• EN
  • Logg inn
  • Singapore – koronasituasjonen

     Hu Chen, Unsplash.com
    Hu Chen, Unsplash.com

    Norske aktører i Singapore har opplevd en skarp nedgang i etterspørsel i et uoversiktlig marked. Norske utstyrsleverandører opplever for eksempel motvilje til å inngå nye kontrakter. Teknologisektoren har gjort det relativt bedre enn andre sektorer.

    I begynnelsen hadde myndighetene god kontroll, og var tidlig ute med å etablere en krisestab på ministernivå. Det ble innført et omfattende test- og sporingsregime. Fra det første tilfellet ble registrert 24. januar og frem til 3. april hadde Singapore registrert totalt 963 tilfeller. Offentlige og private aktører ble oppfordret til å legge om til hjemmekontor der det var mulig, men ellers fungerte økonomien relativt normalt med åpne butikker, restauranter og kontorer.

    De siste ukene har dette bildet endret seg dramatisk. Landet opplever en voldsom økning i antall tilfeller hver dag, og har nå registrert ca. 15 000 smittede totalt. Årsaken til dette er sammensatt. Flere singaporere i utlandet har fulgt myndighetenes oppfordring om å returnere til Singapore. En del av disse har kommet hjem fra USA og Europa med smitte. I tillegg har covid-19 kommet til en del av landets boenheter for fremmedarbeidere. Her bor arbeiderne i brakker med 12–20 personer per rom. Viruset har derfor enkelt kunne spre seg til store deler av denne befolkningen. 7. april skrudde derfor myndighetene av hovedbryteren, noe som innebærer stenging av kontorer, butikker, restauranter og idrettsanlegg samt krav om bruk av maske utendørs og strenge krav til «social distancing» – i første omgang frem til 5. mai, men i ettertid vedtatt frem til 1. juni.

    De økonomiske konsekvensene av krisen vil treffe Singapores økonomi hardt. Myndighetene har bestemt seg for å trekke på kapitalreservene, og har til sammen lansert tre krisepakker for å støtte næringslivet til en samlet verdi av NOK 445 milliarder (12 prosent av BNP). Tiltakene inkluderer lønnssubsidier for lokalt ansatte tilsvarende 75 prosent av månedslønn begrenset oppad til SGD 4600. Det gis i tillegg kontantutbetalinger til selvstendig næringsdrivende, reduksjon eller fjerning av skatter og avgifter samt subsidiert kontorleie.

    Hvordan påvirkes norsk næringsliv?

    Som del av arbeidet med å kartlegge konsekvensene for norsk næringsliv i Singapore, har vi i samarbeid med NBAS snakket med et representativt utvalg norske bedrifter innenfor de viktigste sektorene for norsk næringsliv i Singapore – maritim & shipping, finans & forsikring og energi- og techsektoren. Områder vi har sett nærmere på inkluderer tilgangen på innsatsfaktorer som arbeidskraft og råvarer, logistikk- og transportutfordringer, valutasvingninger, etterspørselssvikt og eventuelle konkurransevridende tiltak i favør av lokale selskaper.

    Maritim og shipping

    Den globale nedgangen i detaljhandel og forbrukermarkedene har ført til mindre transport av varer og utsettelse av nykontraheringer. Norske utstyrsleverandører opplever derfor at verft er motvillige til å inngå nye kontrakter, noe som er en utfordring for selskapenes deal-flow og kontantstrøm på sikt. Ordrebøkene er derimot tilfredsstillende for de neste to-tre kvartalene.

    Ship-management selskaper har opplevd store problemer med utskifting av mannskap på skipene sine som følge av reiserestriksjoner, karantener og lignende. Dette er spesielt utfordrende i Singapore – med ca. 100 000 havneanrop i året, skjer mye av mannskapsbyttene her. På kort sikt gjennomfører noen selskaper midlertidige oppsigelser eller permitteringer, men er godt hjulpet av krisepakkene fra singaporske myndigheter. På lengre sikt er derimot utsiktene for internasjonal shipping bekymringsfulle. Cruisemarkedet er, som resten av turistnæringen, hardt rammet.

    Energi

    Flere av de norske aktørene i Singapore har opplevd en skarp nedgang i etterspørsel i et uoversiktlig marked. Tilgangen på ny business og prosjektutsettelser er utfordrende å balansere. Europa og USA er spesielt ille, mens Kina og Asia har sett ut til å være på vei tilbake. De siste ukenes hendelser i Singapore har vært en liten brems i så henseende.

    Det har vært forstyrrelser i tilgangen på visse innsatsfaktorer som råvarer og arbeidskraft. Flere selskaper har slitt med å få containere ut av Kina, og har blitt rammet av reiserestriksjoner, sykdom og karantener for personell. 2020 vil bli et vanskelig år finansielt, problemer med kundefordringer og den generelle kontantstrømmen i selskapene nevnes spesielt. Dette har gjort det vanskelig å drive som normalt. Når det gjelder valutasvingninger, så slår dette både negativt og positivt ut for bedriftene. Salg er for det meste i euro og USD, det samme gjelder råvarer. Andre innsatsfaktorer som arbeidskraft er derimot i NOK, noe som styrker konkurransekraften. Operasjonelle kostnader i internasjonale markeder der kostnadene regnes i annen valuta blir derimot tilsvarende høyere. Noen bedrifter påvirkes også av handelskrigen mellom USA og Kina. Manglende datasikkerhet i Kina og internasjonalt når kinesiske selskaper er involvert kan gi visse fordeler for ikke-kinesiske selskaper.

    Startup & ICT|Tech

    Generelt sett har teknologisektoren gjort det relativt bedre enn andre sektorer. Selskapene tilbyr kostnadsbesparende teknologi, digitale og skybaserte løsninger, hjemmekontor og lignende. De er også i mindre grad påvirket av logistikkutfordringer, da produktene og løsningene er digitale. Langsiktige serviceavtaler og gjensalg sikrer inntektene for flere selskaper. I tillegg er det flere som nå ekspanderer produktporteføljen for å dra nytte av den økte digitaliseringen som nå finner sted.

    Som man kanskje kan forvente, har telekom opplevd en kraftig oppgang i internettrafikken. Samtidig har teknisk vedlikehold på bakken blitt mer utfordrende. Telekom anses som en samfunnskritisk sektor, men begrensninger i bevegelsesfrihet har gjort teknisk vedlikeholdsarbeid på bakken mer utfordrende. Dette forsterkes av at nasjonale retningslinjer på dette området tolkes og håndheves ulikt på lokalt og regionalt nivå. Over tid har etterspørselen gått litt ned for noen selskaper. Dette forsterkes av at myndighetene i flere sørøstasiatiske land bruker krisen til å be om lavere pris på forskjellige samfunnskritiske produkter.

    Krisen har vært utfordrende for mange av oppstartsselskapene. Det er vanskeligheter med å få satt opp møter med potensielle kunder, og dette hindrer dem i å bygge en god kontantstrøm i oppstartsfasen. Det viktigste for flere av selskapene vi har snakket med er å sikre seg videre drift til krisen er over. For noen innebærer dette at de må redusere antall ansatte og fokusere på kjernemarkedene inntil videre. Samtidig er investorer opptatt av å sikre investeringene sine, og kan bistå med ekstra finansiering til krisen er over. For andre investorer har krisen truffet så pass hardt at dette er vanskelig. Generelt sett er det god tilgang på kapital i markedet. Dette skiller seg fra finanskrisen der mesteparten av kapitalen allerede var bundet opp i eksisterende investeringer da krisen traff. Støttepakkene fra myndighetene har vært viktige for flere oppstartsselskaper.

    Finans & Forsikring

    Bank og finans har ikke blitt berørt noe videre av manglende tilgang på innsatsfaktorer. Det har heller ikke vært en betydelig nedgang i etterspørselen totalt sett. Det har vært en viss nedgang i etterspørsel etter investeringer og oppkjøp, men økt etterspørsel etter låneforsikring. Forsikringsselskapene er enda ikke rammet negativt. Logistikkutfordringene for økonomien generelt har ikke rammet banker eller ander finansinstitusjoner så langt, men hvis krisen vedvarer kan det gå utover kunderelasjoner over tid. Reiserestriksjonene har derimot vært utfordrende for de forsikringsselskapene som har behov for å evakuere mannskap på skip som følge av sykdom.

    Valutasvingningene påvirker som forventet driften. Dyrere USD er en utfordring, men som for andre selskaper har dette også en oppside der betalingen for tjenester skjer i USD mens regnskapet føres i NOK.

    Ved spørsmål, ta kontakt med kontorsjef Pål Arne Kastmann på pakas@innovasjonnorge.no.