• EN
  • Logg inn
  • Vindkraftmarkedet i dag og i fremtiden

     Yingchih, Unsplash
    Yingchih, Unsplash

    Vindkraft ser, sammen med solceller, ut til å bli de viktigste kildene for fornybar energi i årene frem mot 2050.

    Av Innovasjon Norges analyseavdeling.

    Statistikkarmen av det amerikanske energidepartementet forventer at vindkraft vil stå for 15 prosent av verdens samlede elektrisitetsproduksjon i 2050. I 2020 var andelen under 7 prosent, i 2010 under 2 prosent.

    Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at rundt 15 prosent av ny produksjonskapasitet innen vindkraft i 2022 vil være havvind, og at denne andelen vil øke ytterligere frem mot 2025. Som det går fram av graf 1 har samlet produksjonskapasitet innen havvind i Europa økt kraftig det siste tiåret.

    Figur 1: Årlige havvindinstallasjoner i Europa, per land (høyre akse) og samlet (venstre akse). Kilde: WindEurope.

     

    Norwegian Energy Partners anslår at det i verden nå er havvindanlegg med produksjonskapasitet på 27 gigawatt (GW), men at denne kapasiteten vil mer enn tredobles til nærmere 90 GW bare av allerede planlagte prosjekter. I tillegg er prosjekter med en samlet kapasitet på 212 GW i utviklingsfasen. Europa er største marked og produsent, og forventes å være det i nærmeste fremtid også. Nesten alle verdens havvindsanlegg er bunnfaste, og det er også her det satses mest fremover. Norges andel av det globale leverandørmarkedet innen bunnfast havvind er på 3-5 prosent, ifølge NHO.

    Flytende havvindsproduksjon er per nå tilnærmet ikke-eksisterende, men anlegg med produksjonskapasitet på inntil 17,8 GW er i prosjektfasen. Her er Norge blant de ledende nasjonene i verden, og har allerede utført pilotprosjekt. Fordelen med flytende havvindsinstallasjoner er at man med disse kan utnytte den større vindstyrken på dypt hav, der det også blåser mer. Fastmonterte havvindsanlegg er i dag stort sett begrenset til rundt 60 meter dypt hav. Utfordringene ved flytende havvind er blant annet betydelig høyere kostnader og usikkerhet rundt teknologisk utvikling.

    Konsulentselskapet McKinsey anslår på oppdrag fra NHO at det norske omsetningspotensialet innen havvind kan være over 50 milliarder kroner årlig innen 2030 og over 60 milliarder kroner årlig innen 2050. Estimatet baserer seg på at norske bedrifter kan ta en rolle i flere ledd i leverandørkjeden. På oppdrag fra Eksportkreditt, anslår Thema Consulting Group at norske bedrifter har et omsetningspotensiale på om lag 22 milliarder kroner årlig frem mot 2025, og nærmere 75 milliarder kroner årlig rundt år 2050, med et enda høyere potensiale gitt politikkutvikling. De to anslagene er altså ganske sammenfallende. Som NHO skriver, er havvindmarkedet spesielt interessant for norske aktører fordi det krever høyteknologisk kompetanse og at det er mulig å differensiere på pris og kvalitet.

     

    Teknologi- og kompetanseoverføring fra oljebransjen vil være viktig, særlig innenfor utviklingen av gode løsninger for flytende havvind, og selskaper som Equinor satser allerede innenfor feltet. En viktig forutsetning for sterk vekst innen havvindproduksjon er at kostnadene synker. Både BP og det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslår at dette vil skje nokså raskt de neste årene, ettersom det fortsatt er snakk om et relativt nytt marked, og at det er mye å hente kjapt, men at kostnadene deretter vil synke noe tregere. Beregninger Menon har gjort om fremtidige kostnader innen flytende havvind viser at det tidligst på midten av 2030-tallet kan forventes at flytende havvind vil være lønnsomt. Dette på tross av at kostnadene forventes å halveres frem til 2028, sammenlignet med 2018. I 2018 var prisen per kilowattime produsert rundt 170 øre, og det er ikke før den er nede i rundt 50 øre at det kan forventes at produksjonen blir lønnsom.

    Figur 2: Kostnadsutvikling for havvind. Kilde: IRENA.
    Figur 2: Kostnadsutvikling for havvind. Kilde: IRENA.

     

    Det er tre aspekter som spesielt trekkes frem som avgjørende for den framtidige utviklingen innen havvind. Den første handler om politikken som føres fremover. Jo strengere klimapolitikken er, og jo mer myndighetene støtter fornybar energi, desto raskere vil utviklingen gå. Det andre er kostnadsutviklingen. Spesielt for flytende havvind er dette en utfordring. Det siste aspektet som har mye å si for havvindsutviklingen er etterspørselen i verden. Her pekes det spesielt på fremtidig etterspørsel i store utviklingsland som Kina, Brasil og India som viktige drivere.

     

    Kilder:

    BP Energy Outlook 2020

    EIA International Energy Outlook 2019

    IEA Global Renewables 2020

    IEA World Energy Outlook 2020

    IRENA Future of Wind. Oktober 2019

    NHO Norske muligheter i grønne elektriske leverandørkjeder. 2020

    Menon – Verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind. 2019

    Thema Consulting Group – Offshore Wind: Opportunities for the Norwegian Industry. November 2020

    WindEurope – Offshore Wind in Europe: Key trends and statistics 2019