• EN
  • Logg inn
  • Havvind er et kinderegg!

     BI.
    BI.

    Eli Wærum Rognerud ved Innovasjon Norges kontor i Paris er nesten ikke til å stoppe når hun får snakke om noe av det hun er aller mest opptatt av: Havvind.

     

    Navn: Eli Wærum Rognerud

    Bakgrunn: Har jobbet i Innovasjon Norge siden november 2018 og har bakgrunn innenfor energi. Eli var i Olje- og energidepartementet, seksjon for analyse og infrastruktur, før hun begynte i Innovasjon Norge. Før det igjen var hun ansvarlig for Petroleumsprogrammet i Riksrevisjonen. Dit kom hun etter et skifte av retning; tidligere arbeidet hun med bistand og humanitær innsats i mange år. Hun har også jobbet som journalist. Fellesnevneren for de ulike yrkesvalgene er at hun er nysgjerrig av natur, nysgjerrig på folk, kultur og nye teknologiske løsninger.

    Nåværende stilling: Eksportansvarlig og energirådgiver ved Innovasjon Norges kontor i Paris, og koordinator for Innovasjon Norges europeiske havvind-satsing. Det betyr at hun skal sørge for å samle folk og ressurser på tvers av Innovasjon Norges mange kontorer og avdelinger, i samarbeid med de andre virkemiddelaktørene. Målet er å bidra til at norske bedrifter griper de store markedsmulighetene på havvind. Prosjektet omfatter Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland, men også Danmark, Polen og Irland representerer store muligheter for norske aktører.

    Antall ansatte på kontoret: Fem i Paris. Et ti-talls personer er involvert i havvind-satsingen på tvers av organisasjonen.

    Familie: Fra Fredrikstad. Bor i Paris med fransk samboer og to barn. Har også et fosterbarn som alt er ute av redet.

     

    Hvordan har det seg at du snakker flytende fransk og tysk i tillegg til norsk og engelsk?

    Det var denne kjærleiken, da ... jeg studerte i Tyskland, men bor i Frankrike og har fransk samboer – og da må du snakke fransk. Jeg har også studert italiensk, og det hjalp da jeg skulle lære fransk. Og så har jeg vel alltid vært nysgjerrig på folk og hvordan de tenker. Jeg dro til Wales som 16-åring og har jobbet utenlands mye siden da – i Asia, Afrika, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og litt i Midtøsten. Det er blitt mange opphold ute.

    Hva er din erfaring med energibransjen?

    Jeg har jobbet med energi siden 2012, da jeg fikk være med på å bygge opp og lede Petroleumsprogrammet i Riksrevisjonen. Det er et internasjonalt program for å styrke forvaltningen av naturresursene og sikre at de kommer flest mulig til gode. Det var hard debatt om forvaltningsmodellen da vi fant olje i Norge. Vi var for eksempel nær ved å bytte konsesjoner på sokkelen mot en andel i Volvo, og det britiske selskapet Phillips lobbet hardt for å få eksklusive rettigheter på sokkelen. Modellen vi i stedet valgte har bidratt til den industrien og velferden vi har i Norge i dag. Mange av de samme prinsippene er viktige i utviklingen av havvindindustrien: Verdiskaping for folk flest, nasjonal og lokal styring, men internasjonal konkurranse om konsesjonene – som sikrer teknologisk innovasjon og kostnadseffektivitet.
    Jeg har også en executive MBA med energispesialisering og gikk fra Riksrevisjonen via OED til å jobbe med havvind i Innovasjon Norge.

    Hvordan endte du med å jobbe som koordinator for den europeiske havvindsatsingen?

    Det er litt tilfeldig at det er Paris-kontoret som leder prosjektet regionen, men Frankrike vil være et av de viktigste europeiske marked for havvind de nærmeste årene.
    Selv kom jeg inn i havvind via petroleumssektoren, som så mange i bransjen. Overgangen er helt naturlig. I OED var jeg blant annet ansvarlig for oppfølgingen av Gassco, selskapet med ansvar for rørledninger og transport av den norske naturgassen til Europa. Norge forsyner EU med nesten en fjerdedel av deres totale gassforbruk, men EU har samtidig vært helt tydelige på at de vil ha minst mulig av den «skiten» om noen år. I Frankrike har de forbudt all leting etter ny olje og gass, og de pøser milliarder inn i grønn omstilling. Da må også Norge og norske bedrifter omstille seg. Og hvorfor skal vi gå over bekken etter vann – eller vind? Norges offshore-erfaring gir oss et fantastisk fortrinn i utviklingen av havvind og vi var tidlig ute med ny teknologi. Equinor bygde verdens første store, flytende havvindmølle tilbake i 2009 – Hywind Demo. Nå har de verdens største flytende havvindparker og flere norske selskap tar andeler i internasjonale anbudsrunder. Havvind er sånn sett et kinderegg; det kan bidra til at Norge når klimamålene sine, videreutvikle norsk industri og sikre grønne arbeidsplasser og velferd for fremtida.

    Hvordan er samarbeidet med NORWEP og resten av virkemiddelapparatet?

    Vi jobber veldig tett ute, og i her i Frankrike er det Team Norway som gjelder. NORWEP er kanskje vår viktigste allierte på havvind-satsingen, men ambassaden, handelskammeret og iblant også GIEK, Eksportkreditt og klyngene regnes inn i Team Norway hos oss. I Frankrike har Team Norway sogar en felles energistrategi, og deler på sentrale ressurser. NORWEP og Innovasjon Norge har for eksempel engasjert en felles, lokal havvindspesialist. La meg få skryte litt av kollega Knut Erik Steen i NORWEP, og ambassadør Oda Helen Sletnes som har gjort dette samarbeidet mulig – et samarbeid som næringen tjener på. Norge er et lite land, og når vi skal promotere norske bedrifter for eksport må vi klare å stokke egne bein. Jeg kan bli litt provosert av den posisjoneringen som av og til synes å utspille seg mellom aktørene hjemme.

    Flere store, europeiske land satser nå på utbygging av havvind. Hvordan jobber dere for at Norge skal komme i posisjon til å hevde seg i den internasjonale konkurransen?

    Team Norway støtter med alt fra markedsinformasjon, detaljert kunnskap om anbudsprosesser og aktører og nettverksbygging til organisering av webinarer, messer, delegasjoner og B2B-møter hvor norske aktører får presentert sine løsninger. Vi bistår også enkeltbedrifter i deres posisjonering. I tillegg bruker selvsagt ambassaden den politiske energidialogen til å drive næringsfremme.

    Norske aktører har 50 års erfaring med å jobbe under ekstreme betingelser offshore, vi har utrolig sterke kompetansemiljøer, er langt fremme på teknologiutvikling og digitalisering, og vi har komplette verdikjeder. Norge kan levere det meste innen prosjektering, konstruksjon og drift av havvindparker, bortsett fra turbiner. Vi har også veldig strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Ikke minst har vi klart å finne løsninger som gjør at fiskeri, havbruk, maritim næring og offshore kan fungere sammen. Dette åpner dører hos franske og europeiske myndigheter og aktører, som står i startgropa på en massiv industriutbygging og må manøvrere ulike interesser og konflikter i prosjektene. Vi promoterer norske selskaper og produkter, men også «ze Norwegian way of doing business».

    Hvilke land konkurrerer vi med og hvilke fortrinn har de?

    Dette er en internasjonal bransje, og det er ikke hvor du kommer fra, men hvor godt du forstår de lokale behovene, og hva du kan levere til hvilken pris, som teller. Norge har nå to-tre selskaper som kan konkurrere som utbyggere, det vil si å lede de store prosjektene: Equinor og Aker Offshore Wind er godt etablert, mens nystartede Deep Wind har også sagt de har ambisjoner som utbyggere. Internasjonalt konkurrerer disse med selskaper som danske Ørsted, franske EDF, spanske Iberdrola og amerikanske Deepwater. Norge har dessuten en stor gruppe underleverandører med potensiale til å ta markedsandeler. Vi skulle gjerne sett at enda flere av disse hadde en tydelig eksportstrategi og peilet seg inn mot det internasjonale havvind-markedet. På godt og vondt er det fortsatt veldig mye penger å tjene i «oljå» i Norge, men i Europa går altså havvind-toget nå.

    Hva tror du skal til for at Norge skal lykkes med å ta 20 prosent av det globale markedet for flytende havvind?

    Norge må ha en aktiv næringspolitikk, lyse ut områder og skape et hjemmemarked, samtidig som industrien rigger seg for grønn omstilling og eksport. Her har Innovasjon Norge en stor og rikholdig verktøykasse å bidra med, ved siden av de allerede nevnte partnerne. Og så må gjøre det vi gjør i Team Norway og få lokomotivene ut i internasjonale markeder, og leverandørindustriene til å følge etter. Bienvenue, altså!

    Hvordan påvirkes dere på kontoret av pandemien?

     Privat
    Privat

     

    Vi er selvsagt sterkt preget av situasjonen - Frankrike har vært i lockdown av og på i elleve måneder nå. Her i Paris er det portforbud fra klokka seks hver kveld, og ingen skiløyper eller skau å rømme til. Da føles det som om vi bor langt fra Norge. 

    Lyspunktet er at vår bransje går så det suser. Frankrike har en covid-pakke på 100 milliarder euro, og 30 prosent av disse pengene er avsatt til grønn omstilling. Det gir også muligheter for norske aktører. Frankrike har dessuten avsatt 7 milliarder euro til sin hydrogensatsing, Tyskland 9 milliarder. Og selv om den franske regjeringen skjerpet klimaambisjonene midt under korona-krisen, gikk miljøpartiene kraftig frem i forrige lokalvalg. Dette er en klar marsjordre til politikere og industri her i Frankrike, og kanskje en vekker for oss i Norge. Vi sliter fortsatt litt med omdømmet som olje- og gassnasjon. Mange land har dessuten sterkere insentiver for å omstille nå enn Norge har.

    Hva er det mest givende med jobben din?

    Havvind er vel det mest spennende du kan jobbe med? Samtidig får jeg jobbe over et bredt felt. Havvind har koblinger til hydrogen, og elektrifisering av industri og transport, både til lands og til vanns. Det aller mest givende er å få gjøre en forskjell for norske bedrifter, bistå disse ute i markedene. Jeg tror oppriktig at Norge og norske bedrifter har mye å bidra med i den globale energiomstillingen!

    Hva håper du å oppnå i 2021?

    At Team Norway sammen bidrar til at norske utbyggere tar andeler på europeiske havvindmarkeder med godt etterslep av norske leverandører. Og at arbeidsformen i Team Norway i Frankrike kan være til inspirasjon.