• EN
  • Logg inn
  • Norsk eksport har klart seg godt 

    Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Foto: Astrid Waller
    Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Foto: Astrid Waller

    Norsk eksport har klart seg relativt godt, på tross av pandemien. Det er kun fem av 37 OECD-land som har hatt mindre eksportnedgang enn Norge i 2020, målt i dollar. Nå øker eksporten, men Norge må satse på grønn industri dersom veksten skal fortsette. 

    Av: Innovasjon Norges analysesenter 

    Dollarverdien av norsk eksport falt kun med 0,5 prosent i 2020, sammenlignet med en nedgang på 5 prosent for Sverige, 8 prosent for Danmark og 16 prosent for Storbritannia, etter beregninger gjort av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). De seks landene med aller minst nedgang i eksporten i 2020 var Irland, Luxemburg, Israel, Litauen, Polen og Norge. Volumet av norsk vareeksport falt med under én prosent i 2020, ifølge IMF (The International Monetary Fund).  

    - Mange norske eksportbedrifter har klart seg godt gjennom krisen. Omstillingstakten i etablert næringsliv har vært høy, og vi ser nå at det vokser frem nye eksportnæringer, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

    Som i de fleste andre land, merket også norske eksportbedrifter at det var vanskeligere tider i 2020. Kroneverdien av norsk eksport falt kraftig, og noen viktige eksportnæringer som olje og gass og tjenester knyttet til turistnæringen trakk eksporten nedover. Samtidig var det kun fem OECD-land som hadde en mindre eksportnedgang enn Norge, målt i dollar.

    Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norsk eksport økte i første kvartal 2021 også i norske kroner, sammenlignet med første kvartal 2020, og mars 2021 er faktisk måneden med størst norsk eksport noensinne. OECD forventer at norsk eksport vil øke med 2,3 prosent gjennom 2021, og med nye 4,2 prosent i 2022. 

    Sjømat og IKT

    Svekkelsen av kronekursen i løpet av 2020 ga drahjelp til norsk eksport, og er en viktig grunn til at dollarverdien holdt seg oppe. Men selv etter å ha justert for svakere kronekurs, er det en del tradisjonelt viktige eksportartikler som klarte seg svært bra gjennom 2020. Sjømateksporten endte på omtrent samme nivå som i 2019, på tross av pandemien. 2020 var dermed det nest beste året for norsk sjømateksport i historien. En stor grunn til dette var at sjømatsbransjen var rask til å tilpasse seg en situasjon der den ikke lenger kunne selge fersk fisk til restauranter rundt om i verden, og økte salget av fryst fisk til husholdninger. De store eksportvarene metaller og kjemiske produkter har også holdt seg oppe gjennom pandemien. Norske eksportører av IKT-tjenester så også behovet som oppsto i forbindelse med nedstengning, og økte eksporten i 2020.

    På tross av at mange bedrifter har klart seg bra gjennom krisen, står Norge fortsatt overfor en del av de samme eksportutfordringene som vi gjorde før krisen. Et bilde på dette er hvor stor effekt oljeprisfallet i starten av 2020 fikk på samlet norsk eksport. Vi er helt avhengige av å gripe nye eksportmuligheter og bygge nye eksportnæringer. Det fordrer innovasjon, omstillingsevne og målrettet satsing. Grønn industri er en av de virkelig store eksportmulighetene som Norge kan ta. 

    Mer kapital til grønn industri 

    Norske bedrifter legger større vekt på bærekraft nå enn før. Bærekraft har gått fra å være et konkurransefortrinn til å være en forutsetning. Det er blitt bedre tilgang på kapital til grønne, små og mellomstore bedrifter og prosjekter. De enorme krisepakkene som ble lansert i USA og EU blir benyttet til å sette fart på det grønne skiftet. Av EUs samlede budsjett på 1 750 milliarder euro fram til 2027, inkludert krisepakkemidler, skal minst 30 prosent gå til klimatiltak. Målet med EUs ambisiøse program «European Green Deal» er at Europa skal være klimanøytralt innen 2050, og at 55 prosent av utslipp skal kuttes allerede innen 2030. Som et ledd i programmet skal det investeres minst 1 000 milliarder euro i bærekraftige prosjekter gjennom EU-budsjettet og tilhørende instrumenter. 

    Denne utviklingen må også norske bedrifter være en del av. For å hjelpe Norge på veien til å bli en bærekraftig økonomi, har Innovasjon Norge foreslått å etablere en grønn investeringsplattform 

    - Norge har kanskje verdens beste forutsetninger for å gripe disse mulighetene. Men gode forutsetninger er ikke nok. For at vi ikke skal sakke akterut innen grønn industri sammenlignet med våre naboland, har vi anbefalt å etablere en grønn investeringsplattform. Målet med en slik plattform må være å utløse privat kapital og investeringer for å få prosjekter til å vokse, og lede til ny grønn eksport, sier Haugli. 

    Norske batterier 

    Norskproduserte batterier har et stort eksportpotensial. Det amerikanske energibyrået regner med at antallet elbiler i OECD-land vil øke fra 3,5 millioner i 2018 til 169 millioner i 2050. I den forbindelse estimerte NHO at Norges samlede del av verdens produksjon av batterier kan være mellom 2 og 5 prosent innen 2040, og at norsk eksport av batterier vil kunne utgjøre 100 milliarder kroner i året innen 2030. Det er anslått at fem battericellefabrikker som allerede er planlagt i Norge kan sysselsette opp til 20 000 personer. 

    Store eksportmuligheter 

    Andre store eksportmuligheter for Norge er hydrogensatsing i Tyskland, havvind i Frankrike og Nord-Amerika, sjømat, havteknologi, bærekraftige bygg og helse- og landbruksteknologi. Det krever målrettet satsing for å sikre at Norge skal kunne ta deler av markedene. 

    - Store industrisatsinger innen bærekraftige næringer trenger vi mer av fremover. Etterspørsel i internasjonale markeder må kobles på næringsutvikling i Norge. Vi legger til rette for innovasjon og vekst innenfor de områdene som vi ser blir avgjørende i et globalt marked, sier Haugli.