• EN
  • Logg inn
  • Innovasjon Norges leder i Korea: Hydrogen er enkelt!

     Privat
    Privat

    Svein Grandum leder Innovasjon Norges avdeling i Seoul i Sør-Korea. Den tidligere ingeniøren, forskeren og næringslivsmannen har lang fartstid fra Asia, særlig Japan. Nå stortrives han i det dynamiske koreanske miljøet.

    Navn: Svein Grandum

    Bakgrunn: Maskiningeniør fra daværende NTH, nå NTNU, og en doktorgrad fra Japan innen energisystemer. Jeg har jobbet som forsker og i næringslivet både i Japan og Norge. Det ble noen spennende år i Elkem, i en tidligfase for skalering av solkraft.

    I tillegg har jeg 15 år som utsending for forskning, teknologi og høyere utdanning ved Innovasjon Norges kontor i Tokyo. Der representerte jeg også Forskningsrådet og Diku.

    Nåværende stilling: Leder Innovasjon Norges kontor i Seoul. Jeg tiltrådte på sommeren 2020 og reiste til Korea direkte fra Tokyo.

    Antall ansatte på kontoret: Tre lokalansatte pluss kontorleder - meg.

    Familie: Gift japansk, tre barn. Den eldste er snart ferdig utdannet i Storbritannia og flytter tilbake til Tokyo for sin første jobb til sommeren.

    Du har studert i Japan og bodde der i 22 år. Hva fikk deg til å ville flytte til Seoul og Korea?

    Jeg har alltid vært fascinert av Korea; den rivende utviklingen landet har gått igjennom de siste tiårene, fokus på forskning og innovasjon, dynamikken og farten på ting.

    Hvilke forskjeller merker du mellom å jobbe i Japan og i Korea?

    Folk i Korea er noe mer direkte, ting skjer raskere og dynamikken er annerledes. Japanerne er opptatt av stabilitet og etablering av systemer, mens koreanerne har en mer dynamisk tilnærming. I Korea kommer selskapene ofte raskere i gang med markedslanseringen, og så gjør de heller korrigeringer underveis. De er utålmodige etter å komme til en løsning, mens japanerne gjerne vil ha alle steinene satt først. Fart er viktig for koreanerne og prosessene er mer toppstyrte, mens japanerne praktiserer mer bruk av konsensus – de vil at involverte skal få si sitt.

    Så er det også flere likhetstrekk: Betydningen av kunnskap er viktig i begge landene. Derfor er de også begge blant de landene som investerer mest i forskning og innovasjon. Konfusianismens “kunnskap er makt” preger begge land. De legger også stor vekt på et tett og godt samspill mellom myndigheter og næringsliv.

    Hydrogen er en av hovedsatsingene for kontoret i Seoul. Hvorfor?

    Korea har store ambisjoner for det grønne skiftet. Det de kaller The Green New Deal setter klare føringer for et skifte som også forutsetter en omlegging av energistrukturen. Hydrogen spiller en viktig rolle, og Korea ser at det ligger et klart næringslivselement også i dette. Her kan sterke, internasjonalt orienterte aktører som Hyundai Motors, de store konglomeratene, og ikke minst landets sterke maritime næring ta en rolle.
    Det som gjør Korea ekstra spennende er at forretningsmodellene for utviklingen på hydrogen området ikke er satt. Norge, med internasjonalt ledende kompetansemiljøer og selskaper kan være med på å forme dette. Bruk av naturgass med karbonfangst og -lagring til å produsere blått hydrogen er kommet mer og mer frem som en viktig tilnærming på mellomlang sikt, for å kunne skalere markedet raskere. Norsk erfaring på CCS-området – 25 år med Sleipner inkludert – gjør norske selskaper til attraktive partnere her. I Norge har vi produsert hydrogen industrielt i over 90 år; vi har lang erfaring med å produsere grønt hydrogen. Det ser de, og vi blir en komplementær partner.

    Innovasjon Norge i Seoul, sammen med ambassaden og NORWEP har intensivert satsingen på hydrogen, der vi jobber tett med både de sentrale norske selskapene og de viktigste driverne på koreansk side.

    Du sier at Hydrogen er enkelt – fordi det er bare én bokstav. Men er det virkelig det?

    Hydrogenrør GettyImages
    HydrogenrørGettyImages

    Hydrogen i seg selv er det minste molekylet; H2, derfor er det enkelt. Men bruken av hydrogen er jo det essensielle. Det vanskelige er å konvertere primærenergien, transportere og anvende den et annet sted på en kostnadseffektiv måte.

    Koreansk satsing på hydrogen med stor relevans for Norge er bygget rundt tre pilarer: Den ene er å bygge ut en hydrogen-infrastruktur i Korea for å forsyne biler, skip, industri og kollektive transportmidler. Det handler blant annet om å produsere hydrogen med kraft fra sol eller vind, fyllestasjoner og transportløsninger på land. Norske Nel er sterkt delaktig i dette. De har over 40 ansatte i Korea og har levert flere fyllestasjoner, mens flere er planlagt.

    Den andre pilaren er maritim sektor. Korea er en stor maritim nasjon med lange tradisjoner og en rekke ledende selskaper. Nå jobber 270 koreanske firmaer sammen under ledelse av universitetsmiljøer med hydrogen til maritim sektor. Innovasjon Norge har gode relasjoner til aktivitetene, som langt på vei tilsvarer Pilot-e i Norge.

    Den tredje pilaren er storskala import av blått og grønt hydrogen fra produserende land, som Norge. Det kan skje i form av flytende hydrogen eller som ammoniakk. Yara er blant de store aktørene.

    Hva er din erfaring med dette området fra tidligere?

    Jeg begynte å jobbe med hydrogen på Tokyo-kontoret tilbake i 2005. Dette var en tidlig fase da bare få selskaper som Nel og forskningsaktørene var aktive. Det viktige vi gjorde da, var å bygge samarbeidet opp i en langsiktig kontekst. De første testene med hydrogenbiler var i prosjekter med Mazda og Toyota. Vi så at Japan kom til å være en viktig teknologipartner for Norge. Jeg har tatt med meg den arbeidsformen til Korea, og tilpasser den til utviklingen her.

    Våre viktigste mål for dette arbeidet går begge veier – både å selge inn unike norske løsninger i Korea, og å formidle muligheter i Korea til norske virksomheter og aktører. Mange i Norge er kjent med satsingene på hydrogen i Europa. Men på mellomlang og lang sikt vil Japan, Korea og Kina være ekstremt viktig for norsk industri som har en interesse i dette segmentet.
    Vi er opptatt av at vi ikke lar toget gå fra oss, nå når koreanerne setter fart og trenger løsninger.

    Hvem er de viktigste samarbeidspartnerne deres – norske og koreanske?

    Vi jobber tett opp mot selskaper som Nel, Equinor og DNV, som har operasjoner i Korea. Vi trekker også inn nye selskaper, ikke minst fra maritim sektor, som har et unikt potensial for å bli med på de utallige nasjonale prosjektene som kjøres opp i Korea.

    Blant de koreanske selskapene er mange av de gigantiske konglomeratene viktige. Et eksempel er Hyundai gruppen, som er aktive innenfor transport på land og til vanns – de produserer både biler, lastebiler, busser, trikker og tog. Men også de store energi-distribusjonsselskapene er viktige, ingeniørselskapene, stålselskapene; de virkelig store industrilokomotivene.

    Hydrogen er et næringsområde som – i alle fall i Norge – er temmelig umodent. Samtidig ser vi at flere aktører og land peker på det som svært viktig framover. Har Norge og norske virksomheter noen fortrinn i den internasjonale konkurransen på dette området?

    Vi har flere klare fortrinn. Norge har en ledende posisjon innenfor maritim næring. Dessuten har vi verdifull erfaring i hele verdikjeden, fra industriell produksjon av hydrogen til sluttbruk. Vi har også energiressurser i form av fornybar kraft og naturgass som gjør Norge til en netto tilbyder av både grønt og blått hydrogen.

    Og, vi utvikler kunnskap og industri gjennom et tett samspill mellom akademia, næringsliv og myndigheter.

    Hvilke land konkurrerer vi med og hvilke fortrinn har de?

    Innovasjon Norges rolle er å styrke og støtte landslaget, Norge som partnerland. Vi ser at teamene fra andre land tenker på samme måte. Det er konkurranse om oppmerksomheten. Vi fronter kompetanse, industriell erfaring og evne til å skalere. Korea jobber strategisk med land som USA, Australia og mange av de europeiske landene. Hyundai Motors har for eksempel et strategisk samarbeid med Sveits for uttesting av hydrogen lastebiler. Australia har et fortrinn av å være nærmere Korea for storskala eksport av hydrogen basert på fornybar energi som sol og vind. Tyskland har store industriaktører som engasjerer seg, og leverer blant annet teknologi for flytendegjøring av hydrogen.

    Nylig så vi at Corvus og Toyota inngikk en stor avtale om samarbeid knyttet til hydrogen. Det går rykter om at den til dels er resultat av vårt utekontors kontakt med Toyota over mange år. Stemmer det? Hvilken rolle har du hatt i det?

     

     GettyImages
    GettyImages

     

    Sammen med Hiroko Tominaga på Innovasjon Norges kontor i Tokyo, har vi jobbet systematisk med de japanske industriaktørene, også for å dra nytte av deres brenselceller i Norge. Tominaga hadde direkte kontakt med Toyota gjennom mange år, og bidro til å sette Norge på kartet som partnerland for bruk av hydrogen. Jeg jobbet mer med å utvikle hydrogenverdikjeden.

     

     

    Hvordan påvirkes dere på kontoret av pandemien?

     

    Svein Grandum
    Svein Grandum

    - Mindre enn mange andre land. Korea har relativt sett lave smittetall. Vi er stort sett på kontoret, og får også til eksterne møter, selv om en del selskaper er restriktive.
    Vi mangler jo innkommende norske tilreisende, selv om noen får unntak fra karantene. Fordi vi er her fysisk, kan vi bistå bedrifter på noe av det de ikke kan gjøre selv. Vi kan være viktige budbringere og bidra til å løse opp ting som kan være vanskelig.
    Å promotere norske næringsinteresser gjør vi også under pandemien. Jeg har sittet i paneler med ledende selskaper og eksperter fra Korea som eneste utlending. Man må gripe muligheter man får under rådende forhold.

    Hvilke andre satsingsområder jobber Innovasjon Norge med i Korea?

    Vi jobber med offshore vind, maritim sektor, smarte samfunn og akvakultur. Vi har også en viktig aktivitet for Innovasjon Norges avdeling Invest in Norway, der spesielt batterier er i fokus. De koreanske selskapene LG Chem og Samsung er blant de største produsentene av litium-ion batterier i verden. Koreanske batterirelaterte selskaper viser interesse for de nordiske land, der de kan dra nytte av tilgangen til fornybar kraft. Et lavt karbon fotavtrykk er viktig og gjør produksjon i Norge i økende grad attraktivt. Vi har også en industri med høy materialkompetanse   – der forskningsaktørene Sintef, IFE og universitetene samarbeider tett – og det er veldig interessant for de koreanske selskapene.
    Bærekraftselementet er avgjørende, noe myndighetene også er veldig klare på. Korea skal være karbonnøytralt innen 2050.

    Hva er det som får deg til å glede deg til å gå på jobb?

    Det er først og fremst at dette er så spennende forretningsområder å jobbe med. I tillegg har vi et veldig dedikert team. Nå er vi i ferd med å lande et stort prosjekt, og da forsøker jeg å få alle på kontoret til å ta del i det. For store satsinger som dette må vi lage en teamstruktur som gjør oss mer slagkraftig.

    Hva håper du å oppnå i 2021?

    Jeg vil gjerne få mobilisert norske bedrifter i satsingen på hydrogen og på offshore vind, gjennom bedriftsnettverk og Global Growth-prosjekter.  Aker Offshore Wind og Equinor er inne i store prosjekter i Korea, noen av de største feltene for flytende vind i verden skal bygges ut her.

    Jeg håper å kunne bidra til å øke bevisstheten i Norge om Korea som en av verdens ledende nasjoner på forskning og innovasjon på områder som er svært viktige for Norge. Korea er verken Kina eller Japan, men noe helt spesielt!