Chat med oss
  • EN
  • Logg inn
  • Frankrike – koronasituasjonen - mai

     Isaiah Bekkers, Unsplash.com
    Isaiah Bekkers, Unsplash.com

    Forsiktig gjenåpning og norske lyspunkt i Frankrike.

    Koronapandemien har rammet Frankrike hardt, og landet har vært under strengt portforbud siden midten av mars. Den franske regjeringens hjelpepakke for næringslivet er imidlertid godt mottatt og Innovasjon Norges Paris-kontor går fortsatt for «full maskin». 

    Ved utgangen av april er Frankrike på tredjeplass i Europa i antall COVID-19-dødsfall etter Italia og Spania, med over 23 000 døde. Smittekurven flater langsomt ut, men helsevesenet er fortsatt under sterkt press, spesielt i Paris.  Et strengt portforbud skal løftes gradvis fra 11 mai, og skolene skal etter planen være gjenåpnet innen 25 mai. Universiteter og høyere utdanning holder stengt til over sommeren. Man belager seg samtidig på smitteverntiltak og forbud mot store forsamlinger i lang tid fremover.
     
    «Innovasjon Norge og våre kollegaer i Team Norway her i Paris har fingeren på pulsen av fransk næringsliv og jobber kontinuerlig med å bistå norske bedrifter i Frankrike gjennom krisen. Noen prosjekter er selvsagt lagt på is, men en del bedrifter, spesielt innen helse og tech, ser nå nye muligheter og økt etterspørsel. Vi vet også det kommer dager etter krisen, og da skal vi være klare», sier Innovasjon Norges direktør i Paris, Tove Eliassen.   
     
    Næringslivet rammes 
    I Frankrike som i andre land er næringslivet hardt rammet av korona-pandemien. Det anslås nå en negativ økonomisk vekst på 8 prosent for 2020, et budsjettunderskudd på 9 prosent av BNP og offentlig gjeld på 115 prosent av BNP. Turistnæring, bygg- og anlegg, industri og handel er blant næringene som rammes hardest. I begynnelsen av april hadde 95 prosent av reiselivsbedriftene permittert ansatte, og næringen beregner et tap på 40 milliarder euro for første semester (av 170 milliarder euro omsetning per år). 
     
    Norske lyspunkt
    Olje- og gassbransjen rammes hardt både som en direkte konsekvens av krisen, og indirekte gjennom svak oljepris. Samtidig har krisen gitt økt etterspørsel innen sektorer som teknologi, web og helsetech særlig, og bidratt til å forenkle godkjennings- og innkjøpsprosedyrer. Fornybar-næringen er også relativt optimistisk. Vind, hydrogen og vannkraft er prosjekter med lange løp, og bedriftene vi jobber med melder at deres fornybar-ambisjoner er uendret i det lange løp. Vi forventer at utlysningene på franske havvindkonsesjoner vil bli utsatt med minst tre måneder, men det er samtidig tydelige politiske signal om at krisetiltakene skal bidra til fortgang i det grønne skiftet.
     
    - Det blir spennende å se fremover hvordan den franske regjeringen planlegger å omsette denne ambisjonen i investeringer og rammer for fornybar-næringen, sier eksportansvarlig ved Paris-kontoret, Eli Wærum Rognerud. 
     
    Hun understreker at energiomstilling og fornybar energi, og da særlig havvind, har vært en prioritert satsning for hele Team Norway i Paris. I april ble det blant annet holdt oppstartsmøte i det fransk-norske industri-task teamet på havvind, så alt er på ingen måte svart.
     
    Hos noen franske aktører opplever vi faktisk at krisen senker terskelen for uformell kontakt. Norske aktører med interesser på det franske markedet bør altså kaste seg på telefon eller skype til sine kontakter og sikre at dialogen løper gjennom denne vanskelige tiden. Her kan også innovasjon Norge bistå med kontakt og møtebooking.
     
    Omfattende hjelpepakke
    Frankrike har satt inn en rekke statlige tiltak for å hjelpe på krisen, og en total støttepakke på 110 mrd euro til behandling i parlamentet. Pakken skal først og fremst sikre arbeidsplasser og sørge for likviditet til bedriftene, men økt støtte til helsesektoren og lavinntektshusholdninger er også viktige prioriteringer. 
     
    - Når vi snakker om utgangen på denne krisen snakker vi ikke om måneder, men om år, uttalte nylig finansminister Bruno Le Maire. Han understreket også at krisen ikke bare er av økonomisk karakter, men også medfører stor risiko for demokratiet og økte sosiale konflikter. Krisen må brukes til nytenkning rundt den økonomiske strukturen både nasjonalt og i Europa, men også i spørsmålet om klima og energiomstilling understreket Le Maire.
     
    Den økonomiske gjenoppbyggingsplanen er derfor designet rundt fire ‘søyler’, nemlig private investeringer; privat konsum; støtte til særlig hardt rammede bransjer, men også styrket europeisk samarbeid.