• EN
  • Logg inn
  • Tunneler i tall

    Tunnel sør for Drammen.   Getty Images.
    Tunnel sør for Drammen.  Getty Images.

    Det er mange land som bygger tunneler, men bare Japan og Kina har flere tunneler for vei og bane enn Norge.  

    Totalt er det 1900 tunneler her i landet. De første er fra slutten av 1800-tallet. Flere tunneler skal det bli, det er om lag 50 korte og lange tunneler under bygging nå. 

    Den aller lengste tunnelen i Norge er Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal i Vestland. Den er 24,5 km lang. Dette er også verdens lengste veitunnel. Verdens lengste tunnel er jernbanetunnelen Gotthard i Sveits. Den er 57 km lang. 

    Vi tar oss vann over hodet 

    Norge har nok størst erfaring med undersjøiske tunneler, og den dypeste undersjøiske tunnelen i verden er Ryfylketunnelen. Den er en del av Ryfast, et veisamband mellom Nord-Jæren med Stavanger og Ryfylke. Denne tunnelen ble åpnet i desember 2019, og går 292 meter under havnivået på det dypeste. 

    Som en stadig større del av tunnelene blir, ble Ryfylketunnelen bygget med to løp, ett i hver retning. Det øker sikkerheten betraktelig. Ved brann i det ene løpet, kan folk flykte til det andre, og komme seg ut derfra. To løp øker også driftssikkerheten. Under vedlikehold i det ene løpet kan det andre løpet ta all trafikken. Oslofjordtunnelen har bare ett løp, og er stengt ganske ofte. Bynære tunneler har nesten utelukkende to løp. Dette er et marked i vekst både i Norge og internasjonalt, ettersom flere byer vil flytte trafikken til under bakken. 

    Brann er en stor fare i tunneler, og i Europa er det særskilte sikkerhetsforskrifter for tunneler som er mer enn 500 meter lange.  

    Hva er det som koster? 

    Prisene på å bygge tunneler varierer betydelig. I tillegg til antall løp og lengde på tunnelen er blant annet grunnforholdene viktige faktorer. Tunneler som bygges i Norge har en totalpris på mellom 100.000 og 1 million kroner per løpemeter. Trafikkmengde og grunnforholdene påvirker endelig kostnad ved prosjektene. 

    Av totalprisen utgjør planlegging og prosjektering i størrelsesorden 5-10 prosent. Mange norske bedrifter har erfaring på dette området. 

    Norske tunneler har tradisjonelt vært bygget med boring og sprenging. Blant annet på grunn av bergforhold er det i mange land vanligere å bruke tunnelboremaskiner (TBM). Slike maskiner har også blitt brukt i Norge de siste årene. 

    Å fôre tunnelene med betongelementer og isoleringslag og bolte dette til fjellveggene er frost- og rassikringen. Dette er også en betydelig del av totalkostnadene 

    Elektroinstallasjoner er den siste hovedkomponenten. Dette er blant annet sensorer, ventilasjonsanlegg og branndører, og er viktig for å styre, regulere og overvåke tunnelen.  Elektroinstallasjoner kan utgjøre i størrelsesorden en fjerdedel av byggekostnadene, men en høyere andel av livsløpskostnaden til en tunnel. En rekke større og mindre elektroselskaper som Bravida, Trafsys, Aventi og Disruptive Engineering leverer alle ulike entreprenørtjenester og komponenter til dette.