Verdivurdering

Immaterielle eiendeler defineres regnskapsmessig som: Ikke-pengeposter uten fysisk substans, som foretaket benytter i tilvirkning eller salg av varer og tjenester, ved utleie til andre foretak, eller for administrative formål.

For å defineres som immaterielle eiendeler kreves det i tillegg at postene

• er identifiserbare
• kontrolleres av foretaket slik at de representerer fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket

Metoder

Verdivurdering av en immateriell eiendel er et komplisert tema, og det finnes ingen fasit for hvordan du skal gå frem. De tre mest vanlige metodene er: markedsbasert, inntjeningsbasert og kostnadsbasert beregning. Alle tre finnes i flere varianter, noen enkle og andre mer komplekse. Felles for alle metodene er at de baserer seg mye på skjønnsmessige vurderinger.

Markedsbasert beregning

Verdien beregnes ut i fra hva tilsvarende eiendeler omsettes for. Hva er markedet villig til å betale? Selv om det begynner å bli mer omsetning av IPR, er det ofte få transaksjoner å sammenlikne med.

Dessuten er det i de fleste tilfeller store forskjeller på to immaterielle eiendeler, og dermed vanskelig å sammenlikne.

Inntjeningsbasert beregning

Dette er en gruppe verdivurderingsmetoder som tar utgangspunkt i hva selskapet kan skape av inntjening fremover. En mye brukt variant baserer seg på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer.

Om du skal verdsette et selskap eller produkt som er under utvikling eller i markedsintroduksjonsfasen, er det lite relevant å se på historiske tall og balanse. Det som vil avgjøre verdien er hvilket markedspotensial selskapet eller produktet har, hvor godt beskyttet dine konkurransefortrinn er og hvilke marginer du kan ta.

Husk også at denne metoden er svært avhengig av at du gjør en grundig jobb med hvilke forutsetninger du legger inn i beregningen.

Kostnadsbasert beregning

Metoden baserer seg på gjenanskaffelseskost, det vil si hvor mye vil det koste å erstatte eiendelen med en ny og tilsvarende. Ulempen er at det sjelden er sammenheng mellom verdien på en eiendel og utviklingskostnaden.

Modellen brukes oftest i forbindelse med regnskapsføring i forsknings- og utviklingsprosjekter, og der hvor det ikke er mulig å “isolere” fremtidige kontantstrømmer, for eksempel hvis et dataprogram er utviklet til internt bruk.

Dokumentere metode

Alle verdivurderinger baserer seg på utstrakt bruk av skjønn. Sammenhengen du gjør vurderingen i, spiller også en stor rolle, for eksempel kan makroøkonomiske forhold, rentesatser og inflasjon påvirke utfallet. Det betyr at resultatet av en verdivurdering er ferskvare, det er gyldig her og nå, men ikke nødvendigvis i morgen.

Derfor er det viktig at du dokumenterer metoden du bruker for å beregne verdien, både overfor investorer, skattemyndigheter og revisor. Ofte kan det være fornuftig å lage forskjellige scenarier slik at du enkelt kan se hvordan prisen forandrer seg med ulike forutsetninger.

Når bør du foreta vurderinger?

Verdivurderinger av immaterielle eiendeler er ferskvare. Her er eksempler på vanlige situasjoner som gjør at du må foreta verdivurderinger:

• innhenting av kapital (lån og investorkapital)
• kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd av immateriell eiendel
• bokføring av forsknings- og utviklingsprosjekter
• ønske om å måle verdiskaping og kost-nytte for en immateriell eiendel
• regnskapsmessig behandling etter IFRS-standard ifm med aktivering i balanse
• skatt
• lisensiering av teknologi
• kjøp eller salg av immaterielle eiendeler
• ved konflikter, for eksempel hvis du blir kopiert eller beskyldt for å kopiere andre
• oppfinnelser gjort i et arbeidsforhold

Kryssjekk resultatet

Det kan være fornuftig å benytte to ulike metodikker for å kryssjekke resultatet. Får du store forskjeller i pris ved to ulike metode, bør du gjøre en grundig vurdering av grunnlagsdataene du har benyttet.

Det er også andre faktorer som er med på å bestemme verdien på de immaterielle eiendelene dine:

• Hvor godt beskyttet er teknologien?
  • Hvor sterk er patent- og designbeskyttelsen?
  • Er det registrert varemerke/bygget en merkevare?
  • Hvor lett er det å kopiere kunnskap?
• Hvor godt kommersielt utprøvd er teknologien?
• Hvor stort er markedspotensialet for teknologien? (omsetning)
• Hvilke marginer er vanlig i bransjen, hvilke marginer er det mulig å ta ut?
• Hva er teknologiens markedsverdi?
• Ved lisensiering:
  • Hvem skal vedlikeholde og håndheve rettighetene?
  • Hvilke investeringer må lisenstakeren foreta?

Regnskapsmessig behandling

Det finnes en standard for regnskapsmessig behandling av immaterielle eiendeler som skapes gjennom egen forskning og utvikling eller anskaffes til varig eie eller bruk.

Regnskapsføring av immaterielle eiendeler tar utgangspunkt i de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler i regnskapsloven § 5-3. Loven har videre en vurderingsregel for egen forskning og utvikling i § 5-6.

Les i dokumentet: Norsk RegnskapsStandard 19 Immaterielle eiendeler