• EN
  • Logg inn
  • Kina - koronasituasjonen - juli

     Zhang Kaivy, Unsplash.com
    Zhang Kaivy, Unsplash.com

    Det kinesiske markedet er på vei tilbake – med fortsatt usikkerhet.

    Etter optimistiske toner som følge av en lengre periode med få nye tilfeller av covid-19, opplevde Kina et tilbakeslag i løpet av de siste par ukene i juni, inkludert et nytt større virusutbrudd i Beijing. 

    Ved nye smittetilfeller iverksettes omfattende sporing og massetesting. Utbruddet i Beijing førte til at skolene på nytt er stengt og flere boligkomplekser er isolert. Import og omsetning av laks fra Norge og andre land er også rammet, siden et av de største distribusjonsmarkedene for sjømat og andre matvarer i Beijing ble utpekt som episenter for utbruddet.

    Med de nye restriksjonene har forventninger om en snarlig normalisering av kinesisk økonomi og samfunnsliv fått et skudd for baugen. Likevel kan det slås fast at situasjonen framstår som bedre og under større kontroll enn i mange andre land.

    Det anslås at kinesisk industriproduksjon opererer på 90 prosent av normalkapasitet. Dagliglivet er også tilbake i gjenge, om enn med restriksjoner i ulike former, som sosial distansering og reiserestriksjoner inn og ut av landet.

    Gjenoppstartingen av økonomien var i de tidligere fasene drevet av de store selskapene, mens små- og mellomstore bedrifter gjenåpnet i et saktere tempo. Dette synes nå å jevne seg noe ut. Industriell aktivitet har forbedret seg raskere enn konsum, drevet av investeringer i eiendomssektoren og infrastruktur, mens tjenestesektoren sliter med å komme tilbake til normalt nivå.

    Norske bedrifter og markedsmuligheter

    Norske bedrifter i Kina har i hovedsak klart seg godt gjennom pandemien, men det varierer også litt. Selskaper med virksomhet rettet direkte mot det det kinesiske markedet ser ut til å klare seg bedre enn selskaper som leverer varer og tjenester til store globale verdikjeder.

    Hovedutfordringene akkurat nå ligger i visum- og reiserestriksjoner, både mellom Norge og Kina, men også globalt. Det får konsekvenser for drift og leveranser for de som er avhengige av å ha nøkkelpersoner til stede. Det forventes at det fortsatt vil ta noe tid før reiser til og fra Kina går som normalt. Til tross for denne begrensningen, er tiden absolutt inne for å ta en posisjon i et marked som alltid ser etter nye produkter og løsninger.

    Kinesiske myndigheter holder stø kurs på sentrale mål for klima og miljø, helse- og velferd, omstilling av produksjon, infrastruktur og langsiktig utvikling av økonomien. At Kina nå ikke setter et måltall for vekst i brutto nasjonalprodukt i 2020 betyr ikke at de ikke har ambisjoner om vekst, men at det vil fokuseres på andre sentrale mål for å oppnå ønsket vekst.

    E-plattformer

    Kina ligger i tet på netthandel og kommunikasjon via digitale kanaler. «Alt» skjer via mobiltelefonen. Korona-nedstenging av samfunnet har bidratt til å styrke varehandelen på nett, som hittil i år har økt med om lag 20 prosent. Dette er gode nyheter for selskaper som retter seg inn mot netthandel direkte mot forbruker. 25 prosent av vareomsetningen skjer nå på nett, og vi ser spesielt god vekst i segmentene mat, personlig velvære, helserelaterte produkter knyttet til kosthold og utstyr samt interiør og møbler.

    Gjennom såkalt cross-border e-commerce – internasjonal netthandel – kan norske bedrifter selge direkte til kinesiske forbrukere uten å være etablert i Kina med eget selskap. Dette kan være en god start for selskaper som ønsker å teste ut produkter i markedet. Kinesiske plattformer gir ofte et større nedslagsfelt og bedre markedsføring og distribusjon, men krever samtidig mer ressurser og langsiktig satsning. For å lykkes må salg og markedsføring uansett tilpasses et kinesisk publikum.

    Helse- og velferdsteknologi

    Innen helse- og velferdsteknologi kan norske bedrifter bidra på flere områder. Det finnes nisjer innen kreftbehandling, in vitro-diagnostisk utstyr, sensorteknologi, kunstig intelligens, maskinlæring og utvikling av vaksiner. Offentlige helsetjenester er preget av lite effektiv bruk av personalressurser og utstyr. Mye foregår fortsatt på papirskjemaer og ved personlig fremmøte. Norske selskaper kan bidra med kompetanse og løsninger innen digital offentlig forvaltning, men dette må skje i samarbeid med store kinesiske aktører for å lykkes. Både skalering samt det å få innpass i et land med andre tradisjoner i pasientbehandling og i forholdet mellom private og offentlige institusjoner kan være utfordrende.

    Miljøteknologi

    Kina iverksetter tiltak på mange områder der norsk miljøteknologi har relevante løsninger. Rensing av avfallsvann fra husholdninger og industri, avfallshåndtering samt overvåking og bedre forvaltning av naturområder er eksempler der norske bedrifter allerede er i markedet eller har gode muligheter for å lykkes. Det finnes støtteordninger for utvikling av løsninger, ofte på provinsnivå. Innovasjon Norge har blant annet et samarbeid med provinsen Jiangsu der norske og kinesiske bedrifter får økonomisk støtte og hjelp til å utvikle prosjekter.

    Sjømat og havbruk

    Norsk sjømatnæring hadde en formidabel vekst i eksporten til Kina i 2019. Eksporten har imidlertid falt de første månedene av 2020 og ikke minst i de siste ukene for laksens del.

    Det er gode muligheter for eksport av marine biprodukter, nye arter og kosttilskuddsprodukter av protein, peptider og omega-3. Nylig ble det åpnet for norsk import av fiskemel og fiskeolje til dyrefôr til Kina, noe som gir interessante muligheter framover.

    Se tidligere rapport fra juni 2020

    Se tidligere rapport fra mai 2020