• EN
  • Logg inn
  • Sverige – koronasituasjonen - juli

     Joakim Aglo, Unsplash.com
    Joakim Aglo, Unsplash.com

    Forsiktig stabilisering næringslivet og mobilisering for bærekraftig omstilling preger Sverige ved inngangen til juli.

    Sverige begynner å se konturene av den nye normalen etter den akutte fasen av koronakrisen. Mye har endret seg, men de langsiktige utfordringene med å omstille Sverige til et konkurransedyktig og klimanøytralt samfunn gjenstår.

    Overalt i det svenske samfunnet er det igangsatt initiativ for å løse utfordringene vi nå står overfor. Blant en rekke pågående nasjonale prosjekter kan man trekke frem SciLifeLab, som leder et nasjonalt forskningsprogram på covid-19 med til sammen 67 prosjekter som omfatter alt fra virusdiagnostikk og serologi til biomarkører, medikamentutvikling og datamodeller.

    Under emneknaggen #vitecherupp samler IT- og teleselskaper gode eksempler på hvordan digitale løsninger avlaster samfunnet. Mange bidrar med analyser og forslag til hvordan Sverige skal komme seg ut av krisen, og samfunnet viser en utrolig kapasitet for rask omstilling.

    I den pågående mobiliseringen for å svare på nye samfunnsbehov i kjølvannet av covid-19 ser vi flere muligheter for norsk-svensk samarbeid, noe som i forlengning også vil kunne bety muligheter for norske bedrifter.

    Forsiktig optimisme i næringslivet

    Situasjonen for svensk næringsliv er fortsatt alvorlig, men viste noe tegn til stabilisering i løpet av mai og juni. Ifølge Riksbankens seneste telefonundersøkelse blant store, svenske selskaper er det flere som ser tegn på en tydelig forbedring.

    Et flertall av selskapene tror imidlertid at skadevirkningene av pandemien vil være langvarige og vare i minst ni måneder. I enkelte bransjer tror noen selskaper det vil ta år før den økonomiske situasjonen er tilbake til normalen. Etterspørselen etter industrivarer har stabilisert seg noe, men varierer stort mellom de ulike bransjene. Den største utfordringen for næringslivet er fortsatt svak etterspørsel, og flere melder om at "høsten vil være veldig smertefull hvis vi ikke får i gang etterspørselen".

    Sveriges brutto nasjonalprodukt anslås å ville falle med rundt 10 prosent i andre kvartal i år som følge av pandemien. Etter vårens kraftige fall melder nå Svensk Handel at svenskene handler mer og mer: for eksempel selges det mer mat, hjemmeelektronikk og møbler nå enn i juni i fjor. Dette rapporteres også av det svenske nyhetsbyrået TT, som viser til bankenes statistikk over kortbetalinger.

    Markedsmuligheter

    Til tross for utfordringene pandemien påfører svensk samfunn og næringsliv, ser vi fortsatt god aktivitet og muligheter for norske selskaper på områder som:

    • Helse og velferd, herunder bedrifter som kan tilby digitale løsninger for distanseoppfølging og innenfor overvåkning av pasienter og eldre.
    • Læringsteknologi har muligheter i det svenske markedet, herunder selskap som leverer digitale samarbeidsverktøy innenfor ed-tech.
    • Byggsektoren preges fortsatt av et relativt høyt aktivitetsnivå, selv om vi ser en avmatting i antall nye prosjekter som settes i gang. Men vi ser fremdeles muligheter, særlig innen bygg i tre.
    • Landbruksteknologi er et område med stor omstillingshastighet der vi ser tydelige muligheter for samarbeid mellom aktører på begge sider grensen.
    • Vi ser et taktskifte i utviklingen av batteriteknologi og gode forretningsmuligheter og muligheter for samarbeid for norske aktører.
    • Sjømat. En studie fra Norsk sjømatråd sier at 70 prosent av svenskene ønsker å spise mer sjømat i fremtiden. Samtidig viser studien at så mange som 66 prosent av svenskene bare spiser sjømat en gang i uken eller sjeldnere, langt fra Livsmedelverkets anbefalinger om å spise sjømat to til tre ganger i uken.

    Se rapport fra juni 2020

    Se rapport fra mai 2020