"Silicon Savannah" byr på store muligheter for norske selskaper

Av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) og administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. Først publisert i Finansavisen 6. februar 2020.

Vi vokste opp i en tid hvor Afrika var synonymt med Bob Geldofs ‘Live Aid’ initiativ og borgerkriger. Mange husker forsiden på The Economist som titulerte Afrika som ‘det håpløse kontinentet’.

© Astrid Waller

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Spol frem til 2012, og samme magasin gjorde begrepet ‘Silicon Savannah’ universelt kjent. Cape Town, Kairo og Lagos hadde ledet an som kontinentets teknologihuber. Men nå var Kenya med Nairobi i spissen klar til å melde seg på i konkurransen.

Den voksende IKT-scenen i landet er inspirerende for mange. Og det er i stor grad takket være visjonære og villige myndigheter. Kenya har en fremoverlent digitaliseringspolitikk og en aktiv holdning til hvordan ny teknologi er en muliggjører for økonomisk vekst og velferd. Dette gjenspeiles i Kenyas nasjonale IKT-strategi fra november 2019. Her vektlegges betydningen av IKT, både for å nå Kenyas økonomiske 2030-mål og for realiseringen av FNs bærekraftsmål.

Sistnevnte står høyt på agendaen både i Norge og Kenya. Vi vet at digitalisering og ny teknologi blir avgjørende for å nå målene.

70 prosent av innbyggere har tilgang til finansielle tjenester

Allerede i 2007 lanserte kenyanske Safaricom en applikasjon som mange i Norge vil dra kjensel på som Vipps-lignede. Flere enn 70 prosent av innbyggerne har tilgang til finansielle tjenester, det høyeste antallet i Sub-Sahara. Det er hovedsakelig på grunn av populære apper som M-pesa, som lar brukerne overføre penger ved et tastetrykk. Innen energiverdenen gir strømleverandøren Mkopa innbyggerne muligheten til å kjøpe strøm via telefon.

Norske selskaper har konkurransefortrinn

Norwegian African Business Association (NABA) lanserte i januar en rapport om forretningsmuligheter i Kenya. De trekker frem IKT som et særlig relevant område for norsk næringsliv, hvor markedet er voksende og norske selskaper har konkurransefortrinn.

Foto: Astrid Waller

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

De påpeker at det er særlig store muligheter innen telekommunikasjon og digitale tjenester. Samlet anslås disse to sektorene å være verdt 8,64 milliarder dollar innen 2022.

Mange er allerede på ballen

Det er rundt 40 norske selskaper tilstede i Kenya, og mange har allerede grepet muligheten som ligger i landets yrende teknologiutvikling. Yara er ett av disse, og leverer nå på hele kjeden fra produkt til utførsel. En av deres nyheter i Kenya er applikasjonen FarmWeather, som gir bønder tilgang til hyperlokale værmeldinger. Løsningen kan virke enkel, men i et land preget av store distanser, uforutsigbare værforhold, og mangel på en lokal variant av Yr.no kan denne type løsninger være avgjørende for landets store landbrukssektor.

I disse dager signerer norske Find My sin første kontrakt i Kenya, med en lokal bonde med rundt 7000 kyr. Det hele begynte med at sauebonden Marit Mjøen Solem fra Kvikne trengte en løsning på at mange dyr forsvant fra beite. GPS sporing som sender signaler til telefonen var løsningen. I Kenya er problemet vel så kjent. Et ekstra spenningsmoment der er at dyrene ofte er på samme områder som rovdyr som løver og hyener.

Som Mjøen Solem selv sa, uten Kenyas tidlige adopsjon av teknologi ville det være vanskelig, om ikke umulig, å selge deres løsning. Det krever en forståelse for behov og fortrinn hos mottager som kun kommer gjennom brukserfaring. Dette er relevant for mange norske selskaper som tilbyr avansert teknologi.

I en digital hverdag står vi overfor mange av de samme utfordringene i Norge som i Kenya. Kenyanske ledere ønsker å diskutere hvilke løsninger og muligheter som fungerer best. Det ønsker vi også, og vi mener økt samarbeid og samhandling vil være positivt for begge land.