• EN
  • Logg inn
  • Brexit - store utfordringer

    /globalassets/0-innovasjonnorge.no/verktoy-og-temasider/verktoy-for-internasjonal-satsning/regionkart/europa/storbritannia/brexit_thinkstock.jpg?width=1168
    Foto: Thinkstock

    Som følge av folkeavstemningen 23. juni 2016, vedtok det britiske parlamentet i mars 2017 en lov som gir regjeringen fullmakt til å forhandle om Storbritannias uttredelse av EU. Like etter meddelte regjeringen formelt til EU at landet hadde til hensikt å melde seg ut av EU. En prosess beskrevet i artikkel 50 i «Traktat om Den europeiske union», ble igangsatt 29. mars 2017. En forhandlingsperiode på to år (som eventuelt kan forlenges) startet.

    Det betyr at en avtale må være i havn når Storbritannia trer ut av EU 29 mars 2019. Fra juli 2016 har britene også hatt en egen minister for Brexit.

    Mye skal på plass for å få til en avtale. Foreløpig har partene bare blitt enige om noen overordnede skisser. Det er enighet eller skissert løsninger for tre områder:

    - Beløpet britene skylder EU og som skal betales tilbake.
    - Hvordan britiske statsborgere som arbeider i EU land og EU borgere i UK skal behandles.
    - Hvordan unngå en ny fysisk grensesperring mellom Irland og Nord Irland.


    På alle disse tre områdene er det skisser som er avklart, mens detaljene gjenstår. Det er også enighet om en overgangsperiode, der alt vil fortsette som før. Denne perioden skal vare ut 2020. I denne overgangsperioden vil EUs regelverk fortsatt gjelde for britene, men britene deltar ikke i EUs institusjoner og beslutningsorganer. Overgangsavtalen forutsetter imidlertid at partene er blitt enige om alle elementene i utmeldingsavtalen innen fristen. (EU står fast på prinsippet – ingen avtale før alt er avklart).

    Betydning for Norge og norsk næringsliv

    Så langt er det avklart at EØS-avtalen fortsatt regulerer forholdet mellom Norge og Storbritannia, også ut overgangsperioden. Endringer i tollsatser og regelverk for øvrig vil derfor – også for Norge - først bli effektive fra 1. januar 2021, dersom ikke forhandlingene skulle bryte sammen på en uforutsett måte.

    Fra 2021 kan det bli store endringer for norske bedrifter som har aktivitet i Storbritannia eller på en eller annen måte har handelsforbindelser med landet. Det må norske bedrifter forberede seg på.

    Storbritannia er en av våre aller største handelspartnere, og mye norsk eksport går også videre fra Storbritannia. Avvikling av ordningen med fri bevegelse av personer mellom landene vil også kunne få konsekvenser for nordmenn som arbeider eller studerer i Storbritannia, dersom ikke dette sikres gjennom nye avtaler.

    Den bilaterale handelen mellom Norge og Storbritannia må mest sannsynlig reguleres gjennom en egen frihandelsavtale, eller en avtale mellom EFTA (Norge, Sveits, Island og Liechtenstein) og Storbritannia. Et alternativ er også at Storbritannia går inn i EFTA, og at EFTA justeres for en slik innlemmelse. I så fall vil Storbritannia bli det klart største og dominerende landet i EFTA.

    Dersom, og eventuelt før en avtale foreligger, og uten overgangsordning, vil WTO avtalen regulere handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia. For å unngå en slik situasjon er det derfor viktig å komme raskt i gang med forhandlinger om en ny bilateral avtale. Slike forhandlinger kan foregå i overgangsperioden, men vil først kunne tre i kraft fra 1. januar 2021.

    EU uten Storbritannia vil også være et annet EU. Tyngdepunktet forskyves sør og østover. Nord-Europa får mindre tyngde i EU, noe som kan endre fokus. Uansett blir det en ny virkelighet som innebærer ny tilpasning for Norge og norsk næringsliv. Det er klart i Norges interesse at Brexit ender i en god avtale for begge parter, der mest mulig av integreringen mellom landene kan fortsette.

    NHO har utarbeidet materiale og sjekkliste for bedrifter, slik at de på en mer systematisk måte kan se hvilke alternativer bedriften bør forberede seg på. De endringene som kommer vil spesielt berøre de som har direkte kontakt med Storbritannia, men også de som indirekte via andre bedrifter er avhengige av handel med Storbritannia.

     

    Krevende forhandlinger

    Målet til statsminister Theresa May er en «myk Brexit» - en omfattende frihandelsavtale, med fri adgang til det indre marked for varer. EU ser ut til å legge en mer standard handelsavtale, tilsvarende den Canada har til grunn.

    Theresa Mays regjering ble 6. juni 2018 enig om å arbeide for en frihandelsavtale som omfatter varer, der landet fortsatt vil være en del av EUs indre marked for industri- og jordbruksprodukter, men ikke tjenester. Et regelverk for bevegelse av arbeidskraft også er med. Siden planen ble utformet på statsminister landstedet, The Chequers, ble den døpt «The Chequers-plan".

    Regjeringspartiet er imidlertid splittet, og rett i etterkant av dette regjeringsforliket, gikk både utenriksminister Boris Johnson og Brexitminister David Davis ut av regjeringen i protest. De mente at strategien ikke var radikal eller hard nok, og at en slik «myk Brexit» ville gi britene en vasallstat/kolonistatus i forhold til EU, en avtale som lignet for mye på en norsk løsning (EØS). Johnson og Davis ønsket en «hard Brexit» - en noe utvidet EU-Canadaavtale (Canada+), der tjenester og spesielt finansielle tjenester er med, men som ikke omfatter deltagelse i det indre marked for varer, og dermed ikke inkluderer de grunnleggende frihetene som EU er basert på.

    Som sin nye Brexitminister utnevnte May Dominic Raab, og tidligere helseminister Jeremy Hunt overtok som utenriksminister. Den grove skissen eller rammeplanen (Chequers) til en myk Brexit som foreløpig foreligger fra den britiske regjeringen, har altså møtt stor motstand hos flere hard Brexit tilhengere.

    Motstand i eget parti

    En gruppe på rundt 70 konservative parlamentsmedlemmer (MPs) har dannet en egen European Research Group, ledet av Jacob Rees-Mogg. Disse vil lansere en hardere Brexitplan, trolig i tråd med Johnson og Davis skisse, som vil være en utfordrer til Mays Chequersplan og utfordre hennes autoritet. Den sterke motstanden på hjemmebane og i parlamentet gjør Chequersplanens skjebne slik den nå er, usikker. Noen pro Europa MPer kan også stemme mot Chequersplanen fordi den innebærer at Storbritannia blir en svekket part som passivt innordner seg EUs regler.

    Det er også foreslått at Storbritannia midlertidig kan parkere seg med en EØS løsning, til de får forhandlet fram en bedre frihandelsavtale. Dette forslaget har ingen støtte i Mays regjering, som ønsker å frigjøre landet fra EUs regelverk og budsjettutgifter. Hun understreker at britiske velgere i folkeavstemningen signaliserte at de ønsket å ta tilbake kontrollen over grensene og terminere frie bevegelser over disse, noe et EØS medlemskap ikke innfrir.

    EUs sjefsforhandler Michel Barnier har til media uttalt at han «strongly opposed» Mays Chequersplan og ikke kunne akseptere noe forslag som splitter opp EUs indre marked. Han nevnte også det foreslått to-tariff systemet for toll, vil kreve et utrolig omfattende byråkrati. May håpet på gjennomslag for sin plan på et to dagers uformelt toppmøte i Europarådet i Salzburg (19 og 20. september 2018). Møtet ble imidlertid et nederlag for May, der de europeiske lederne gjorde oppmerksom på at Chequersplanen, med valg av noen friheter, var uakseptabel for EU. Det kom heller ikke til mer detaljert avklaring om grensen mellom Irland og Nord-Irland.

    Styrket samhold i EU

    Litt overraskende virker det som at samholdet i EU er styrket, mens det er betydelig splittelse og uenighet blant britene, også internt i regjeringspartiet. Det har heller ikke lykkes for Theresa May og regjeringen i London å bygge allianser med «nære» og vennligsinnede medlemsland. EU framstår som samlet, og selv de landene som står Storbritannia nærmest, står lojalt bak EUs forhandlingsledelse. Dersom britene oppnår et mindre forpliktende alternativ til medlemskap, som inneholder det viktigste av medlemskapets fordeler, kan flere land fristes til å følge britene ut.

    EU ser imidlertid også at næringslivet der har mye å tape på en dårlig avtale. Dette tilsier en balansegang, der det ikke er mulig for EU å avvike fra de grunnleggende EU-prinsippene for det indre marked og lage særordninger for britene, men der de samtidig må få til en avtale som begge parter kan leve godt med.

    Status i prosessen

    Slik det nå står (medio oktober) er det stor likhet mellom hard Brexit tilhengere og EUs forhandler, som begge går for en frihandelsavtale som ikke omfatter deltagelse i det indre marked og fri flyt over grensene.

    May og den nye britiske Brexitministeren, Raab, vil til tross for kritikk fra alle kanter, ikke forkaste Chequersplanen, og sier de er overbevist om at prinsippene vil danne ramme for britenes endelige avtale med EU. De synes å stå og falle på en avtale basert på Checkers, og ønsker derfor ikke å vurdere andre alternativer. Dersom denne veien ikke fører fram, er situasjonen uforutsigbar. Antagelig vil det måtte bli en ny regjering, Labourleder Jeremy Corbyn og hans parti er foreløpig avventende. Corbyn vil gå for nyvalg dersom May må kaste kortene. Det åpner for flere alternativ, også en ny folkeavstemning, der både «remain» og eventuell EØS-løsning kan dukke opp igjen.

    Bekymrede fagforeninger presser på for «remain». Store bedrifter har signaliser utflytting av produksjon. Både slike forhold og grenseutfordringen med Irland kan gi næring til forslag om en ny folkeavstemning. Selv om det fortsatt er et alternativ å ombestemme seg, vil det også være utfordrende siden det nå er utmeldelse det disponeres og planlegges for på begge sider.

    Et mindre sannsynlig alternativ er ingen avtale (WTO vilkår). Dette vil i så fall ramme næringslivet hardt, og innebære store endringer og praktiske utfordringer. Også for EU-land, og derfor er dette noe ingen av partene ønsker. Det vil være svært negativt for britisk industri, og i vesentlig grad endre betingelsene for verdikjeder på tvers av grensen.

    /
    Fotolia

    INNOVASJON NORGE

    Innovasjon Norge har kontor i:
    London




    Den norske ambassaden i London

    Storbritannia er en av verdens største økonomier og en av Norges viktigste handelspartnere. Regjeringen har i lang tid investert i forskning og innovasjon, noe som har ført til at Storbritannia nå er ledende innenfor en rekke viktige sektorer, som i stor grad tiltrekker seg utenlandske investeringer. 

    London er rangert som Europas ledende destinasjon for teknologi og finansielle tjenester og er en attraktiv by for næringsliv på grunn av dens tilgang til både finansiering og kunnskap. I tillegg er London en by hvor det er enkelt å drive forretninger. Hvis du ønsker å undersøke Storbritannia nærmere, ta kontakt med vårt team i London. 

    Selv om Storbritannia 29. mars 2017 aktiverte artikkel 50, vil det ikke være endringer i handelsforholdet før Brexit er ferdigforhandlet. Dette forventes å være våren 2019.