• EN
  • Logg inn
  • Oversikt over norske bedrifter med landbruksteknologi

    Det er økende etterspørsel etter produkter som øker produktiviteten i jordbruket.  Kverneland
    Det er økende etterspørsel etter produkter som øker produktiviteten i jordbruket. Kverneland

    Siden 1900 er det blitt fire ganger så mange mennesker på jorden, og det er færre som sulter. Samtidig er området som brukes til matproduksjon bare økt med 40 prosent.

    Jordbruket har opplevd en fantastisk produktivitetsvekst gjennom mange tiår. Det er flere grunner til veksten, blant annet mekanisering, avl og genetisk utvikling, bedre vanningssystemer, sprøyting mot sopp og insekter og bruk av kunstgjødsel.

    Selv om befolkningsveksten har avtatt, vil verdens befolkning fortsette å vokse. Folk som kommer seg ut av fattigdom vil etterspørre mer næringsrik mat. Samtidig er det mange grunner til å ikke dyrke opp mer skog til jordbruksland.

    Det betyr at det fremdeles vil være økende etterspørsel etter produkter som øker produktiviteten i jordbruket. Leverandører av slike produkter kan kalles landbruksteknologibedrifter. Siden denne næringsgruppen er definert etter kundene – jordbrukere – er bedriftene i denne gruppen svært ulike.

    Det er derfor hensiktsmessig å kategorisere dem etter hva slags produkter de lager. En slik kategorisering kan ende med fem kategorier bedrifter som produserer henholdsvis:

    • Gjødsel og sprøytemidler
    • Tradisjonelle landbruksmaskiner
    • Bioteknologi og avl
    • Programvare og sensorer
    • Avfallshåndtering og -gjenvinning

    Som i de fleste kategoriseringer, vil grensene ofte være flytende.

    De to første gruppene har vært viktige næringer i mange tiår. De tre siste gjennomfører i større grad nyere aktiviteter og er til dels yngre og mindre bedrifter, selv om det også i disse gruppene er flere etablerte bedrifter.

    Suverent størst blant alle norske landbruksteknologibedrifter er Yara, som er Europas største gjødselprodusent. Med 17.000 ansatte i over 60 land, hadde selskapet i 2020 en omsetning på 100 milliarder kroner. Selskapet produserer mineralgjødsel i Glomfjord og ved Porsgrunn, og eksporterte for 8,5 milliarder kroner fra Norge i fjor. Yara er med det mange ganger større enn alle andre norske landbruksteknologibedrifter til sammen.

    Det er også kommet opp flere nye gjødselselskaper de siste årene. Disse selskapene er på ulike stadier. Mest kjent er kanskje N2 Applied, som har utviklet en maskin som produserer kunstgjødsel med basis i nitrogen fra kumøkk. Maskinen skal etter planen kunne installeres på hvert eneste gårdsbruk med husdyr.

    Slik sett kunne N2 Applied like gjerne bli kategorisert som en maskinprodusent, som også er en gammel og viktig sektor innen landbruksteknologi. Den største norske produsenten av maskiner er plogprodusenten Kverneland, som nå eies av japanske Kubota. Selskapet har plogproduksjon i mange land, også i Rogaland. Det meste av produksjonen i Norge blir eksportert. Også Orkel, som lager tilhengere, slåmaskiner og annet utstyr, eksporterer mye av sin produksjon. Ifølge SSB eksporterer Norge ploger for om lag 400 millioner kroner i året, og annet landbruksutstyr for om lag 200 millioner kroner.

    De siste årene har det vokst frem selskaper som produserer en ny type maskiner: Jordbruksroboter. Blant de mest kjente er Saga Robotics. Selskapet lager en modulbasert robot som kan tilpasses både grønnsaksproduksjon utendørs og i drivhus. Disse nye selskapene har alle en beskjeden omsetning i forhold til de tradisjonelle produsentene.

    Selv om dyreavl er en like gammel aktivitet som husdyrhold selv, er metodene revolusjonert de siste 100 årene. En betydelig næring er vokst frem, med tyngdepunkt rundt Heidner-klyngen utenfor Hamar, hvor mange bedrifter bruker metoder fra bioteknologien. Norsvin er blant de største av flere store selskaper i denne gruppen, med en omsetning på 180 millioner kroner i året, hvorav om lag 30 millioner er eksportinntekter. I tillegg har selskapet en betydelig internasjonal virksomhet gjennom et joint venture med et nederlandsk avlsselskap. Graminor er det største norske selskapet som driver planteavl, med omsetning på 70 millioner kroner i året.

    Innen avfallshåndtering og sirkulærøkonomi er Biosirk (tidligere Norsk Protein) det klart største selskapet med en årlig omsetning på 400 millioner kroner og oppunder 70 årsverk. Selskapet gjenvinner blant annet avfall fra slakterier til produksjon av dyrefôr.

    Det er mange år siden den digitale revolusjonen satte tydelige avtrykk i jordbruket. Blant de største norske it-bedriftene som i første rekke leverer til jordbruket er Os ID, som blant annet produserer øremerker til husdyr. I produktutvalget har selskapet også elektroniske øremerker og avlesere. Omsetningen til Os ID var 90 millioner kroner i 2019. NoFence er et annet selskap med betydelig virksomhet innen overvåkning og kontroll av dyr på beite, uten gjerde. En klave rundt dyrets nakke gir en elektrisk puls når dyret beveger seg utenfor beiteområdet.

    I tillegg til bedriftene som er nevnt her, finnes det flere titalls norske selskaper med nye og innovative løsninger rettet mot landbruket.