Er produktene dine omfattet av nye EU-regelverk?
Under finner du et utvalg av EU-regelverk som vil påvirke norske bedrifter som eksporter til EU. Mange av disse blir helt eller delvis tatt inn i EØS-avtalen, noe som betyr at kravene etter hvert også vil gjelde i Norge. Det er derfor smart å forberede seg allerede nå. Husk at flere regelverk kan gjelde for samme produkt, og at det er viktig å ha oversikt over hvilke krav som gjelder for å være tidlig ute med produkttilpasninger.
Den generelle produktsikkerhetsforordningen (GPSR)
Den generelle produktsikkerhetsforordningen (GPSR) trådte i kraft i EU 13. desember 2024 og erstatter det tidligere produktsikkerhetsdirektivet. GSPR gjelder for alle forbrukerprodukter som ikke er særskilt regulert og stiller skjerpede krav til
- sporbarhet og dokumentasjon
- merking og kontaktinformasjon
- varslingsplikt ved ulykker
- tilbakekalling av farlige produkter
Norske bedrifter som eksporterer til EU må allerede nå forholde seg til GPSR. Nyttig informasjon for bedrifter om GPSR finnes på EU-kommisjonens sider.
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er ansvarlig myndighet for implementering av GPSR i Norge når regelverket blir en del av EØS-avtalen. Mer informasjon om GPSR finnes på DSBs nettsider.
Avskogingsforordningen (EUDR)
EUs avskogingsforordning (EUDR) stiller krav til at produkter som består av, eller er laget av, eller fôret med kaffe, kakao, tre, gummi, soya, storfe og palmeolje, ikke har bidratt til avskoging eller til forringelse av skog.
For å kunne selge eller eksportere slike produkter til EU, må produktet være
- avskogingsfritt og ikke ha bidratt til forringelse av skog
- produsert i samsvar med relevant lovgivning i produksjonslandet
- dekket av en erklæring om tilbørlig aktsomhet (DDS)
Dette betyr at bedrifter som omsetter, importerer eller produserer relevante produkter til/i EU (eller som eksporterer slike ut av EU) må innhente informasjon om verdikjeden til produktet, vurdere og eventuelt redusere vesentlig risiko, og oppgi informasjonen som er innhentet i denne prosedyren i et sentralt EU-system.
Regelverket skal etter planen gjelde fra 30. desember 2025 for store og mellomstore bedrifter, og fra 30. juni 2026 for små- og mikrobedrifter (ihht. definisjonene i EUs Regnskapsdirektiv, artikkel 3).
En fullstendig liste over produkter omfattet av regelverket finnes i vedlegg I til forordningen og er basert på HS-varekoder (tolltariff-koder).
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet er foreslått som ansvarlige myndigheter for å følge opp EUDR i Norge når regelverket blir innlemmet i EØS-avtalen. Mer informasjon om forordningen finnes på Miljødirektoratets og Landbruksdirektoratet sine nettsider.
Cybersikkerhetskrav for digitale produkter (CRA)
Cyber Resilience Act (CRA) er et nytt EU-regelverk som stiller krav til sikkerhet i produkter med digitale komponenter, som smartklokker, rutere, programvare og IoT-enheter. Målet er å beskytte både forbrukere og bedrifter mot cyberangrep og sårbarheter.
Hvis du utvikler, importerer eller selger digitale produkter til EU, må du sørge for at produktene
- er sikre fra starten av (sikkerhet "by design")
- oppdateres jevnlig for å håndtere sårbarheter
- har tydelig dokumentasjon og merking
- oppfyller krav til rapportering ved sikkerhetshendelser
CRA trådte i kraft i EU 10. desember 2024. Fullt regelverk med alle krav til etterlevelse gjelder fra 11. desember 2027 (36 måneder etter ikrafttredelse). Mer informasjon om CRA finnes på EU-kommisjonens nettsider.
Produkter som omfattes av CRA må ha CE-merking for å kunne selges lovlig i EU/EØS.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har en viktig rolle i implementeringen av regelverket i Norge når det tas inn i EØS-avtalen. Mer informasjon om CRA finnes på Nkoms nettsider.
Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM)
Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) er en ordning som pålegger CO₂-avgifter på importerte varer fra land utenfor EØS-området, innen sektorer med høye klimagassutslipp. Ordningen omfatter sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. Målet er å sikre at kostnaden for utslipp blir lik, uavhengig av om varene produseres i Norge/EU eller importeres fra tredjeland.
CBAM trådte i kraft i EU i 2023 og vil få full virkning fra 2026. Norske bedrifter som eksporterer til EU må derfor forholde seg til CBAM fra dette tidspunktet. Regjeringen har som mål å innføre CBAM i Norge fra 2027, og er i tett dialog med Europakommisjonen og de øvrige EFTA-landene om dette.
Batteri, emballasje og økodesign
Batteriforordningen, emballasjeforordningen og økodesignforordningen er del av EUs grønne giv og stiller krav til blant annet
- design, materialvalg og resirkulerbarhet
- merking (digitalt produktpass) og informasjon om miljøpåvirkning
- økt produsentansvar
Batteriforordningen stiller krav til hele batteriets livssyklus - fra produksjon til resirkulering. Forordningen trådte i kraft i EU 17. august 2023, men innføringen av de ulike kravene skjer gradvis fram mot 2030, avhengig av batteritype og funksjon. Mer informasjon om batteriforordningen finnes på EU-kommisjonens nettsider.
Emballasjeforordningen (PPWR) trådte i kraft 11. februar 2025 og stiller krav til design, materialbruk og resirkulerbarhet av emballasje. Forordningen vil starte å gjelde i EU fra 12. august 2026. Mer informasjon om PPWR finnes på EU-kommisjonens nettsider.
Innen økodesignforordningen (ESPR) er det prioriterte produktkategorier der EU utarbeider delegerte rettsakter, altså produktspesifikke regelverk. Disse inkluderer jern og stål (forventet vedtatt i 2026), klær og tekstiler (2027), aluminium (2027), dekk (2027), møbler (2028) og madrasser (2029). Les mer om ESPR på EU-kommisjonens nettsider.
Regelverkene er under behandling for å bli helt eller delvis innlemmet i EØS-avtalen. Miljødirektoratet vil få en sentral rolle for implementeringen av dem i Norge når disse blir del av EØS-avtalen. Følg med på Miljødirektoratets nettsider og abonner på nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om:
