• EN
  • Logg inn
  • Japansk-norsk samarbeid for utvikling av en karbonnøytral hydrogenverdikjede

     Bilde: Thinkstock
    Bilde: Thinkstock

    Norge kan produsere rent hydrogen fra fornybar energi eller naturgass med CCS til det japanske energimarkedet i en overgangsfase.

    Japan og Norge er begge viktige energinasjoner globalt og investerer betydelige summer i forskning og utvikling, samt i kommersialisering av teknologi. Mens Norge har rike naturressurser og er en nettoeksportør av primærenergi, er Japan en stor global importør av fossilt brensel, i økende grad etter atomulykken i Fukushima i 2011.

    Denne komplementariteten er kilden til et produktivt partnerskap for å fremme kostnadseffektive, pålitelige, sikre og skalerbare energiverdikjeder. Japan har siden tidlig på 1980-tallet investert i utvikling av brenselcelleteknologier og er en pådriver for effektive komponenter og systemer. Norske institusjoner og selskaper for forskning og utvikling har i lengre tid jobbet tett med japanske partnere i forbindelse med hydrogenrelaterte teknologier.

    Økende oppmerksomhet rundt hydrogen

    Hydrogen som energibærer får økt oppmerksomhet, ikke minst i Japan, der hydrogen vil gjøre det totale energisystemet mer fleksibelt og bidra til å oppfylle Japans satsing på å redusere klimagassutslippene, i tillegg til å skape ny virksomhet. Japans hydrogenstrategi har målsettinger om gjennomføring av en infrastruktur der kjøretøy med brenselceller, stasjonære brenselceller og storskala kraftproduksjon øker til samme tid. Nasjonalt har det blitt gjort innsats for å oppmuntre de ulike kommersielle aktørene gjennom insentiver til å bidra med å realisere en slik markedsoppgradering.

    Japan mangler evnen til å innføre karbonfri hydrogen i store nok volumer til å dekke sin fremtidige etterspørsel etter denne energibæreren og er opptatt av å sikre at markedsintroduksjonen skjer kostnadseffektivt. Hydrogen produsert fra norsk fornybar energi gjennom elektrolyse eller fra naturgass med CCS får oppmerksomhet i det japanske markedet og fremstår som et alternativ til kullbasert hydrogenproduksjon med CCS i Australia, som allerede er under utvikling. Norges potensial når det gjelder å skalere opp produksjon gjør oss til en attraktiv og langsiktig partner. Vi har både forskning og utvikling, samt industriell kapasitet gjennom hele verdikjeden.

    Dialogen mellom Japan og Norge

    Etablering av et storskala partnerskap med Japan krever langsiktig tenkning. Forskningsrådet og Innovasjon Norge, sammen med den norske ambassaden i Tokyo, har over tid koordinert en norsk gruppetilnærming for å fremme partnerskap med de største interessentene som driver utviklingen i Japan. Det har blitt gjort innsats for å tilslutte seg større japanske utviklingsprogrammer, inkludert både flytende hydrogen og ammoniakk som alternative energibærere. Japan har nylig etablert «Green Ammonia Consortium», bestående av mer enn 30 japanske selskaper og forskningsinstitusjoner. Fra 1. april 2019 har konsortiet åpnet for invitasjoner til medlemskap også for utenlandske partnere. Både Equinor og Yara er nå assosierte medlemmer. 

    I oktober 2018 inviterte japanske myndigheter de viktigste internasjonale partnerne til det første energiministermøtet om hydrogen i Tokyo. Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Olje- og energidepartementet representerte Norge i ministerdiskusjonene og fremmet Norge i bilaterale møter, som en komplementær partner til Japan, og la vekt på våre store energiressurser og ambisjoner om å utvikle «rene» energiverdikjeder. Statssekretæren ble ledsaget av Equinor og NEL, som var invitert som hovedtalere for industri-relaterte sesjoner. «Tokyo-erklæringen» understreker tydelig behovet for internasjonalt partnerskap for å harmonisere regler, forskrifter og standarder. Den oppmuntrer også til samarbeid for å etablere globale kostnadseffektive hydrogenverdikjeder.

    I forbindelse med den årlige Fuel Cell EXPO i Tokyo i februar 2019 var vi vertskap for et annet Japan-Norge hydrogenseminar ved den norske ambassaden. Team Norge i Tokyo vil fortsette å jobbe for å fremme samarbeidet mellom Japan og Norge. 

    Japans energimarked i endring – klar for å trappe opp?

    Japan sliter med å definere den beste retningen for sin energipolitikk, balansere energisikkerhet, dekarbonisering og økonomisk effektivitet. Med ni kraftselskaper som tradisjonelt beskytter sine regionale monopol, gjennomgår nå Japan, frem mot 2020, en etterlengtet, omfattende dereguleringsprosess i kraftmarkedet, som starter med separering av detaljmarkedet.

    På samme måte gjennomgår gassdistribusjonsmarkedet en deregulering. Disse tiltakene, gjennomført som en konsekvens av atomulykken i Fukushima i 2011, vil legge til rette for ny dynamikk i energimarkedet, for mer fornybar kraftproduksjon, slik som offshore vindkraft. Equinor åpnet et kontor i Japan i september 2018, hovedsakelig for å fokusere på offshore vindkraftprosjekter. Selv om Fukushima-ulykken økte den generelle interessen og bevisstheten rundt fornybar energi, er markedet fortsatt overskygget og påvirket av mangel på politisk vilje til å håndtere de reelle konsekvensene av kjernekraft. Kostnadene ved fornybar energi og innenlandsk infrastruktur for hydrogen har hatt en enorm nedgang i globale markeder. I Japan, som har strenge og unødvendige regler, er kostnadene derimot fremdeles høye.

    Norges mer enn 30 års erfaring fra et deregulert kraftmarked, potensiale som en storskala produsent av rent hydrogen og et bredt spekter av teknologi og systempådrivere, er attraktive for det japanske markedet. Mulighetene for norske selskaper er mange, forutsatt rett forståelse av hindringer og muligheter i markedet. IN Tokyo har over tid investert i å posisjonere Norge i dette markedet, som gjennomgår en svært viktig, men kompleks endring.

    For mer informasjon, vennligst kontakt:

    Hiroko Tominaga
    Senior markedsrådgiver
    Innovasjon Norge, Tokyo
    hiroko.tominaga@innovasjonnorge.no

    Svein Grandum
    Spesialrådgiver
    Innovasjon Norge, Tokyo
    svein.grandum@innovasjonnorge.no