• EN
  • Logg inn
  • EUs Green Deal får store konsekvenser for norske bedrifter

    Hans Eirik Melandsø, leder for Innovasjon Norges kontor i Brüssel.
    Hans Eirik Melandsø, leder for Innovasjon Norges kontor i Brüssel.

    Med The European Green Deal har EU satt seg målet om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Det innebærer store muligheter så vel som konsekvenser for mange norske bedrifters investeringsplaner og strategier.

     

    Av leder for Innovasjon Norges kontor i Brüssel, Hans Eirik Melandsø. 

    Målet betyr i praksis at verdens største marked for varer og tjenester skal justere hele økonomien etter klimamål som er mer ambisiøse enn Paris-avtalen.

    The Green Deal er vekststrategien EU lanserte i desember 2019. Den omtales av flere som det viktigste som har skjedd siden innføringen av det indre markedet i 1993. The Green Deal markerer en helt ny retning som ser klima-, innovasjon- og næringspolitikk som en helhet.

    Målet er å gjøre Europa til en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi uten netto utslipp innen 2050. Dette er en erkjennelse av at klimautfordringen kun kan løses ved å spille på lag med, og sette krav til næringslivet. EU vil finansiere forskning, innovasjon og skalering av bedrifter som ønsker og evner å innføre ny, grønn teknologi.

    Nye rammer som blir norsk lov

    Endringer i rammebetingelsene ligger i hjertet av Green Deal, og vil påvirke norske bedrifter så vel som de innad EU. Nye regelverksendringer og krav til standardisering gjennom nye rettsakter vil påvirke en lang rekke markeder, teknologier og sektorer. Disse regelverksendringene vil, med noen unntak, bli innlemmet i norsk lov via EØS-avtalen.

    EUs budsjetter og programmer skal hovedsakelig innrettes mot Green Deal, og vil derfor legge føringer for EUs finansiering og investeringer innen blant annet forskning, innovasjon, og infrastruktur. De setter dermed finansiering og regelverksendringer i system for å oppnå klimakutt og digital transformasjon, gjennom en aktiv nærings- og innovasjonspolitikk.   

    Dette betyr at mange bedrifter må justere sine langsiktige strategier, revurdere investeringsplaner og bruk av råvarer, rydde opp i forsyningskjeder, og ikke minst være åpne om hvordan de gjør det.

    Disse strategiene er spesielt relevante for Norge:

     

    Kort vei fra politikk til handling

    Batteriforordningen er et godt eksempel på hvordan EU nå ønsker å jobbe. Dette er den første rettsakten som regulerer en hel industriell verdikjede, og er en konkret respons til handlingsplanen for sirkulærøkonomi som ble lansert samme år. EUs ambisjon er at det nye batteriregelverket skal legge rammene for en europeisk batterisatsing som samtidig skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. Samtidig følger EU opp med å investere i forskning, utvikling og innovasjon, og i infrastruktur for å utvikle og bygge nye europeiske verdikjeder. EU-programmene Horisont Europa, InvestEU, EUs krisepakke Next Generation EU på 750 milliarder euro, og IPCEI (Important Projects of Common European Interest) på batteri er alle med på å underbygge satsingen for omstilling av og oppbygging av en pan-europeisk industri på batteri.

    Det vil komme forordninger på flere områder, med tilsvarende støtte til forskning og innovasjon gjennom EU-programmer, og investeringer gjennom finansielle instrumenter i InvestEU.   

    I takt med EUs nye klimamål med 55 prosent reduksjon i utslipp i 2030 sammenliknet med 1990 (Paris-avtalen har 40 prosent kutt som ambisjon), vil EU i juni lansere en reguleringspakke med det passende navnet Fit for 55. Flere av regelverksendringene som kommer vil ha stor betydning for norsk næringsliv, herunder en revidering av fornybardirektivet.