• EN
  • Logg inn
  • Russland – koronasituasjonen - juli

     Evgeniy Shevlyakov
    Evgeniy Shevlyakov

    Langsom og forsiktig gjenåpning som følge av høye smittetall.

    Russland ligger nå på tredjeplass globalt i antall bekreftede koronasyke. Per 26. juni var det registrert 620 794 smittede i hele landet. De aller fleste tilfellene er oppdaget i Moskva (218 604 smittede per 26. juni), noe som gjør hovedstaden til episenteret for epidemien i Russland. På landsbasis er det registrert totalt 8 781 dødsfall, og 384 152 pasienter har blitt friske.

    Selvisoleringsregimet «fri fra arbeidet med lønn» for alle landets borgere ble avsluttet fra og med 12. mai. Overgangen fra korona-begrensninger og isolasjon vil imidlertid ikke skje øyeblikkelig, men i form av en tre-stegs-plan for gradvis gjenåpning hvor regionale ledere skal fatte beslutninger basert på lokale forhold. Portforbudet i Moskva, som opprinnelig var gjeldende til 12. mai, ble forlenget til 9. juni. Samtidig ble det fra 12. mai obligatorisk å bruke ansiktsmaske og hansker på alle offentlige steder og ved kollektiv transport, også i drosje.

    Russland åpner grensene delvis. Innbyggere tillates å reise utenlands hvis formålet er arbeid, utdanning, medisinsk behandling eller omsorg for nære pårørende. Utenlandske statsborgere kan også reise til Russland for å søke medisinsk behandling eller yte omsorg for nære familiemedlemmer.

    Regjeringen har allerede bevilget nærmere EUR 3,8 milliarder til krisetiltak i form av tre støttepakker. Pakkene skal først og fremst sikre arbeidsplasser, støtte små- og mellomstore bedrifter og familier med barn. I tillegg er det utarbeidet en liste over spesielt viktige selskaper og målrettede tiltak innenfor hver sektor.

    President Vladimir Putin kunngjorde den 23. juni nye økonomiske og sosiale tiltak for å dempe virkningene av covid-19-utbruddet. I krisepakken foreslo han blant annet å:

    • Øke merverdiavgiften fra 13 prosent til 15 prosent for de som tjener mer enn NOK 700 000 (5 millioner rubler) årlig.
    • Bevilge ytterligere om lag NOK 14 milliarder (100 milliarder rubler) til gunstige lånebetingelser på 2 prosent rente til selskaper som forplikter seg til å beholde eksisterende arbeidsplasser i koronakrisen.
    • Redusere skatt av overskuddet i IT-selskaper fra 20 prosent til 3 prosent på ubestemt tid, og redusere forsikringspremier fra 14 prosent til 7,6 prosent.
    • Innføre skattereform for kontrollerte utenlandske selskaper i Russland.

    Tilgang til innsatsfaktorer, som råmaterialer og arbeidskraft

    En undersøkelse utført av AEB viser de økonomiske konsekvensene av nedstengningen i Russland siden 31. mars:

    • 23 prosent av selskapene i undersøkelsen har opplevd overveldende utfordringer og har redusert forretningsaktivitet med mer enn 50 prosent (f.eks. hoteller).
    • 46 prosent meldte om inntil 25 prosent reduksjon i forretningsaktivitet.
    • 24 prosent av de spurte har ikke merket noen endringer.
    • 7 prosent melder om økt aktivitet. Noen selskaper har signert nye kontrakter.
    • 74 prosent prøver å beholde arbeidsplasser så langt, og noen har til og med leid inn nye ansatte.
    • 17 prosent har måttet permittere ansatte eller redusere antall arbeidsdager.
    • 9 prosent har måttet si opp ansatte eller vil måtte gjøre det om kort tid.

    Koronakrisen har ført til at antall arbeidsledige i april 2020 økte med 23 prosent sammenlignet med mars 2020. Arbeidsministeriet anslår at antallet arbeidsledige i Russland kan nå seks millioner mennesker som følge av koronakrisen. Eksperter anslår imidlertid tallet til å bli høyere og opp mot ti millioner.

    Endringer i etterspørsel

    Ifølge en ROMIR-undersøkelse har rundt 50 prosent av russerne endret ferieplanene sine. Statsminister Misjustin har også sagt at russere bør unngå utenlandsreiser i sommer.

    Flere restaurantkjeder har kunngjort at de ville stenge flere spisesteder som følge av karanteneregimet. Det samme gjelder motebutikker. Operatørene spår en prisvekst på teletjenester. Bilsalget i landet har stupt med 64 prosent.

    Finansielle utfordringer

    Det er økt bekymring for de økonomiske følgene av koronapandemien, det gjelder både personlig økonomi og de langsiktige økonomiske konsekvensene for russisk økonomi. Det snakkes om at man potensielt er vitne til den største økonomiske krisen i landet på 20 år. En dobbel krise med økonomisk «lockdown» grunnet covid-19, sammenholdt med kraftig fall i oljeprisen.

    Valutasvingninger

    Den russiske økonomien har blitt sterk påvirket av oljepriskrigen med Saudi-Arabia og koronapandemien. Kombinasjonen av disse to faktorene har resultert i kraftig rubelfall og skapt stor volatilitet i det russiske aksjemarkedet, som nå viser et fall på 20 prosent sammenlignet med begynnelsen av 2020.

    Transport og logistikk

    Det er lagt restriksjoner på trafikk over nasjonale grenser, som sjekkpunkter for kjøretøy, jernbane og fotgjengere samt landets maritime grenser. Men det gis flere unntak, blant annet for diplomater og for nødvendig varetransport.

    De fleste russiske regioner vil kunne begynne å ta imot turister fra andre deler av landet fra og med 1. juli. Russland planlegger å gjenoppta internasjonale flyreiser fra 15. juli.

    Norske selskaper i Russland

    I hovedsak er det nok samme problemer for norske selskaper i Russland som for «alle» industrialiserte land. Men med de begrensingene som nå gjelder er det et stort problem å få kvalifiserte utenlandske spesialister inn i Russland. Dette kan bli kritisk for gjennomføringen av deler av kontrakter, der arbeidsomfanget er såpass spesielt at det rett og slett ikke finnes folk i Russland med kompetanse på akkurat den typen jobber med den typen utstyr som det er snakk om.

    Mulighetsområder for norske selskaper

    Maritim næring
    Den største vanskeligheten nå gjelder personell. Utenlandsk kvalifisert personell, som ingeniører og tekniske spesialister nødvendige for igangkjøringsarbeid, får ikke komme inn i landet. Dette medfører forsinkelser ved byggearbeid og koster selskaper penger.

    Fiskefartøyer har fortsatt lov til å gå til sjøen, og havnene er åpnet for fiskeleveranser.

    Skipsbyggerier som står på listen over selskaper som er avgjørende for russisk økonomi samt verft med militære fartøy fortsetter å jobbe. Alle regioner har rett til å bestemme selv hvilke selskaper som er mest viktige.

    Akvakultur
    Næringsaktivitet knyttet til akvakultur ble ikke skadet mye av korona-situasjonen. Løpende virksomheter er i gang. Investeringer i nye fiskeanlegg kan bli utsatt.

    Norske leverandører av utstyr, fôr og smolt til Russland velger å benytte seg av fjernsalg-styring. Lastebiler kan fortsatt krysse grenser.

    Luftfart
    Luftfartssektoren i Russland stagnerer nå. De største flyprodusentene har redusert flyproduksjonen, og flyselskapene har stanset innkjøp av nye fly. Mer enn halvparten av passasjeromsetningen i landet er internasjonal trafikk. Korona-krisen har ført til at Russland har stanset alle internasjonale flyvninger med unntak av fly for utlendinger med returbehov. Dette førte til en stor nedgang av passasjertrafikken på nesten 95 prosent i de første tre ukene i april.

    Reiseliv
    Reiselivsmarkedet ligger helt nede. Det er ingen reiser for øyeblikket. Det er utfordrende å gi forutsigbarhet i den stadig skiftende situasjonen. Men det er håp om at det innenlandske turistmarkedet kan gjenåpnes i juli-august og at reiselivet kan komme på fote igjen til høsten når grensene blir åpnet.

    Se tidligere rapport fra juni 2020

    Se tidligere rapport fra mai 2020