• EN
  • Logg inn
  • Singapore: Sørøst-Asias helsesektor er i sterk vekst

     Goh Rhy Yan, Unsplash.
    Goh Rhy Yan, Unsplash.

    Offentlige helseutgifter i ASEAN-landene – Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam – tilsvarer i dag 420 milliarder amerikanske dollar. Summen forventes å vokse til 740 milliarder dollar innen 2025.

    Med en årlig vekst på 6,4 prosent er helse en av de raskest voksende utgiftene for husholdninger i regionen.

    Det siste året har helsevesenet i mange deler av Sørøst-Asia kommet under et enormt press for å kontrollere spredningen av Covid-19. Et høyt antall smittetilfeller, samt strenge epidemiologiske tiltak har medført et høyt press på sektorens begrensede ressurser og et økt behov for innovative løsninger som kan styrke kapasiteten og effektiviteten ved sykehusene. Men allerede før pandemien slet sektoren med å takle etterspørselen fra en aldrende og stadig mer helsebevisst befolkning. Det er klare paralleller til utfordringene i norsk helsesektor.

    Det neste tiåret vil digital teknologi transformere helseindustrien i Sørøst-Asia – forstyrre etablerte forretningsmodeller, tilrettelegge for en mer forebyggende tilnærming til helse, samt bygge bro over infrastrukturgapet ved å gjøre det mulig for folk å se legen sin fra sitt eget hjem.

    Bruk av innovativ teknologi

    Flere sykehus har benyttet anledningen til å øke omstillingstakten i helsesektoren ved å ta i bruk innovativ teknologi innen automasjon. Roboter gir leger muligheten til å kommunisere med og stille diagnose på pasienter som er i isolasjon. Teknologien gjør det også mulig å levere mat og medisin til pasientene, noe som reduserer behovet for personlig verneutstyr for helsepersonell.

    Noen spesialiserte sykehus og klinikker har tatt i bruk medisinske apptjenester på nettet slik at pasienter kan søke råd for vanlige pediatriske forhold, for eksempel feber, hoste, diaré, oppkast og vanlige skader. Dette reduserer byrden på helsepersonell, som dermed kan konsentrere seg om å behandle kritisk syke pasienter. Tilsvarende har det blitt startet en telekonsultasjonstjeneste for vanlige pasienter på grunn av nedgangen i antall frivillige som følge av helsemyndighetenes smittetiltak for helsepersonell.

    For helsepersonell har det også vært behov for kunnskapsbaserte og kontinuerlig oppdaterte behandlingsprosedyrer for Covid-19 pasienter, så vel som for andre diagnoser.

    Digital teknologi i helsevesenet

    I Singapore har regjeringens forpliktelse til digital innovasjon og adopsjon, kombinert med god internettutbygging og stor utbredelse av smarttelefoner, gitt digitale gründere en tidlig start i forhold til andre deler av Asia.

    I januar 2020 vedtok Singapores parlament «Healthcare Services Bill», som ga myndighetene muligheten til å lisensiere, og derfor implementere, nye helsemodeller som telemedisin. Dette følger andre banebrytende tiltak som Helsedepartementets opprettelse av en regulatorisk sandkasse – også kalt «Licensing Experimentation and Adaptation Program» – samt et sterkt rammeverk for å understøtte innføringen av ny teknologi. «National Telemedicine Guidelines» og Singapore Medical Councils etiske retningslinjer for innovasjon innenfor helsesektoren er gode eksempler på dette.

    COVID-19-pandemien vil sannsynligvis revolusjonere helsevesenet, og Singapore, som har et robust helsevesen og omfavner bruk av teknologi, vil kunne komme gjennom og bli sterkere enn før. Denne omstillingsviljen representerer store muligheter for norske teknologileverandører.

    En strukturert tilnærming til markedsmulighetene i Sørøst Asia

    Innovasjon Norge har vært i tett dialog med helseforetakene og andre aktører i Singapore de siste to årene. Dette har innebåret en kartlegging av de største utfordringene som helsesektoren står overfor, og en tilsvarende mobilisering av relevante norske leverandører sammen med helseklyngene i Norge. I forbindelse med Covid-19-pandemien har vi gjort en tilsvarende behovskartlegging sammen med sykehusene. Sammen med kolleger i Business Sweden og handelsseksjonene ved de finske og islandske ambassadene, er det utviklet et «market entry»-program for nordiske helseteknologiselskaper.

    Programmet kan inndeles i tre faser:

    • Fase 1: Innsikt og informasjon
      Det gjennomføres informasjonsmøter med interesserte selskaper der det redegjøres for konkrete utfordringer som helseforetakene i Singapore søker løsninger til. De nordiske teknologileverandørene søker deretter om opptak i programmet. Helseforetakene blir forelagt en lister over selskapene med en kort beskrivelse av løsningene deres. Hensikten er å gi en grunnleggende forståelse av sykehusenes behov.

     

    • Fase 2: Virtuelt Markedsbesøk Uke 1

    Teknologileverandørene gjennomfører matchmaking-seminarer med sykehus, spesialklinikker, investorer og andre aktører i den singaporske helsesektoren. Samtidig pitches det for UNDP og Asia Development Bank – begge har en betydelig prosjektportefølje og aggregerer etterspørsel fra hele regionen. Hensikten er å gi selskapene en dypere forståelse av sykehusenes behov og leverandørenes løsninger.

     

    • Fase 3: Virtuelt Markedsbesøk Uke 2

    På bakgrunn av pitching i Uke 1 gjennomføres det en-til-en matchmaking-møter mellom interesserte sykehus og teknologileverandører. Her vil det være anledning til å gå dypere inn i uttalte utfordringer og gi en grundigere demonstrasjon av teknologiske løsninger. Hensikten er å gi sykehus og leverandører en klar forståelse av potensielle muligheter og leads.

    Det gjennomføres tilsvarende programmer innenfor smart city og sirkulærøkonomi og bærekraft.

     

    Utsikter for norsk maritim sektor i Singapore

    Singapore topper stort sett de fleste rangeringer av verdens ledende nasjoner innen maritim sektor. Maritim sektor er også en av våre største eksportnæringer, så Singapore er derfor et viktig marked for Norge. På oppdrag fra Innovasjon Norge har DNV GL undersøkt de norske mulighetene innen maritim sektor i Singapore framover. De peker spesielt på samarbeid om smart shipping og grønnere skipsfart som to av de største, potensielle satsingsområdene for norske aktører i Singapore.

    Smart shipping

    I dette begrepet ligger blant annet bruk av teknologi og dataanalyse for å legge til rette for automatisering og optimalisering av alt fra selve kjøringen av skip, til ledelsesbeslutninger, kommunikasjon, navigasjon og maritim regulering. Det er kanskje særlig helautonome skip og AI som har fått mye oppmerksomhet innenfor feltet, men også avansert analyse, e-plattformer, blockchainløsninger og økt cybersikkerhet har potensial til å skape store endringer. Singapores styresmakter kom i 2019 med en trestegs plan med et mål om å transformere maritim sektor  digitalt.

    DNV GL mener Norge her har store markedsmuligheter framover. De peker blant annet på at Norge har en ledende klynge innen autonome maritime løsninger, bedrifter og forskningsinstitusjoner som har kommet langt med høyteknologisk utvikling. For at norske bedrifter skal kunne ta en posisjon i Singapore framover, anbefaler de både å jobbe tett med singaporske myndigheter for å etablere standarder for analyse i næringen, og å tilby de høyteknologiske løsningene vi allerede har begynt å produsere innen autonom skipsfart og navigasjon, og innen mindre kostnadskrevende IT-løsninger.

    Grønnere skipsfart

    Singapore er en av verdens største havner, og dermed også en viktig formidler av drivstoff til skipene. I dag er drivstoffet i all hovedsak dieselolje, som slipper ut klimagasser under forbrenning. Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO har en ambisjon om å redusere utslippene fra verdens handelsflåte med 50 prosent innen 2050, og fjerne utslippene av klimagasser fullstendig innen 2100.

    DNV GL presentere ulike alternative drivstofftyper i rapporten. Det alternativet til diesel som er kommet lengst, er LNG eller naturgass. 0,15 prosent av verdens skip går på naturgass, og det utgjør halvparten av skipene som ikke går på dieselolje. Av skip under bygging er 3 prosent planlagt å kunne gå på LNG. Singaporske verft har allerede bygget store kranfartøyer og containerskip, med mulighet for å gå på LNG i tillegg til dieselolje. Singapore lager også infrastruktur for LNG. En viktig ulempe med naturgass er at dette også gir betydelige utslipp av CO2, selv om utslippene er lavere enn fra olje, og utslippene av svovel og partikler vesentlig lavere. DNV GL tror likevel at LNG vil overta betydelige deler av det singaporske drivstoffmarkedet framover, og stå for om lag 60 prosent av markedet i 2040.

    Batterier er den nest vanligste alternative energibæreren, men har antagelig for lavt energiinnhold i forhold til volum til å kunne bli en energibærer for andre skip enn kortreiste ferger. DNV GL antar heller ikke at hydrogen blir en viktig energibærer for skip de nærmeste tiårene. Fra 2040 og framover antar imidlertid DNV GL at ammoniakk vil vokse ganske kraftig, slik at ammoniakk vil utgjøre 25 prosent i 2050.  DNV GL anslår for øvrig at total energiomsetning fra Singapores havn i 2050 vil være 15 prosent lavere enn i dag.