Norges fyrtårn i Silicon Valley

Kristian Bye mener at både norske løsninger og norske verdier er ettertraktet vare i USA.

Navn: Kristian Bye

Alder: 52

Bakgrunn: 20 års erfaring i reklamebransjen, medgründer av Bright Products, rådgiver og mentor for flere gründere, akseleratorer og IN-programmer.

Nåværende stilling: Leder Innovasjon Norges kontor i San Francisco, som er plassert på Nordic Innovation House i Palo Alto.

Antall ansatte på kontoret: Fire, inkludert leder.

Familie: Katja (kone gjennom 21 år og gründer av LilleLam og BEDD), Emilie 20, Isabelle 17 og Alexander 14.

Hva er det viktigste Innovasjon Norges utekontorer kan hjelpe norske eksportbedrifter med?

Her kan jeg starte med å trekke på min egen erfaring som gründer med det rurale Afrika og FN som hovedmarked. Som norsk selskap er man veldig langt unna verden, både geografisk og kulturelt – ja, egentlig på alle måter. Det å kunne komme ut til fremmede markeder og møte skandinaver og nordmenn som allerede har etablert et nettverk og forstår det lokale økosystemet, kan være helt avgjørende. Sterke utekontorer er som en satellitt som bygger nettverk og relasjoner og oppdager muligheter – og for så vidt utfordringer tidlig nok til at det kan omsettes i insentiver og strategier hjemme. Hvis man er i en tidlig fase start-up, gir det stor troverdighet og tillit at man introduseres av et norsk «community».

Hva er kjernevirksomheten på Innovasjon Norges kontor i San Francisco?

Kjernevirksomheten vår er å forberede og gjennomføre programmer som kontoret har hatt suksess med i mange år, som TINC, Reach og Entreprenørskolen. Disse programmene tiltrekker seg kompetente og spennende selskaper, og er en viktig del av aktiviteten her. Utover det driver vi med mye en til en-sparring. Det er norske bedrifter som er på jakt etter markedsforståelse, deretter kan vi tilby introduksjoner til de mest relevante i nettverket vårt her nede. Det handler mye om å hjelpe selskapene å komme i kontakt med de beste rådgiverne her som har større spisskompetanse. Midt mellom de faste programmene og den løpende kontakten, er det en del webinarer og workshops. Vi har for eksempel nylig hatt et to dagers webinar om norsk akvakultur, som viser det beste fra Norge og hvordan norsk teknologi representerer muligheter for virksomhet her i USA.

Er norske gründere flinke nok til å se mulighetene som finnes der ute?

Min opplevelse er at norske grundere er veldig bevisste på å finne løsninger på de store globale utfordringene, og at det gjør teknologien og løsningene deres relevant i et verdensmarked. Men det som kanskje skiller en norsk gründer fra en typisk Silicon Valley-gründer, er at man har en tendens til å være litt for forsiktig, bruke litt for lang tid, og sikre seg på alle måter for at produktet eller løsningen skal være perfekt. Jeg tror mange av de som lykkes internasjonalt, er de som bare bryter litt igjennom det glasshuset i en tidlig fase og sier «vi har verden som marked, vi må ut i verden tidlig, vi må prøve og feile og bygge nettverk allerede i en tidlig fase fordi det er den eneste måten vi kan skape det produktet som verden faktisk vil ha». Det tror jeg norske gründere generelt sett kan bli enda flinkere til å regne inn i planene og budsjettene sine – å regne inn en aktiv utforskning av muligheter hvis man ser for seg at man skal være en eksportbedrift eller en global aktør.

Silicon Valley er sted som de fleste forbinder med verdens teknologiske episenter. Er det stort sett tech-bedrifter som henvender seg til dere?

Jeg er ikke så glad i «tech» som et sekkebegrep, eller å lage en forståelse av hvem California er riktig for. Spennet i typen aktører som henvender seg er veldig stort, men fellesnevneren er at de forstår eller har utviklet en teknologi som vil gi dem et forsprang. Det handler om å anerkjenne at teknologien – som en del av strategien – er en vesentlig del av konkurransefortrinnet de søker seg. Enten det er landbruksmaskiner eller helseapplikasjoner.

Kristian Bye i Thika, Kenya, demonstrerer solcellelampen fra bedriften han var med på å starte, Bright Products.

I boken du har skrevet om din egen gründer-reise, Frykt og forventing, skriver du at du alltid har vært interessert i å se hvilke strukturer av frykt og forventing som beveger seg rundt deg. Hva legger du i det, og har du gode eksempler som du ser rundt deg i dag?

Når jeg skriver det i boka, så mener jeg at man bør stoppe opp og ha antenner ute på hva slags følelser som beveger seg, ikke bare i en målgruppe for et eller annet produkt, men i et samfunn. Akkurat nå her i California, midt mellom skogbranner, historisk dårlig luftkvalitet og full nedstenging på grunn av Covid-19, er det helt klart et grunnleggende behov for trygghet, og ønsket om å komme til et trygt sted igjen som er en ekstremt drivende kraft for folks drømmer og behov; og det former igjen industrimuligheter.

Guvernøren i California annonserte nylig at California skal være 100 prosent utslippsfri hva angår nye bilmodeller innen 2035. Det er klart at det først og fremst er en frykt for en fremtid som er i ferd med å brenne opp – bokstavelig talt – men på den andre siden åpner det opp for teknologi og løsninger som leverer på den ambisjonen man har. Norge er et av de landene som har kommet lengst i verden med å elektrifisere bilparken sin, og det har oppstått mange løsninger i forbindelse med dette. Selv om vi ikke lager biler, lager vi ladestasjoner, apper, systemer – og vi utformer politikk som gjør det mulig.

Ved å følge med på de store følelsene i en region, er det også lettere å plassere norsk innovasjon inn i en kontekst som ikke er påtvingende, men derimot kan vi si «Se, sånn har vi gjort det, og disse selskapene og politikerne har vært med på det. Skal vi snakke sammen?» Det bereder grunnen for en helt annen samtale enn om man kommer dundrende inn med et middels relevant produkt som ingen føler noe rundt.

Hva slags omdømme har norske bedrifter i USA?

Jeg mener at de norske verdiene virkelig har en verdi, spesielt i disse tider. Det handler om troverdighet, både kompetansemessig – at man vet hva man driver med i de store industriene vi har holdt på med i noen år – men også at nordmenn har med en stor grad av tillit i at man kan det man sier man kan, og leverer det man sier man skal levere. En del av det handler om åpenhet, som kanskje historisk sett ikke har vært så vektlagt eller verdsatt i USA som det har i en del andre land og kulturer, men som jeg tror nå i lys av alt som har skjedd politisk i form av fake news og mistenkeliggjøring av fakta, vil være en verdi for Norge. At vi er transparente og kan vise til kilden for kunnskap og informasjon. Og kanskje til og med tørre å dele dyp kompetanse og IP for å lykkes i samarbeid. Det tror jeg er verdsatt.

Har du et generelt tips til hvordan norske eksportbedrifter bør tenke i forhold til USA?

Ikke tenk på USA som ett stort marked med 340 millioner potensielle kunder. Se heller på akkurat hvilken region i USA, by eller stat, på hvilken arena er vi mest tjent med å bli kjent med aktørene lokalt. Det kan være en annen tilnærming enn å regne på de store kakediagrammene. Ta på de lokale brillene av og til. Når jeg tidligere har jobbet som rådgiver, har jeg ofte snakket om å finne «the perfect drop point» – hvis du først skal inn og gjøre et marked kjent med et helt nytt produkt og et helt nytt selskap, eksakt hvor er det du finner publikummet som gir størst ringvirkninger?

Hva kan Norge blir flinkere til som eksportnasjon?

Jeg tror det blir stadig viktigere å forstå markedet og fokusere innsatsen basert på reell innsikt og kundeforståelse. For mange små og mellomstore virksomheter bør et eksportinitiativ starte med en nisje hvor man kan lære og forbedre seg litt «under radaren», før man skalerer til stadig større markeder. En liten nisje i USA kan representere like stor omsetning som hele markedet i Norge, og samtidig gi uvurderlig læring på veien mot ytterlig vekst.

Kanskje vi som eksportnasjon også kan bli flinkere til å se på det mulighetsrommet som ligger rundt både de store klyngene, men også i kjølvannet av de store industrilokomotivene. Der oppstår det kontrakter og avtaler som også kan komme mange flere bedrifter til gode. Når man har fått fot innenfor en industri, er det fort mange tilhørende industrier som kan komme og spille en rolle. I BRIGHT Products opplevde vi stor verdi av å samarbeide med etablerte aktører som så vår lille solcelle-lampe som et verdifullt supplement til egne produkter. Det åpnet viktige dører og muligheter for oss.

Hvordan er det å være leder i disse koronatider?

Jeg skal innrømme at det har vært utfordrende å komme inn i en ny lederstilling midt under koronakrisen. Mitt kontor for tiden, og stort sett for alle ansatte, er hjemme. Det som først og fremst skiller seg ut nå, er det enorme savnet av å være sammen med gjengen. Jeg er et veldig sosialt dyr, og det føles til tider både feil og frustrerende å ikke møte teamet mitt hver dag. Vi har hyppige møter og ser hverandre via Teams og Zoom og så videre. Men det var utrolig forløsende da vi klarte å møtes i parken med god avstand nylig. Man trenger å se mennesker for å være leder for noen. Det holder ikke med skulderpartiet og opp! Når det er sagt, har jeg vært heldig i mine tidligere lederroller, fordi jeg har alltid har jobbet med flinke folk som har vært eksperter på sine felt. Så jeg har vært vant til å gi folk stor frihetsgrad og mye tillit for å gjøre jobben som de selv mener den gjøres best. De egenskapene har også teamet her i San Francisco, og det er en fordel!