• EN
  • Logg inn
  • Danmark – koronasituasjonen - juli

     Katrine Bengtsson, Unsplash.com
    Katrine Bengtsson, Unsplash.com

    Danmark tar et skritt lenger ut av krisen og inn i den grønne omstillingen.

    Det er selvfølgelig for tidlig å si om en eventuell annen bølge vil ramme landet, men ved inngangen til juli er covid-19 under kontroll i Danmark. Testsentre har dukket opp over hele landet, og alle borgere kan testes for covid-19 på kort varsel. Samtidig kan borgere laste ned en smittestopp-app, slik at en eventuell ny smittekjede raskt kan spores opp.

    Med noen restriksjoner har grensene i stor grad åpnet opp igjen, og ferjene går nå regelmessig mellom Danmark og Norge. Hjelpepakkene, som ble opprettet og implementert i høy fart for å begrense de sterke konsekvensene som nedstengingen av landet medførte, er nå i gang med å bli faset ut slik at bedrifter igjen skal stå på egne bein - eller nesten på egne bein, ettersom det er innført overgangsordninger for de fleste pakkene. Nå handler det ikke lenger om bedriftenes overlevelse på kort sikt, men hva som kreves for å kickstarte økonomien på nytt.

    Hjelpemiddelet for å gjenopprette økonomien er å stimulere innenlandsk etterspørsel ved å pumpe ut likviditet til husholdninger ved å frigjøre frosne feriepenger og øke overføringsinntektene med et mindre engangsbeløp. Samtidig innføres en rekke tiltak for å støtte eksportnæringene. Et bredt flertall i Folketinget stilte seg bak avtalen om gjenoppretting av den danske økonomien, og det var en fornøyd finansminister som senere uttalte: «Med dagens avtale tar vi et viktig skritt fremover og lenger ut av krisen.»

    Pandemien har bremset den grønne omstillingen, men ikke stoppet den

    Ved utgangen av 2019 innførte Danmark en klimalov som krevde at CO2-utslippene skulle reduseres med 70 prosent innen 2030. Pandemien satte en midlertidig stopper for utviklingen av planene for å nå de ambisiøse klimamålene, men disse ble gjenopptatt så fort smitten var under kontroll.

    Den første lovforslaget handler om å bygge to 10-gigawatt energiøyer i henholdsvis Nordsjøen og Østersjøen innen 2030 som skal forsyne landet med fornybar strøm. Når danskene velger en strategi med energiøyer i stedet for flytende vind, er det knyttet til at havdypet i danske farvann er beskjedne etter norske standarder, og det er derfor en forventning om at selv om flytende vind kan være billigere å etablere, vil dette bli betraktelig oppveid av lavere driftskostnader. Innebærer dette muligheter for norsk næringsliv? Svaret er et rungende ja.

    Etter planen skal energiøyene gi fornybar strøm til produksjon av bærekraftig drivstoff. En rekke store danske selskaper på etterspørsels- og tilbudssiden av bærekraftig brensel har inngått et samarbeid med København kommune med en visjon om å utvikle et banebrytende produksjonsanlegg for hydrogen og e-drivstoff. Anlegget skal kunne levere mer enn 250 000 tonn bærekraftig drivstoff årlig til busser, lastebiler, skip og fly. I den forbindelse blir kunnskap om hydrogenproduksjon, lagring og distribusjon, samt gode løsninger for karbonfangst og lagring en viktig suksessfaktor. Her vil det være naturlig å se mot Norge.

    Se tidligere rapport fra mai 2020