• EN
  • Logg inn
  • Slik beskytter du de immaterielle verdiene dine

     Foto: Astrid Waller
    Foto: Astrid Waller

    Med hjelp fra Innovasjon Norge kan norske bedrifter spare seg for mye hodebry når de skal satse internasjonalt.

    – Uansett om du er artist eller driver med noe teknologisk, er omtrent 80 prosent av verdiene dine immaterielle, sier Turid Buvik, seniorrådgiver i IPR-teamet (Intellectual Property Rights) i Innovasjon Norge.

    Det dreier seg om mye mer enn man tror: Immaterielle verdier er alt som ikke er fysiske ting, penger på bok eller bygg og anlegg, sier Buvik. For norske bedrifter som skal satse i utlandet, er det ekstra viktig å planlegge godt rundt IP (Intellectual Property). Hvert marked har sine forhold, sin forretningskultur og sine regler. Er man ikke godt nok forberedt, risikerer man alt fra omdømmetap til manglende markedstilgang og samarbeidsmuligheter som glipper. I verste fall kan du havne i retten. Derfor kan man trygt si at det lønner seg for norske bedrifter å forhøre seg med Buvik og kollegene hennes før de satser i utlandet. Sammen hjelper nemlig avdelingen norske bedrifter med å identifisere risikoområder i IP-planene sine, slik at de får mulighet til å gjøre noe med dem før de satser internasjonalt. Slik sparer de både verdifull tid og penger.

    – Det vi gjør er å redusere risiko, og dermed bedre sjansen for at bedriftene lykkes, sier Buvik.

    – Jevnlige kundeundersøkelser og tall bekrefter at vi bidrar til nettopp dette. I tillegg synliggjør vi også ekstra muligheter for bedriftene gjennom strategisk bruk av IP, noe bedriftene setter pris på.

    Å sikre verdier

    Hvilke immaterielle verdier bør norske bedrifter beskytte når de skal satse internasjonalt? Det korte svaret er alt som skaper verdi og gir din bedrift konkurransefortrinn, også i utlandet. Det man ønsker å beskytte er selve kjernen i det som gir inntjening i en bedrift – fra omdømme til kundeforhold, patenter, varemerke, eierskap til teknologi og IP i alle typer samarbeid og lisenser. Det er viktig å være spesielt oppmerksom på særlig konkurranseutsatte elementer. Er man ikke det, kan man komme til å støte på vanskeligheter i nye markeder, for eksempel hvis man blir trukket for retten og anklaget for å krenke en lokal bedrift, eller hvis omdømmet ditt blir skadelidende fordi du ikke har god nok kontroll på samarbeidspartnere.

    Selskapene som kontakter Innovasjon Norge får derfor en gjennomgang av – og sparring på – selskapets eksisterende IP-strategi, hvordan denne er integrert i forretningsstrategien og en oversikt over eventuell tilhørende risiko. Målet er å peke ut potensielle problemer, slik at bedriftene kan ta hånd om dem i god tid før de satser i utlandet. Samtidig kan vi også avdekke muligheter for ekstra inntjening og mersalg, noe som bedriftene fort overser selv.

    – Det vi tilbyr er blant annet kartlegging og strategisk rådgivning, slik at vi kan hjelpe flest mulig med å avdekke risiko og dermed få et bedre beslutningsgrunnlag, sier Buvik.

    –Vi hjelper også bedriftene med å avdekke og finne rett kompetanse i forhold til hva de trenger, slik at de får løst problemene sine.

     

    Immaterielle verdier forklart

    En bedrifts immaterielle verdier kan deles inn i tre typer immaterielle ressurser:

    1. Mennesker – alt som de ansatte tar med seg når de drar hjem.
      Denne kategorien dekker immaterielle verdier som egenskaper, kunnskap, ferdigheter, erfaring, know-how, vilje, motivasjon og holdninger.
    2. Struktur – alt som blir igjen i bedriften.
      Denne kategorien dekker immaterielle verdier som patenter, varemerker, design, åndsverk, lisenser, oppfinnelser, databaser, software, manualer, firmanavn og bedriftshemmeligheter.
    3. Relasjoner – eksterne relasjoner og kundenettverk
      Denne kategorien dekker immaterielle verdier som kundelister, omdømme, samarbeid, goodwill, nettverk, produktsertifiseringer og relasjoner til kunder og leverandører.

     

    Mye å tenke på

    IP-aspektene som de forskjellige bedriftene glemmer å tenke på, varierer veldig. Det kan være snakk om alt fra klausuler som forplikter leverandører til å operere på en bærekraftig måte til undersøkelser av handlingsrom (FTO – Freedom To Operate) opp mot eksisterende patenter, sertifiseringskrav, undersøkelser av lokalt regelverk og kartlegging av potensielle konkurrenter. Selv trekker Buvik frem noe så enkelt som manglende registrering av varemerke som en potensiell kilde til problemer. Når hun holder IP-foredrag for norske bedrifter, har som regel 20-25 prosent av tilhørerne ikke registrert varemerket sitt.

    For å understreke viktigheten av dette pleier Buvik å si at hun før foredraget har registrert alle varemerkene som tilhørerne ikke selv har beskyttet, og dermed har eksklusiv rett til å bruke dem. Når hun så sier at de som vil ha varemerkene tilbake kan betale henne 50 000 kroner, er det mange som skvetter. Flere norske selskaper har opplevd å få varemerket sitt kapret i utlandet på samme måte.

    – Ja, de kan i noen tilfeller ha rett på varemerket sitt i lovgivning, men da må de gå rettens vei, så det er billigere å betale, sier Buvik. Å registrere et varemerke koster heldigvis vesentlig mindre.

    – Selv om jeg sier det som et eksempel, så kommer mobiltelefonene fort opp. Og så sendes det SMS-er tilbake til hovedkontoret.

    IPR i bred forstand

    IPR-teamet til Innovasjon Norge har i undersøkelser blant norske bedrifter de siste ti årene vært landets foretrukne leverandør av IP-rådgivning. Undersøkelser utført av Innovasjon Norge viser at over halvparten av bedriftene som oppsøker IPR-tjenestene deres har behov som de ikke var klar over.

    – Vet du ikke at du har et behov, så spør du heller ikke. Det er en av grunnene til at vi oppleves som nyttige, fordi vi bevisstgjør selskapene på hva de har av mangler og behov, men også muligheter, sier Buvik.

    De fleste bedriftene de bistår forteller at de blir overrasket over risikoene som hun og resten av teamet oppdager i planene deres.

    – Ja, vi får ofte slike tilbakemeldinger. Og mange bruker oss også til å sjekke om de har tenkt på alt, sier Buvik.

    Turid Buvik er leder for arbeidet med den nye ISO-standarden om strategisk håndtering av immaterielle verdier (ISO 56005:2020).