• EN
  • Logg inn
  • Med kurs mot grønne muligheter

    Vi har ca. 40 elektriske ferger i drift i Norge i dag.  Ruter.
    Vi har ca. 40 elektriske ferger i drift i Norge i dag. Ruter.

    Det globale markedet for utslippsfrie maritime løsninger er stort. Norsk maritim næring er godt posisjonert, men mange er usikre på hvilke teknologier og energibærere som vil være aktuelle i fremtiden.

    Den internasjonale skipsfarten står foran betydelige omstillinger for å redusere utslippene av klimagasser og bidra til å etterleve Parisavtalen. Norsk maritim bransje har i en årrekke ligget fremst i utviklingen av løsninger for denne omstillingen, godt hjulpet av et sterkt hjemmemarked. Eksempelvis skal det i løpet av 2021 være i alt 58 batterielektriske ferger i drift. Det bidrar til en modning av teknologien. En tilsvarende dreining mot lav- og nullutslipp innenfor andre skipssegmenter er under oppseiling, og norsk maritim bransje er godt posisjonert. Samtidig er det fortsatt behov for betydelig utvikling av teknologier og verdikjeder.

    International Maritime Organization (IMO) lanserte i 2018 sin strategi for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart. Målet med denne strategien er å redusere samlede årlige klimagassutslipp med minst 50 prosent fra nivået i 2008 innen 2050. Energieffektivisering i flåten har imidlertid vært mindre enn veksten i internasjonal handel fra 2008, og framskrivninger estimerer at bransjen nå styrer mot utslipp i 2050 på mellom 90 og 130 prosent av 2008-nivået, avhengig av global økonomisk vekst (IMO Fourth Greenhouse Gas Study, 2020 ). En utvikling som alene fokuserer på energieffektivisering, vil neppe være tilstrekkelig for å nå målet om å halvere utslippene, og et skifte til nullutslipp for store deler av flåten vil være nødvendig.

    Rederiforbundets visjon for 2050

    Som en konsekvens av dette lanserte Norges Rederiforbund i fjor en visjon om klimanøytralitet for sine medlemmer innen 2050, med konkrete delmål. De omfatter et mål om å kutte klimautslippene per enhet med 50 prosent innen 2030 i forhold til 2008, og en visjon om at medlemmene kun skal bestille skip med nullutslippsteknologi innen 2030. Visjonen har sterk oppslutning blant forbundets medlemmer, og ni av ti redere svarer bekreftende på at de vil oppnå målet om klimanøytralitet innen 2050 (BDO AS/ Norges Rederiforbund).

    Medlemmene i rederiforbundet har skip innenfor en rekke segmenter og det finnes i dag ingen modne nullutslippsløsninger for de fleste av disse segmentene. Spesielt for den havgående flåten er det ingen tilgjengelige muligheter. En annen sentral utfordring er tilgjengeligheten av grønne energibærere globalt, som denne flåten vil være avhengig av fordi den opererer over hele verden.

    Det kan dermed sies å være et betydelig gap mellom ambisjonene og de tilgjengelige mulighetene for den internasjonale skipsfarten med tanke på å redusere klimagassutslipp. Dette gapet fører til usikkerhet i bransjen, fordi aktørene ikke kan være sikre på hvilken teknologi og energibærer som vil være aktuell i fremtiden. Denne usikkerheten forsterkes av at skip som kontraheres i dag skal være i drift de neste 20-30 årene, og dermed vil operere i et fremtidig marked der nullutslipp er visjonen.

    Verden bygger færre skip enn tidligere

    Etter en svært kraftig vekst, har global skipsbygging siden 2010 hatt en markant nedadgående trend, med 2021 som et foreløpig bunnpunkt de siste 20 årene. Se figuren under, som viser levert brutto tonnasje. Den viser at det er levert færre, men større skip de senere årene.
    Årsakene bak denne utviklingen er sammensatte, men det er naturlig å anta at usikkerheten rederne må håndtere er en sentral faktor. Det er derfor god grunn til å anta at det ligger et betydelig uforløst potensial for å bygge skip med grønne løsninger frem mot 2030.


    (GCE Blue Maritime Global Performance Benchmark 2021, Menon Economics)

    Nøkkelen til å realisere dette potensialet ligger i stor grad i å redusere usikkerhet, skalering av teknologi og at grønne energibærere blir gjort tilgjengelig. Det innebærer også løsninger som legger til rette for ombygging etter hvert som utslippsfrie teknologier modnes. Norsk maritim bransje har i en årrekke jobbet med disse utfordringene, og flere av de ledende prosjektene rettet mot å utvikle og verifisere løsninger for nullutslipp er det norske aktører som gjennomfører.

    Ulike nullutslippsløsninger

    Overgangen til nullutslipp vil neppe oppnås ved hjelp av én spesifikk teknologi eller energibærer. Løsningen ligger nok i bruk av teknologi tilpasset behovene til de ulike skipssegmentene og ulike områder. Eksempelvis er rene batterielektriske løsninger allerede godt egnet for fartøy som seiler korte distanser og der tilgjengeligheten til elektrisitet er god. For skip der energibehovet er større, vil løsninger som hydrogen og ammoniakk være bedre egnet.

    Tyngdepunktet for den internasjonale skipsbyggingen har de siste 50 årene beveget seg fra Europa til Asia. Over 90 prosent av alle skip bygges nå i Asia, og Kina har vokst frem som den ledende skipsbyggernasjonen i verden. Dette er følgelig et sentralt marked for norsk maritim bransje når den internasjonale skipsfarten i økende grad skal bli utslippsfri.

    Det globale markedet for grønne og utslippsfrie maritime løsninger er betydelig, og norsk maritim næring er godt posisjonert. Dette gjelder hele verdikjeden inkludert redere, verft, underleverandører og energiselskaper.

    Det er kritisk å beholde denne posisjonen for å kunne gripe de kommersielle mulighetene i dette markedet når det nærmer seg modning.