Hopp til innhold
  • EN
  • Logg inn
  • Taksonomi må inn i din bedrifts forretningsplan

    Unsplash

    Hva er egentlig bærekraftige aktiviteter, og hva gjør en bedrift grønn? EU har laget et klassifiseringssystem kalt taksonomi. Dette skal hjelpe investorer, banker og kredittutstedere med å vri kapitalen mot reelle bærekraftige løsninger, og blir kritisk kompetanse for bedrifter i Norge som ønsker å konkurrere om internasjonal kapital.

    I 2019 lanserte EU sin vekstplan kalt The European Green Deal. I praksis skal verdens største marked for varer og tjenester justere hele økonomien etter klimamål som er mer ambisiøse enn Paris-avtalen.

    Ett av de viktigste tiltakene er taksonomien. Enkelt forklart er det et klassifiseringssystem som gjør det mulig for investorer og andre å vurdere hvilke aktiviteter som er grønne, og hvilke som ikke er det. Hensikten er å vri den private kapitalen til å bli en del av det grønne skiftet.

    Det innebærer helt nye spilleregler for europeisk næringsliv. Det inkluderer Norge, da alle reguleringer vil gjelde gjennom EØS-avtalen.

     

    Muligheter:

    Det ligger veldig store muligheter her for de som makter å tilpasse seg, og bruke taksonomien som en rettesnor for nye forretningsmodeller. Det gjelder også de som havner utenfor taksonomien. Det vil være en fordel å ha en aktiv holdning til kravene, og hvordan din bedrift lever opp til bærekraftsstandarder.

    Når den innføres, er det kun et europeisk regelverk. Men flere peker på at store markeder som Kina allerede har inngått en samarbeidsavtale med EU om taksonomien, og at dersom flere gjør det så kan dette danne grunnlaget for en global standard. Da vil de europeiske, og norske, bedriftene som har maktet å tilpasse seg de nye reglene ha et globalt fortrinn.

    Utfordringer:

    I dag er Norges største økonomiske sektorer ikke en del av taksonomien. Olje er ekskludert, og selger man lavutslippsløsninger i til olje- og gass vil man, slik taksonomien står i dag, ikke være i tråd med taksonomien og bli definert som bærekraftig.

    Sjømat dekkes ikke av dagens kriterier.

    Shipping er inkludert, men med så strenge krav at få vil gå gjennom nåløyet. Eksempelvis diskvalifiseres skip som frakter fossilt drivstoff, og fra 2026 vil bare nullutslippsskip godkjennes

    Det var også mye diskusjon rundt vannkraft, da dette kan gå på bekostning av f.eks. biomangfold eller hvis en «lokalbefolkning lider skade uten tilstrekkelig kompensasjon». Her ligger det an til mye juridisk fortolkning av taksonomien, for hva er «feasible» og «relevant».

    Hva betyr taksonomien i praksis for norske bedrifter?

    1. Taksonomien vil i utgangspunktet være frivillig å styre etter, men pliktig å rapportere på. Klassifiseringssystemet skal gjøre at kunder og investorer skal kunne gjøre bedre valg. Den dikterer ikke hva slags virksomhet som skal få lov til å fortsette, men den styrer kapitalen i en grønn retning. Den legger rammebetingelser for hvilke selskaper som blir lukrative på sikt.
    2. Bedrifter må gjøre et arbeid for å kartlegge hva man har internt av grønne taksonomi-aktiviteter. Men strukturen i taksonomien er oversiktlig, og EU har laget et eget digitalt verktøy som gjøre det enklere å navigere seg fram til den enkelte aktiviteten relevant for bedriften, som gjerne består av to-tre relevante sider.
    3. Norske bedrifter må følge med og følge opp kravene i taksonomien allerede nå for å sikre tilgang på kapital, slippe dyrere finansiering, og for å være konkurransedyktige også fremover.