• EN
  • Logg inn
  • USA og Canada – koronasituasjonen

     Matthew Henry, Unsplash.com
    Matthew Henry, Unsplash.com

    Flere av de små og mellomstore bedriftene Innovasjon Norge har vært i kontakt med, har indikert at deres internasjonaliseringsplaner for øyeblikket er på vent. Andre selskaper, hovedsakelig oppstartsbedrifter, har fortalt oss at de bruker tiden på markedsforberedende aktiviteter.

    Gro Dyrnes fra Innovasjon Norge Amerika forteller hvordan korona-sitasjonen påvirker amerikansk økonomi og mulighetene dette skaper for norske bedrifter. 



    Følgende er et sammendrag av de viktigste funnene og innspillene Innovasjon Norge har samlet i løpet av april måned i samtaler med våre kunder, Team Norway kolleger, partnere og via ulike eksterne informasjonskilder i USA og Canada. Informasjonen ble samlet i uformelle samtaler og er innhentet for å få et bilde at hvilken situasjon norske aktører i markedet står overfor under COVID-19 pandemien.

    Umiddelbare effekter

    I begynnelsen av mars var mange fremdeles usikre på pandemiens påvirkning på næringslivet og markedet her i Nord-Amerika, men det ble raskt tydelig at "business as usual" muligens er et begrep vi har benyttet for siste gang, i alle fall på lenge. Mange selskaper og bransjeaktører har erkjent at deres internasjonaliseringsaktiviteter, hvorav mange allerede var utsatt til høsten, vil måtte skyves enda lenger frem i tid eller avlyses.

    Noen eksempler:

    • Selskaper innen havbruk, mobilitet og energi avlyser sin tilstedeværelse på planlagte konferanser og messer i 2020, men forventer at de vil delta igjen i 2021.
    • Mange konferanser og messer som allerede hadde blitt utsatt etter det første utbruddet, er nå avlyst, og vi ser et økende antall arrangører som planlegger å kjøre digitale versjoner av minst deler av programmene.
    • Det er også sterk usikkerhet knyttet til muligheten til å tiltrekke et internasjonalt publikum til arrangementer i Norge, både på kort og mellomlang sikt.

    På lik linje som i Norge opplever det nord-amerikanske markedet en økt etterspørsel eller varer og tjenester innen helseteknologi, HR / optimalisering av kommunikasjon med ansatte, hjemlevering, ehandel og digitale betalingsløsninger.

    Våre norske kunder forteller om mer eller mindre umiddelbare likviditetsutfordringer. Mange opplever også forstyrrelser i transport og logistikk da handel og produktutvikling i stor grad nå er global. Da pandemien rammet Asia rammet dette også selskaper med underleverandører eller partnere i denne verdensdelen, og utfordringer knyttet til kapasitet, forsyninger, leveranser og logistikk, flyttet seg deretter fra Asia til Europa og deretter til Nord-Amerika i takt med pandemien.

    Våre kunder har ikke rapportert om store problemer knyttet til valutakurser, men dette er sannsynligvis sterkt relatert til kundegruppen og industriene vi har snakket med. Vi vet for eksempel at flere større selskaper uttrykker lettelse over å ha sikret seg valutaposisjoner tidligere i år.

    Effekten på SMBer, startups og tech

    Flere av de små og mellomstore bedriftene vi har vært i kontakt med, har indikert at deres internasjonaliseringsplaner for øyeblikket er på vent. Andre selskaper, hovedsakelig startups, har fortalt oss at de bruker tiden på markedsforberedende aktiviteter. Generelt sett rapporterer imidlertid denne gruppen bedrifter at forventer svært krevende tider fremover og dertil hørende behov for økonomiske tiltakspakker for å komme gjennom krisen.

    Krisen representerer også muligheter for utvalgte bransjer og for selskaper som klarer å snu seg rundt og møte behovet med nye produkter, tjenester, leveransekanaler ol. Vi ser kunder som opplever økt vekst innen helsevesenet, digitale betalingsløsninger, digitale kommunikasjonstjenester, ol. Flere av våre kunder som har dreiet sine salgskanaler direkte mot forbruker ser også en positiv utvikling i salg, noe som muligens kan tilskrives en COVID-forsterket netthandelsaktivitet.

    Risikokapitalaktørene synes også å sitte på gjerdet eller bero på vent. Dette gjelder særlig selskaper som for øyeblikket etablerer nye fond. Pengene sitter lengre inne i alle deler av verdikjeden. For fond i drift og med midler til å investerer kan det imidlertid være mulig å gjøre svært gode investeringer nå med henvisning til mulig lavere verdivurderinger og konkurranse mellom investorene i dagens marked.

    Norske selskaper har begynt å utnytte både norske og lokale avlastningspakker, og mens de første dagene av koronakrisen resulterte i utstrakt bruk av permitteringer, hører vi nå flere historier fra selskaper som har dreid sine verdiforslag, produkter og leveringskanaler og / eller som håper å kunne overleve krisen gjennom å benytte seg av krisepakkene på begge sider av Atlanteren.

    Effekten på tradisjonell industri og offentlig sektor

    Smarte byprosjekter, mobilitet og transport: Denne vertikalen ser ut til å være på vent siden offentlig innsats er konsentrert om helsevesen og beredskap snarere enn annen byutvikling. Når det gjelder norske selskaper og organisasjoner i denne sektoren, er fokuset på hvordan man posisjonerer industrien internasjonalt post-corona og hvordan man kan tiltrekke et internasjonalt publikum til å se på Norge som et pilotmarked for testing og læring av den norske modell.

    Akvakultur: (Canada), Produksjonen av laks går som normalt, og holder et jevnt aktivitetsnivå. Imidlertid er det indikasjoner på at utviklingen av nye prosjekter er på vent og at dette kan påvirke salg og leveranser på sikt. Stabiliteten i lakseproduksjonen er relatert til at dette er et produkt som selges direkte til konsumer. Verre er det imidlertid for sjømat- og skalldyrprodukter som er rettet mot restaurantmarkedet. Salg og eksport av disse produktene har nærmest stoppet opp.

    Energi: Koronapandemien og den påfølgende nedgangen i etterspørsel etter olje i forbrukermarkedet er ytterligere forverret av høye produksjonsnivåer i andre oljeproduserende land og lagringsanlegg som raskt fylles opp. Innen 20. april 2020 hadde rundt 300.000 fat blitt kuttet i den daglige produksjonen av oljesand i Canada. Canadas referanseindeks for tungolje Western Canadian Select har også falt dramatisk i pris, og handlet under ti dollar per fat i mer enn en uke, og falt til -0,01 dollar per fat fra og med 20. april. Estimater signalisrer ytterligere forventede produksjonskutt i Canada.

    Også i USA har det vært betydelig reduksjon i leteaktiviteten og all aktivitet som ikke er relatert til kjernevirksomhet. At dette vil påvirke også underleverandørene til næringen er åpenbart, men det er for tidlig å ha formening om hvor stor effekten blir.

    Maritim: I den maritime sektoren vil offshore forsyning og persontransport (ferger og cruise) bli påvirket, selv om det fortsatt er for tidlig å si hvor sterkt selskapene våre vil bli berørt, ettersom mye av salget går til skipsbyggingsprosjekter som allerede er i gangsatt. Det er imidlertid ingen tvil om at en utvidet periode med reiserestriksjoner og sosial distansering vil ha store negative konsekvenser knyttet til at aktiviteter og investeringer settes på vent.

    Helse: På den ene siden introduserer COVID-19 nye behov i helseindustrien i Nord-Amerika. Dette representerer betydelige markedsmuligheter både på kort og lang sikt. Per i dag er de fleste helseforetak i Nord-Amerika i krisemodus, spesielt fordi mange av institusjonene er hardt rammet. For mange er det ikke kapasitet og fokus nå å se på nye innovative løsninger og kjøp og implementering slike dersom de ikke umiddelbart bidrar til en positiv effekt for å bekjempe koronapandemien.

    Forsvar og sikkerhet: Forsvars- og sikkerhetsindustriens Forening (FSi) i Norge gjennomførte en undersøkelse blant medlemsbedriftene nylig, med en svarprosent på godt over 50 prosent. Oppsummert oppga ca. 30 prosent av respondentene at de vil ha vanskeligheter med å beholde kritisk kompetanse og / eller produksjonskapasitet etter 1-2 måneder uten nye bestillinger, og at de også kan møte utfordringer som et resultat av problemer med underleveranser. 38 prosent har satt i gang eller planlegger midlertidige permitteringer, og 6 prosent har satt i gang eller planlegger varige permitteringer i løpet av de neste ukene. 77 prosent av de spurte mener tiltak fra offentlig sektor er nødvendig for å sikre driften i 2020.

    Selv om det kan være naturlig å forvente at det amerikanske forsvars- og sikkerhetsmarkedet ikke vil bli mindre proteksjonistisk som følge av koronakrisen, vil spesifikke avtaler mellom USA og Norge på området potensielt motvirke en slik effekt. SoSA, som ble inngått i 2018, plasserer Norge i en gruppe land som USA vil stole på i krisesituasjoner som denne pandemien representerer.

    Gjennomgående er det naturlig nok bedrifter som har behov for sine ansatte fysisk på arbeidsplassen som rammes hardest og i lavere grad digitale selskaper. Imidlertid vil teknologiselskaper som leverer til tradisjonelle bransjer også lide som følge av at mange store selskaper nå i enda større grad enn tidligere synes å fokusere på kjernevirksomhet og setter mange av digitaliseringsløpene på vent.

    Krisepakker og anskaffelsesprosesser

    De første avlastningspakkene for amerikanske SMB-er og selskaper med aktiviteter i USA ble initiert som en umiddelbar respons på krisen, og de utvikles og styrkes kontinuerlig. Oppdatert informasjon finnes her: https://www.coronavirus.gov/smallbusiness/?fbclid=IwAR3UcidXFy1wSjSIH8WdeGKKKcMTpT_bD8lRacmNNRiHzyRwFbvJa4Njfxo. Norske selskaper med virksomhet i det amerikanske markedet har allerede benyttet seg av pakkene og erfaringer deles for hvordan disse kan benyttes optimalt.

    Tilsvarende pakker er tilgjengelige fra Kanadiske myndigheter.

    Helsevesenet har tilpasset nye anskaffelsesregelverk som også norske selskaper kan benytte seg av for å komme inn i det nord-amerikanske markedet. Kontakt oss gjerne for mer informasjon.