Norge er for lite

Saken ble først publisert på e24.no

Vekst i bedriftene er avgjørende for Norge, for velferden, og dermed for hver og en av oss. I en liten, åpen økonomi, handler det om å vokse internasjonalt. Eksport og internasjonalisering starter hjemme, med å identifisere behov, forstå kundene og tilpasse løsningene for å treffe best mulig. Skal Norge ta posisjoner i tøffe, internasjonale markeder, må bedriftene være blant de beste på sine områder og forstå hvordan verdikjeder og markeder endrer seg.

Det er risikosport, det koster penger og krever inngående kjennskap til krevende markeder. Derfor er det viktig at vi har gode støttespillere, effektive ordninger og folk der ting skjer. Nå vurderer regjeringen hele dette virkemiddelapparatet på nytt. Det er smart. Innovasjon Norge håper det gir oss et apparat som er enda bedre tilpasset de behovene små og mellomstore bedrifter har, i Norge og i de viktige markedene. Vi er der nå, og vi mener det blir av enda større betydning å være der i årene framover. Sammen med flere andre offentlige aktører kan vi dele kunnskap, gi råd og sikre finansiering for eksport.

Norge har satset mye på forskning, og det har gjort at mange innovative teknologier og løsninger har sett dagens lys. Hvis forskning var alt som skulle til for å skape vekst og nye vekstbedrifter, ville vi allerede ha vært i mål. Slik er det ikke. Forskning er én forutsetning, men innovasjon i bedriftene er minst like viktig som innovasjon i en lab.

Det koster penger. Mye penger. Selskapene trenger både privat og offentlig risikokapital for å utvikle og ikke minst for å teste løsningene sine i markedet. Akkurat som skilandslaget trenger de det beste støtteapparatet, som kjenner forholdene på bakken og har redskapene – risikokapitalen som trengs. Virkemiddelapparat må åpne markeder, avlaste risiko og utløse privat kapital.

Resultatene av innsatsen på forskning og innovasjon i næringslivet må nå fram til kunder. Det er bare da vi får avkastning på investeringene. EU gjør det i sitt kommende innovasjonsprogram Horisont Europa. Der legger de europeiske landene 100 milliarder euro i potten de neste sju årene. Programmet satser tungt på innovasjon og kobling mot privat kapital. Prosjektene får sterkere krav om å skape målbare effekter også på kort sikt. Offentlig støtte må resultere i at produktene eller tjenestene kan nå markedet og innbyggerne og bidra til å løse våre og verdens problemer. EUs ordninger er viktig for norske bedrifter allerede, og blir enda viktigere framover. Innovasjon Norge bistår en rekke bedrifter som møter EU-systemet og henter støtte derfra. Senest i august kom Kitemill, Norwegian Lobster Farm, MyWo og Green Sealice Solutions tilbake fra Brussel med 81 millioner kroner i lomma. Det blir penger av slikt. Dessuten åpner EU-programmene dører til internasjonale markeder, kompetanse og finansiering for vekst.

Næringslivet skal utvikle, innovere og konkurrere. Vi i det offentlige skal støtte initiativene og bidra der banker og private investorer ikke gjør det: Vi skal få det til å skje som ellers ikke ville skjedd.

Innovasjon Norge ønsker å være en del av et virkemiddelapparat som sikrer mest mulig fremtidig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Landet vårt trenger gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer mer enn noen gang. Endringene i virkemiddelapparatet må gi mer for pengene, og må gi oss et støtteapparat som bidrar mer til at norske bedrifter lykkes ute i verden. Norge er rett og slett for lite for norsk næringsliv.