• EN
  • Logg inn
  • Brexit, utfordringer og muligheter

     Habib Ayoade, Unsplash.
    Habib Ayoade, Unsplash.

    Hvordan påvirker brexit samarbeidet mellom Storbritannia og Norge, og hva er de praktiske konsekvensene for norsk næringsliv? 

    Av: Hilde Hukkelberg, leder av Innovasjon Norge i London.

    2020 skulle bli året da Boris Johnson got brexit done, og leverte på lovnaden om en bedre deal enn Theresa May. De siste ukene har vært preget av motstridende meldinger fra forhandlingsbordet, en dag hører vi at partene nærmer seg en avtale, mens det andre dager ser ut til at no-deal scenarioet få så for seg for et år siden, kan bli realitet. Frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia kom ikke på plass innen fristen, og på toppen av det hele er Storbritannia hardt rammet av Covid-19 med høye smittetall, og en skjør økonomi.

    Selv om mange ting fortsatt er uklart er det ingen tvil om at Storbritannia trer ut av EU 1. januar 2021, og at vi går inn i det britene kaller «post-brexit».

    Post-brexit

    Noen konkrete ting vi vet er at flyten av tjenester, varer og mennesker vil forandre seg. Britiske borgere vil bli regnet som tredjelandsborgere og må søke om oppholdstillatelse for å bo, arbeide eller studere i Norge. Det samme gjelder britiske borgere bosatt i Storbritannia som skal utføre arbeid for en tidsbegrenset periode i Norge – såkalt «tjenesteytere».

    Nordmenn kan besøke Storbritannia som vanlig på ferie eller jobbreiser i opptil seks måneder. Skal man oppholde seg lenger enn dette må man søke visum.

    Når det gjelder varer og toll har Norge og Storbritannia blitt enige om en midlertidig vareavtale i påvente av frihandelsavtalen. Det betyr at tollsatsene forblir de samme fra 1. januar 2021 fram til en ny avtale er forhandlet frem.

    Retten til medisinsk behandling på samme vilkår som innbyggere vil falle bort, og Storbritannia vil ikke lenger være omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet som reguler gjensidig godkjenning av en rekke regulerte yrker.

    Verdt å sjekke ut

    Som bedrift er det viktig å være oppdatert, selv om det er mye informasjon som fortsatt flyter litt. Det kan være lurt å se over arbeidskraften, brukes det britisk arbeidskraft per dags dato, vil man behøve denne arbeidskraften i 2021? Har man nordmenn arbeidende i Storbritannia?

    Har man internasjonale kontrakter som strekker seg over flere år eller skal inngå nye vil disse måtte tilpasses nytt lovverk og en tidsperiode med noe uklarhet.

    Hva med godkjenninger, emballasje og forpakninger, produktkrav? Er det noen indirekte utfordringer, som for eksempel leverandører eller kjøpere i EU? Hva med flyten av varer, er man avhengige av tidskritiske leveranser? Det er forventet at vareflyten, særlig på grensen mellom Storbritannia og Frankrike, vil bli betydelig forsinket fra 1. januar.

    Mulighetenes marked

    Storbritannia eksporterer i dag mer til Norden enn til Kina og Russland samlet, og Norge er Storbritannias tolvte største handelspartner. Spesielt energisamarbeidet med Norge er viktig. Både Norge og Storbritannia har forpliktet seg til ambisiøse mål for klima og bærekraft frem mot 2030, og mens Storbritannia vil kunne ha stor nytte av norsk teknologi, vil Norge nyte godt av Storbritannias kompetanse og produkter på “Green Finance”. Sistnevnte er tema på COP26 som arrangeres i Skottland i 2021.

    Selv om Storbritannias 45 år lange relasjon til EU vil ta en ny form fra 1. januar 2021, så er nærmere 50 prosent av all business de gjør med europeiske aktører. Det er forventet at Storbritannia vil intensivere globale handelssamarbeid i årene fremover, og her vil det trolig også åpne seg muligheter for norske selskaper i form av umiddelbar nærhet til et globalt handelssentrum.

    Spesielt etablert infrastruktur og humankapital innen finans og teknologi i London er vanskelig å erstatte. Selv om enkelte globale finansaktører har flyttet deler av aktiviteten fra London til EU i påvente av Storbritannias endelige uttreden av unionen, ser det ikke ut til at landets finansindustri blir mindre viktig i årene som kommer. Det er grunn til å tro at London fortsatt vil være finanshovedstad i Europa. Flere peker på de juridiske og språklige fordelene, samt Europas manglende alternativ; Frankfurt, Dublin og Luxembourg er gode på sitt, men ingen har den samlede kraften man finner i London.

    Tall viser også at London som finanssentrum er ettertraktet for internasjonale arbeidstakere, ettersom 39 prosent av de som søker seg til finansindustrien er født utenfor Storbritannia.

    Hva nå?

    Forhandlingene mellom Norge og Storbritannia utvikler seg positivt, og det er all grunn til optimisme på lang sikt. Kortsiktig haster det imidlertid for mindre norske selskaper å skaffe seg kunnskap og veiledning på relevante endringer som vil gjelde fra 1 januar 2021. Det finnes gode veiledere tilgjengelig både hos NHO og på regjeringens nettsider. I tillegg er både den britiske ambassaden i Oslo, den norske ambassaden i London og Innovasjon Norges regionale kontorer og kontor i London tilgjengelig for å bistå.