• EN
  • Logg inn
  • Markedsmuligheter i hydrogenverdikjeder og industri 4.0

     Foto: Christoph Mahlstedt, Unsplash.
    Foto: Christoph Mahlstedt, Unsplash.

    Tyskland er et dynamisk, krevende marked med store muligheter for norske bedrifter. Manuel Kliese leder Innovasjon Norges arbeid med å hjelpe norske virksomheter inn i Tyskland. Her er hans vurdering av situasjonen nå.

    Myndighetene satser tungt på hydrogen

    Tyskland og tysk industri står foran store omveltninger for å møte målene som er nedfelt i EUs klimaplan. Særlig tysk industriproduksjon og mobilitet, som begge er blant de største kildene til klimagassutslipp i EU, står foran store omstillinger for å møte kravene om å bli nær klimanøytrale innen 2035. Både EUs Green Deal og midlene som allokeres i Tysklands nasjonale hydrogenstrategi utgjør sterke insentiver i Euro-milliardklassen for å få fart i utviklingen. CO2-prising virker på den andre siden betydelig fordyrende for næringsaktører som ikke får implementert alternative løsninger raskt.

    Manuel Kliese, leder av Innovasjon Norges kontorer i Tyskland.
    Manuel Kliese, leder av Innovasjon Norges kontorer i Tyskland.

    Det å anvende hydrogen som grønt alternativ i både industriprosesser og for å ivareta behov for mobilitet anses som den viktigste delen av løsningen. Alternativ energiproduksjon kan i økende grad omsettes til grønn hydrogen, erstatte fossile energikilder og lagre energioverskuddet, særlig i nordlige Tyskland. Det er også fastslått at batteridrevet mobilitet ikke kommer til å være tilstrekkelig som eneste alternativ når det gjelder å omstille det tyske mobilitetsbehovet.

    Det ligger i Tysklands planer at industriens hydrogenbehov vil øke fra 50 TWH i 2020 til ca. 110 TWH  i 2030.

    Energibehovet for tysk mobilitet er beregnet til omtrent 355 terawatt-timer i 2035. To tredeler av dette skal dekkes gjennom grønn hydrogen – hydrogen produsert gjennom elektrolyse, som også kalles power-to-liquid og power-to-gas/hydrogen. Den siste tredelen skal dekkes gjennom fornybar strøm og anvendelse av batterier.

    Bygger ut produksjon og infrastruktur

    For å få til dette kommer Tyskland til å utvikle sin hydrogeninfrastruktur dramatisk, blant annet ved å bygge mange nye elektrolyseanlegg for å sikre en produksjon på 5 gigawatt, og ved å øke antallet hydrogenstasjoner fra 76 i 2020 til 1000 i 2030.

    Norge og norske aktører har solid erfaring i å anvende hydrogen i verdikjeder og er langt framme når det gjelder å bruke hydrogen, utvikle mobilitetsinfrastruktur og komponenter til hydrogenhåndtering. Den tyske og europeiske omstillingen for å dekke store energibehov gjennom hydrogen kan by på svært store markedsmuligheter fra nå av og fram til 2030, sannsynligvis også betydelig lenger. Bygging av elektrolyseanlegg, hydrogenstasjoner, leveranser av hele systemer eller komponenter til industrianlegg, tilbehør, drift og ettermarkedstjenester er blant områdene som kan bli relevant for norske aktørers eksport.

    Norge og norske bedrifter er ansett som kompetente og relevante blant tyske aktører innenfor hydrogen, og ønskes i økende grad eksplisitt inn i samarbeid.

    NHOs studie om Norges muligheter i grønne, elektriske verdikjeder peker også på norske virksomheters styrker og fortrinn på området. Du finner den her.

    Industri 4.0, additiv tilvirkning og maskinlæring

    Tyskland er et foregangsland når det gjelder applikasjoner innen industri 4.0 – og samtidig det suverent største og viktigste markedet for slike løsninger. Med ledende multinasjonale selskaper, systemintegratorer og industrimiljøer har Tyskland den største industriproduksjonen i Europa, målt i andelen av sitt bruttonasjonalprodukt (ca. 25 prosent) og et sterkt og konkurransedyktig landskap av globalt agerende SMB-er med meget sterk eksportfokus.

    Tyske selskaper er på en god del områder verdensledende når det gjelder å levere høyteknologi til prosessindustri, bilindustri, kjemisk- og farmasøytisk industri, elektronikk og luft- og romfartsteknologi. Det er nærliggende at temaer som additiv tilvirkning eller 3D-printing, maskinlæring, kunstig intelligens, robotikk og IoT er helt avgjørende utviklingsområder og innsatsfaktorer for å bevare og videreutvikle den tyske industribasen i en retning der den beholder global konkurranseevne.

    Bilindustri og mobilitetssektoren er Tysklands nest største sektor. Temaer som smart mobilitet og konnektivitet krever kompetanse innen stordata-analyser, og anvendelser av resultatene spiller en viktig rolle.

    Markedet for industri 4.0-anvendelser – digitalisering av industrien – har økt med omtrent 20 prosent årlig de siste årene og var i 2019 på mer enn 2 milliarder euro. Smarte og mer fleksible produksjonssystemer som tar sanntids-dataanalyser og menneske-maskin-interaksjon i bruk øker betraktelig og gir store effektivitetsgevinster. Bruttoverdiskapingen øker gjennom disse anvendelsene, og direkte effekter av IoT og cyber-fysiske systemer i industriprosesser ligger på ca. 100 milliarder euro, i 2025 ifølge Fraunhofer-instituttet IAO og bransjeforbundet Bitkom. Investeringsvolumet i Tyskland i slike løsninger er ifølge tall fra det tyske næringsdepartementet på rundt 40 milliarder euro årlig.

    Hva betyr dette for norske selskaper? Ved å inkluderes i miljøer kan de anvende sin kompetanse innen digitale prosesser og inkluderes som leverandører av løsninger som kan brukes under industri 4.0-paraplyen. Både de store, multinasjonale industriaktørene med base i Tyskland, men også landskapet av innovative tyske SMB-er har behov for mange ulike, innovative nisjeløsninger innen industri 4.0, noe norske aktører ofte er i stand til å levere. Ved å bli integrert i lange, globale verdikjeder som koordineres fra Tyskland, kan norske virksomheter med passende løsninger få global markedstilgang gjennom et samarbeid med industri 4.0-miljøene i det tyske markedet. Innovasjon Norge legger til rette for tilgang til nettverkene i Tyskland som driver denne utviklingen videre.