• EN
  • Logg inn
  • Indonesia – koronasituasjonen

    De viktigste sektorene i Indonesia for norsk industri er akvakultur og fiskeri, fornybar energi, olje og gass, og forsvar. Den største utfordringen som blir rapportert fra norske selskaper er tilgangen til indonesiske partnere og kunder.

    De viktigste sektorene i Indonesia for norsk industri er akvakultur og fiskeri, fornybar energi, olje og gass, og forsvar. I tillegg ser vi et stort markedspotensial innen avfallshåndtering (herunder marin forsøpling), FinTech og HealthTech.

    I sammendraget vil vi beskrive hva som er generisk relatert til Covid-19 situasjonen for de fleste vertikaler / sektorer som opererer i Indonesia basert på samtaler med representative selskaper i samarbeid med handelskammerne som dekker Indonesia. For ytterligere og sektorspesifikk informasjon, ta kontakt med kontoret i Indonesia.

    Sammendrag

    Indonesia har gjennom to måneder forsøkt å balansere på en knivsegg mellom økonomiske hensyn og hensyn til folks helse. Frem til fredag 24. april så har de fleste restriksjoner vært fremstilt som sterke anmodninger om å holde seg hjemme, men fredag 24. april ble det innført reiseforbud på tvers av hele Indonesia frem til 1. juni. Det betyr at persontransport med fly, ferge, tog og buss på tvers av Indonesia er innstilt og forbudt. Det er også innført politi og militærkontroll ved alle utfartsveier ut av de store byene. Det er fortsatt litt uklart om dette forbudet omfatter internasjonal ferge og flytrafikk. Inntil videre ser det ut som det fortsatt er noe flytransport, men allerede før dette forbudet ble innført var det innført reiseforbud til Indonesia for alle praktiske formål med enkeltunntak som for diplomater og flybesetninger.

    Siden midten av mars har Jakarta oppfordret til hjemmekontor for alle som kan. Alle kjøpesenter i Jakarta er nå stengt og det er nå innført tiltak for sosialdistansering (PSBB) i de fleste store byene, inkludert Jakarta. Det er per definisjon ingen lockdown i Indonesia og hver enkelt by må søke sentral myndighetene om å få innføre strengere tiltak enn de nasjonale tiltakene. PSBB for Jakarta sin del vil foreløpig vare frem til 22. mai. Sosialdistansering overhodes dessverre i liten grad mange steder i Indonesia og Jakarta.

    Innsatsfaktorer

    Den største utfordringen som blir rapportert fra norske selskaper er tilgangen til indonesiske partnere og kunder da indonesere er særs uvant med å jobbe hjemmefra, samtidig som det er mange som ikke har hjem som er tilpasset å kunne jobbe hjemmefra. Dette påvirker også mulighetene for å få nye kunder. De svært begrensede hjemmekontor mulighetene for indonesiske ansatte påvirker selvfølgelig selskapenes effektivitet og norsk selskap med mange ansatte som jobber fra hjemmekontor merker dette.

    Generelt har selskapene fortsatt som vanlig, men enkelte unntak. Dette vil vi nok se en endring på i de kommende ukene da all persontransport internt i Indonesia er stoppet opp og innreiseforbud for utlendinger. Innreiseforbudet påvirker spesielt konsulentselskapene som ikke kan sende sine eksperter til avdelingene og prosjektene i Indonesia.

    Redusert etterspørsel

    Få selskaper melder fra om redusert etterspørsel med noen unntak for selskap som selger til det lavere inntektssegmentet. Det gjelder spesielt maling og gjødsel til småskala bønder. Det rapporteres en liten nedgang i etterspørsel med en forventning om en stor nedgang om dette vedvarer over flere måneder. Enn så lenge ser det ut som Indonesia ikke kommer til å innføre generell lockdown.

    Økonomiske utfordringer

    Fremtidige prosjekter i Indonesia settes på hold, noen frivillig andre tvungne på grunn av manglende likviditet hos kjøper i Indonesia, men ingen har måttet ty til permitteringer av lokalt ansatte i Indonesia per i dag. Noen selskaper har foretatt permitteringer i Norge, men det er generelt for hele bedriften og ikke relatert til driften i Indonesia. Utsettelser fører til bekymring om at dette kan påvirke eksportfinansieringen.  

    Transport / logistikk

    Det har vist seg å være vanskelig å få inn ekspertise fra hovedkontoret i Norge i tiden frem til grensene ble stengt og etter at grensen ble stengt har dette blitt nærmest umulig. Større enheter som båt og fly er vanskelig å få ut igjen fra Indonesia om de har vært i landet for reparasjon/vedlikehold. Det skal fortsatt være fri flyt av varer inn til Indonesia og rundt i landet, med enkelte unntak for medisinsk verneutstyr o.l. Det er rykter om opportunistiske tollere som ser sitt snitt til å tjene noen ekstra kroner i denne krisen, slik at tollklarering kan bli forsinket.

    Valutasvingninger

    Valutasvingninger har stort sett ikke påvirket norske selskaper negativt. Mange handler allerede i USD eller lokalvaluta slik at de ikke er avhengig av vekslingskurs. De som produserer i Norge, ser dette som en fordel og en mulighet. Noen sikrer nå kontraktene frem i tid. Vekslingskursen mellom IDR og NOK er omtrent som normalt, noe svekket for NOK sin del.

    Konkurransehemmende tiltak

    Det er noen nye reguleringer som kan påvirke norske og utenlandske bedrifter på lang sikt. Det er en ny regulering som gir skatteinsentiver som har ekskludert enkelte norske selskaper innen rådgivning. Det er også utarbeidet en liste over 735 anerkjente selskaper (alle indonesiske) som prioritert i import/eksport sammenheng. Det er også gitt lettelser i betalingsbetingelsene for småskala bønder og andre mikrobedrifter, som på sikt kan påvirke pengeinnkreving inne oppdrettsnæringen og gårdsbruk.

    Det er også en tendens til at enkelte ledende personer utnytter situasjonen til å få igjennom nye reguleringer, mens resten er opptatt av pandemien. Dette er nesten utelukkende endringer som tilgodeser indonesiske konglomerater og statseide selskaper. Den langsiktige effekten av dette er vanskelig å spå.

    Støtte fra norske myndigheter eller Team Norway

    De fleste selskapene sier de er veldig fornøyde med tjenestene de får fra Innovasjon Norge og ambassaden og vet godt hvor de skal henvende seg om de trenger bistand. Noen selskaper ønsker mer løpende oppdateringer på markedssituasjonen og COVID-19 utviklingen i Indonesia. Sist, men ikke minst, er det et ønske om utvidede kredittordninger, norske så vel som europeiske, til gode markedsmessige betingelser.

    Fortsatt støtte til å få kontakt med myndighetspersoner er særs viktig i disse tider med utbredt bruk av hjemmekontor. Det viser seg at det er mye større sjanse for at indonesiske aktører svarer på en henvendelse fra det offisielle Norge enn fra enkeltselskaper.