen grad. Hvilken type produkter som er omfattet, fremgår av hver enkelt avtale.

Det finnes to hovedtyper av gjensidig godkjenningsavtaler. Den ene baserer seg på harmonisert regelverk, mens den andre baserer seg på at regelverket er ulikt hos avtalepartene. Norge har gjensidig godkjenningsavtaler basert på harmonisert regelverk med Sveits og Tyrkia. Vi har også en avtale med USA om skipsutstyr, som baserer seg på regler fra FN-organisasjonen IMO. Videre har Norge gjensidig godkjenningsavtaler basert på ikke-harmonisert regelverk med Australia, New Zealand, Canada og USA.  

Les mer om gjensidige godkjenningsavtaler på EFTAs hjemmesider. Her finner du blant annet informasjon om samsvarsvurderingsvurderingsorganer og hvilket lovverk de ulike avtalene omfatter.

Krav til ulike produktkategorier

Spesielle krav til produktinformasjon ved netthandel  

Ved markedsføring og salg over internett er det i flere land egne krav til merking av produktet og informasjon. I EØS er det for eksempel tilleggskrav om merking av energirelaterte produkter som skal energimerkes ved salg på internett. Ved salg og markedsføring av tekstilprodukter over nettet i EU eller EØS, er det også krav til informasjon om fibersammensetning og vask eller vedlikehold av produktet. Hvis det finnes produkt- eller merkekrav til produktet ved ordinært salg, er det spesielt viktig å undersøke om det i tillegg stilles er spesielle krav til merking eller informasjon ved salg på internett.

Produktkrav på globalt nivå 

Det finnes ingen felles internasjonale produktkrav som er påbudt å følge i alle land i verden. Vanligvis vil man finne produktkrav på markedsnivå, for eksempel innenfor en tollunion eller på nasjonalt nivå. Disse produktkravene er ofte basert på tekniske spesifikasjoner i internasjonale standarder. Derfor kan det å følge internasjonale standarder gjøre det lettere å oppnå samsvar med nasjonale produktkrav. På globalt nivå er det derfor i stor grad retningslinjer og standarder som du kan følge på frivillig basis for å innfri produkt- eller merkekrav på nasjonalt eller markedsnivå. Du bør undersøke om standarden er anerkjent på nasjonalt nivå av standardiseringsorganet i landet. Les mer standarder lenger opp på denne siden.

Enkelte standarder blir gjort bindende ved at nasjonale myndigheter refererer til dem i lover eller forskrifter. I de tilfellene der internasjonale standardene er blitt gjort bindene gjennom nasjonal rett, kan standardene det vises til brukes for å dokumentere samsvar med nasjonale krav.

 

Dette må du være oppmerksom på 

Det er viktig å være tidlig ute med å sjekke hvilke krav det stilles til ditt produkt i det landet du skal selge til for å unngå forsinkelser i både salgs- og forsendingsprosessen. Ved usikkerhet rundt produktkrav i et marked er det anbefalt at eksportøren har kontakt med importøren for å tilpasse varene til landets gjeldende krav og standarder. Dette for å forsikre seg om at varene lovlig kan omsettes i importørens land.

I vår database for eksport er det mulig å finne en oversikt over hva som gjelder av merkekrav og andre typer produktkrav i landet du vil eksportere til. Dette finner du ved å søke opp produktets HS-kode og velge landet du vil eksportere til. Når søket kommer opp, går du videre til "Import Formalities" og deretter "Overview of Import Procedures". Her står det noe generell info om ulike produktkategorier og lignende. Legg merke til at informasjonen ikke er veldig detaljert, og den er ikke  uttømmende på alle områder.