Skipsbygging i Canada

Inkonsekvent politikk og langsiktig finansiering i tillegg til mangel på nybygg forringet den nasjonale skipsbyggingskapasiteten som Canada hadde oppnådd gjennom byggingen av de kanadiske patruljefregattene og maritime kystforsvarsfartøyer. Som et resultat stengte eller konverterte flere kanadiske verft til mer generaliserte industrielle applikasjoner. Dette hindret Canadas evne til å bygge komplekse skip kostnadseffektivt, noe som resulterte i forsinkelser i fornyelsen av den føderale flåten.

National Shipbuilding Strategy

I 2010 var National Shipbuilding Strategy (NSS) et forsøk på å gjenopprette Canadas marine industri og å fornye flåtene til marinen og kystvakten. Programmet er ment å skape arbeidsplasser og økonomiske fordeler over hele Canada. NSS ble bygget på tre pilarer:

1. Konstruksjon av store fartøyer (mer enn 1000 tonn)
2. Konstruksjon av små fartøyer (mindre enn 1000 tonn)
3. Reparasjon, ombygging og vedlikehold av fartøy

Selv om programmet har vært til nytte for lokalsamfunn over hele Canada, møtte det forsinkelser og kostnadsoverskridelser, noe som gjenspeiler sektorens utfordringer og kapasitet til å administrere prosjekter.

Konstruksjon av store fartøyer

NSS så for seg en anskaffelse av kamp- og ikke-kampfartøy som følger:

Kamppakke

• 15 overflatekampskip
• 6 arktiske/offshore patruljeskip

Ikke-kamppakke

• 3 offshore fiskerivitenskapelige fartøy
• 1 offshore oseanografisk vitenskapsfartøy
• 2 felles støtteskip
• 2 Polar Icebreaker
• 2 arktiske og offshore patruljer
• opp til 16 flerbruksfartøy for Kystvakten

Den kanadiske regjeringen har gitt kontrakter til tre verft for å bygge store fartøyer. Til sammen hadde de omtrent 70 % markedsandel i denne kategorien (2021).

Seaspans Vancouver Shipyard i British Columbia

• Ikke-kampfartøy for Kystvakten
• Ikke-kampfartøy for Royal Canadian Navy

Cantier Davie i Quebec

• Ikke-kampfartøy for Kystvakten

Irving Shipbuilding i Nova Scotia

• Kampskip for Royal Canadian Navy
• Ikke-kampfartøy for Kystvakten

Konstruksjon av små fartøy

Denne kategorien består av flere formålsfartøyer. Noen er allerede levert av forskjellige verft:

• 20 livbåter for søk og redning for den kanadiske kystvakten
  
• 2-kanals undersøkelses- og sonderingsfartøy for den kanadiske kystvakten
  
• 7 hydrografiske undersøkelsesfartøyer for den kanadiske kystvakten
  
• 1 kystforskningsfartøy for den kanadiske kystvakten
  
• 4 marine store slepebåter for departementet for nasjonalt forsvar
  
• 3 kystpatruljebåter for RCMP
  
• 4 stållektere for de kanadiske væpnede styrker

På grunn av den langsiktige karakteren til NSS, kan programmet endres. I mai 2023 kunngjorde kystvakten en anskaffelse på 2,5 milliarder dollar for å skaffe 61 små fartøyer til flere formål for å fullføre fornyelsen av flåten i den kategorien.

• 6 Midshore Multi-Mission-fartøy
• 1 kystnært fiskeriforskningsfartøy
  
• 16 spesialfartøy bestående av:
  
  • 2 spesielle NavAids fartøy
    
  • 4 Spesielle Shallow Draft Buoy Anbud
    
  • 4 Inshore Science Vessel
    
  • 4 Spesielle håndhevingsfartøy
    
  • 2 Lake Class fartøyer
    
• 4 luftputekjøretøyer
  
• 34 rednings- og redningsbåter i Cape Class

Markeds- og teknologimuligheter

Selv om skipsbyggingsindustrien i Canada er mangfoldig og i noen tilfeller teknologisk avansert, er det områder hvor den vil ha stor nytte av og delvis er avhengig av utenlandsk teknologi og teknologioverføring. Dette gir muligheter for norske tilbydere av varer og tjenester.

Basert på spesifikasjonene til flere av båttypene kan ikke alle disse oppfylles av kanadiske leverandører alene. Myndighetene ønsker å prioritere kanadiske leverandører og lokale leverandører, likevel må dette balanseres med tanke på hastighet og utvikling. Utenlandske leverandører er allerede involvert i programmet, og dette kan representere en mulighet for flere norske aktører.

For verftene som skal bygge de større fartøyene er det en gjenkjøpsavtale (Industrial and Technological Benefits (ITB) policy). Verftene må kjøpe varer og tjenester vedrørende byggeprosjektene med kanadisk innhold. Dette er gjort for å sikre at de kan utvikle en kanadisk leverandørindustri, som er et av målene for hele skipsbyggingsstrategien. Dette hindrer ikke utenlandske leverandører i å delta som underleverandører. Det vil likevel være vesentlig å gjøre gode vurderinger av behovene i markedet, og handelsbarrierene, og valg av inngangsstrategi kan være avgjørende for suksess.
Viktig å merke seg at ITB-politikken har til hensikt å bygge nøkkelindustrikapasiteter (KICs) for å bedre drive innovasjon, eksport og vekst av firmaer i Canada. Dette er 17 elementer med sterkt vekstpotensial.

Nye teknologier

• Avanserte materialer
• Kunstig intelligens
• Ren teknologi
• Cyber-resiliens
• Fjernstyrte systemer og autonome teknologier
• Romsystemer

Ledende kompetanse og kritiske industrielle tjenester

• Luftfartssystemer og -komponenter
• Rustning
• Integrasjon av forsvarssystemer
• Elektro-optiske / infrarøde (EO/IR) systemer
• Bakkekjøretøyløsninger
• In-Service Support
• Marine skipsbårne misjons- og plattformsystemer
• Ammunisjon
• Skipsbygging, design og ingeniørtjenester
• Ekkolodd og akustiske systemer
• Trening og simulering

Muligheter for Norske bedrifter

Innovasjon Norge ønsker å samarbeide med norske leverandører som er interessert i å se nærmere på de forretningsmulighetene som finnes. Gjennom et godt nettverk med lokale forretningspartnere og organisasjoner, kan vi tilby ulike tjenester. Ta kontakt med vår rådgiver i Canada eller les mer om hva vi jobber med i Canada på vår kontorside.

Kontakt

Hamid Shirazi

Seniorrådgiver

+1 647 622 9176

Send e-post

Hamid begynte i Innovasjon Norge i Toronto i 2022. Hans bakgrunn inkluderer privat, offentlig og akademisk sektor. Hamid har jobbet i et internasjonalt selskap for medisinsk utstyr, The U.S. Foreign Commercial Service (i Canada), Toronto City, Business Sweden (i Canada), og Ontario Ministry of Economic Development & Trade i senior forretnings- eller lederroller siden 1991. Hamid har en bachelorgrad i medisinsk teknologi, en graduate diplom i International Business, en MBA, og forfølger for tiden sin doktorgrad i Business Administration (DBA). Han har vært adjunkt i internasjonal virksomhet siden 2014.