Debatt om tidligfasekapital skaper engasjement

180 engasjerte mennesker, unge gründere, seriegründere, gründerhus, investorer av forskjellige dimensjoner, næringslivsfolk, byråkrater og stortingsrepresentanter møtte opp tidlig onsdag morgen for å treffe næringsminister Mæland og diskutere behovet for risikokapital i norsk næringsliv.

Har Norge for mye kapital, men for lite kunnskap? Eller er det for lite tidligfasekapital tilgjengelig for norske gründere? Satser den nye regjeringen og virkemiddelapparatet på de riktige ideene og de gode gründerne? Er det i det hele tatt deres jobb? Dette var noen av problemstillingene som ble diskutert. Se debatten på YouTube ved å trykke her.

Lyttende næringsminister

Den nye næringsministeren Monica Mæland åpnet debatten med å si at dersom næringslivets innsats for forskning og innovasjon skal styrkes, kreves det et samarbeid mellom stat og næringsliv. Regjeringen vil derfor trappe opp satsingen på næringsrettet innovasjon.

- De landsdekkende ordningene i Innovasjon Norge skal prioriteres. Vi skal også gjøre det vi kan for å styrke tilgangen på tidligfasekapital, øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner og styrke ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge. Vi skal også gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle de virkemidlene med høyest innovasjonseffekt. Det blir også viktig å videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon og vi skal prioritere de landsdekkende ordningene, sa Mæland.

Nok kapital

Mange hevder at mangel på kapital begrenser innovasjonsaktiviteten i det norske næringslivet, Ulltveit Moe mener derimot at det er for mye kapital.

- Det er for mye kapital i verden, men for lite risikokapital til nye prosjekter. Denne situasjonen forverret seg etter finanskrisen. Mange investorer har brent seg og gründere har overdrevne forventninger til sine produkter og tjenester, sier Ulltveit Moe.

Venture kapitalist Kathryn Baker som er partner i Reiten & co sier seg enig i at det finnes mye kapital i Norge, men hun etterlyser tålmodighet og stabile rammebetingelser.

Må få bedre gründerkultur

Det er mange gründere i Norge og det er ikke ideene det står på. Etter hvert har gründermiljøene blitt sterkere i Norge, men gründere selv mener det er en vei å gå både på kapital- og kunnskapssiden. Mjåset, som er en av grunnleggerne av Mesh, trekker frem at Norge har mye å lære av våres skandinaviske og europeiske venner om gründerkultur. Han sier det fortsatt er en lite utviklet gründerkultur i Norge. Det trengs mer motivasjon og press for å tenke stort og internasjonalt.

- Det holder ikke med lave ambisjoner og trauste mål. Jeg ble fortalt at jeg burde fullføre studiene og få meg en trygg jobb, men hørte på de som sa at det var nå man skulle satse. Vi følte oss hotte, men fikk en kalddusj i møte med andre gründere internasjonalt. Rett mindset er viktig! Vi reiste rundt i verden for å lære av de ledende innovasjonshub'ene i verden, sier Anders Mjåset.

Ikke bare penger, men smarte penger

Seriegründer Rolv Assev, som i dag er partner i gründer- og investormiljøet StartupLab, er også en av dem som mener at det ikke er mangel på gode ideer, men at utfordringen ligger i å få ideene ut i livet.

- Penger er en ting. Små selskaper sliter med tilgang på kunnskap og kompetent kapital. Vi er gamle gründere med et genuint ønsker om å hjelpe unge gründere å lykkes, sier han.

Han sier at noe av løsningen kan være å koble ideer med smarte penger, med de som har vært i krigen før. Assev oppfordrer ministeren til å se på eventuelle skatteincentiver til å investere i start-up selskaper.

- Gi bort penger er kanskje det enkleste og det dummeste man kan gjøre. Man må gi bort smarte penger, mener Assev.