Hopp til hovedinnhold

Helsenæringen er en av våre raskest voksende næringer

Pål T. Næss fra Innovasjon Norge, Karita Bekkemellem fra Legemiddelindustrien og Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster diskuterte helsenæringen som en global aktørm og konferansier Kathrine Myhre fra Norway Health Tech.Foto: Innovasjon Norge
Pål T. Næss fra Innovasjon Norge, Karita Bekkemellem fra Legemiddelindustrien og Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster diskuterte helsenæringen som en global aktør. Konferansier var Kathrine Myhre fra Norway Health Tech.
Fra 2016 til 2017 økte eksporten fra helsenæringen med to milliarder kroner. Dermed er helse en av våre største eksportnæringer, med inntekter fra salg i andre land på mer enn 23,5 milliarder kroner. Det viser en rapport fra Menon Economics.

Erik W. Jakobsen fra Menon presenterte hovedfunnene i rapporten på et seminar i Oslo 25. april. Deltakere fra helsevesenet, forskningsinstitusjoner, legemiddelindustrien, en rekke organisasjoner og internasjonale aktører møttes da rapporten ble lagt fram. Abelias administrerende direktør Håkon Haugli åpnet med å understreke at vi bare lykkes med å bygge en sterk helsenæring dersom vi får til offentlig-privat innovasjon, skaper mulighet til å teste nye løsninger som kan leveres til hele befolkningen, og deretter kan få verden som marked. Da kan Norge få nye eksportinntekter, mener han.

Fem hovedfunn

  • Det er fortsatt høy vekst i næringen, selv om tallene for 2017 viser litt mer variasjon mellom de ulike delene av næringen enn tidligere.
  • Eksporten fortsetter å øke, med to milliarder kroner fra 2016 til 2017. Totale eksportinntekter på mer enn 23,5 milliarder kroner plasserer helsenæringen blant landets ti største eksportnæringer.
  • Nesten all eksport – 96 prosent – kommer fra bedrifter som produserer varer i Norge. De resterende 4 prosentene er fra eksport av tjenester og lisensinntekter.
  • Innsatsen på forskning og utvikling øker sterkt, og næringen har høy innovasjonstakt.
  • Samfunnet kan hente ut store gevinster ved innovasjon i helsenæringen. Det forutsetter at sykehus og kommuner kan og vil ta i bruk nye løsninger og produkter.

Rapporten viser også at det er kraftig sysselsettingsvekst i helsenæringen, og alt tyder på at den kommer til å fortsette. Nesten hele den veksten er i den delen av næringen som driver behandling. Da Erik W. Jakobsen presenterte funnene, sa han at denne veksten ikke er bærekraftig. Han pekte på at samfunnet må klare å øke produktiviteten, vi må overføre behandling til pasientene selv, og vi må bruke ny, mer effektiv teknologi, nytt utstyr og nye legemidler.

Størst på forskning og utvikling

Helse er næringen som driver mest forskning og utvikling i Norge. Det foregår særlig i industrien og kommer til syne blant annet gjennom en kraftig vekst i støtten fra Forskningsrådet. Refusjonen fra Skattefunn viser dette tydelig, den økte med 25 prosent fra 2016 til 2017.

Bedrifter som driver behandling er like aktive på innovasjon som industrien, men inntektene og lønnsomheten fra nyutviklede produkter er lavere der.

Gammelt utstyr er et hinder

I undersøkelsen blir virksomhetene også spurt om hva som hindrer innovasjon. Det høyeste hinderet slik helseindustrien ser det, er praktiseringen av offentlige innkjøp – som er avgjørende for å få markedet til å fungere. De opplever at den offentlige sektoren er lite villig til å ta i bruk nye løsninger og teknologier. Dessuten er mangel på tilgang til offentlige helsedata og pasientregistre et hinder, og bedriftene etterlyser mer risikoavlastning for utvikling. Mye gammelt medisinsk-teknisk utstyr og gamle bygninger gjør det også krevende å ta i bruk nye tjenester – men ikke desto mindre viktig.

Utenlandske investeringer har stor betydning

I en diskusjon mellom administrerende direktør Ketil Widerberg i Oslo Cancer Cluster, Karita Bekkemellem fra Legemiddelindustrien og direktør for gründerdivisjonen i Innovasjon Norge, Pål T. Næss, kom det tydelig fram at utenlandske investorer har stor betydning for denne næringen. De største eksportaktørene er utenlandskeid, men også for bedrifter i en tidlig fase er det interessant med utenlandske investorer. - Tilgang til risikokapital i tidlig fase, men også gjennom hele vekstfasen, er viktig, sier Pål T. Næss. - Her kan staten spille en viktig rolle med å utløse mer privat kapital ved å avlaste for risiko. Presåkornordningen og såkornfondene er sentrale i dette, samtidig som at det må legges til rette for private engleinvestorer. - Det fine med denne næringen er at de kan vise til suksesshistorier – noen som har gjort det stort – og at man dermed har tilgang på gode engleinvestorer. Det er samtidig viktig at næringen har fokus og kan vise til langsiktige resultater.

Les hele rapporten fra Menon Economics her. (PDF)


Bak rapporten står:

Abelia, Inven2, Legemiddelindustrien, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, NHO Service & Handel, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva.

Publisert :
Sist oppdatert :