• EN
  • Logg inn
  • Japan - koronasituasjonen - juli

     Steven Su, Unaplash.com
    Steven Su, Unaplash.com

    Fortsatt utfordrende koronasituasjon, men betydelige muligheter for maritim næring i Japan.

    Japan fortsetter å takle koronakrisen på en relativt god måte. I internasjonal sammenheng er smitteratene i Japan lave, også sammenlignet med for eksempel Norge. Krisen er likevel på ingen måte over, og både publikum og myndigheter er svært opptatt av at anbefalinger om smittevern overholdes. Selv om landet åpnet opp igjen mot slutten av mai opprettholdes strenge innreiserestriksjoner. I praksis er det innreiseforbud for alle bortsett fra japanske statsborgere. Dette fører til betydelige utfordringer, spesielt for utenlandske selskaper.

    Muligheter innen maritim næring

    Norsk maritim næring har en lang historie i Japan. Norske redere fraktet kull mellom Japan og Kina allerede på slutten av 1800-tallet, og det norsk-japanske maritime samarbeidet var en viktig årsak til at Japan var blant de første landene som anerkjente Norges uavhengighet i 1905.

    I dag utgjør shipping og den maritime leverandørnæringen den desidert største gruppen av norske selskaper i Japan. I 2011 signerte Norge og Japan en samarbeidsavtale der utvikling og kommersialisering av bærekraftige løsninger i maritim sektor står sentralt. Vi ser store muligheter i denne næringen, og har fra norsk side tatt initiativ til å etablere et større prosjekt som vi har kalt Sustainable Ocean Technologies.

    Innovasjonstakten i den maritime leverandørindustrien i Norge er høy, og det er stor interesse for nye norske løsninger også i Japan. Dette gjelder spesielt innen digitalisering og autonome operasjoner i havrommet, samt grønne, CO2-reduserende løsninger. Bruk av bærekraftige energibærere som batterier, hydrogen, ammoniakk og hybridløsninger står også høyt på agendaen. På disse områdene ligger Norge langt fremme, og i noen tilfeller langt foran den teknologiske supermakten Japan.

    Vi har de siste ukene snakket med flere norske og japanske maritime selskaper. Et tema som går igjen i Japan er det som beskrives som en gryende, dobbel alderskrise i nærskipsfarten. Øystaten Japan er verdens 3. største økonomi, og nærskipsfarten står for 44 prosent av innenriks varetransport. Av de 5 700 fartøyene som håndterer dette transportbehovet regner man med at over 70 prosent er gamle og utdaterte. Behovet for flåtefornyelse er enormt.

    Teknologiske veivalg

    I tillegg ser japanske aktører med bekymring på aldersfordelingen blant mannskapene. Over 50 prosent av sjøfolkene er nå over 50 år, og man sliter med rekrutteringen. Japan har negativ befolkningsvekst, og tilgangen på yngre krefter er begrenset både på land og sjø. Vi forventer stort fokus på autonome løsninger som vil redusere behovet for mannskaper, og vi ser stor interesse fra japanske aktører for norske autonome skipsdemonstrasjons-prosjekter som Yara Birkeland. Nippon Foundation, som fungerer som en bro mellom japanske myndigheter og næringslivet, annonserte nettopp tildeling av tilskudd til japanske konsortier som skal jobbe frem autonome maritime løsninger.

    Aldersfordelingen av flåten peker i retning av en betydelig mengde nybygg de neste årene. De forstående teknologivalgene vil være avgjørende for neste generasjons kystgående skip. Her tror vi norsk leverandørindustri kan levere attraktive, bærekraftige løsninger.

    Høy anseelse av norsk maritim næring

    Japanere med innsikt i norsk maritim næring ser med misunnelse på hvilken rolle denne næringen spiller i Norge. Bransjen klarer å tiltrekke seg unge talenter med kompetanse innenfor IT og bærekraftige løsninger fordi maritim sektor i Norge har høy prestisje og stor innovasjonstakt. Det bidrar til betydelig konkurransekraft for den maritime klyngen i Norge. Dette blir lagt merke til, også i høyteknologilandet Japan hvor mange andre næringer, som for eksempel robotprodusenter eller bilindustrien, konkurrerer om de samme talentene.

    Muligheter for samarbeid

    I Japan er det tettere bånd mellom universiteter og private selskaper enn i Norge, og forskere fungerer i større grad som døråpnere til privat næringsliv. I prosjektet vårt har invitert inn forskere fra begge land som jobber med både teknologiske og regulatoriske problemstillinger. For at autonome løsninger skal kunne skaleres i denne næringen må det etableres globale, regulatoriske rammeverk og tekniske standarder i samarbeid med oppdragsgivere og sluttbrukere i den maritime næringen. Mange land må samarbeide for å få dette til, og vi har en lang vei å gå. Kan det være at et norsk-japansk samarbeid kan bidra til å sette både fart og retning på dette arbeidet?

    Se tidligere rapport fra juni 2020

    Se tidligere rapport fra mai 2020