Frihandelsavtaler og opprinnelsesregler

En frihandelsavtale er en avtale mellom to eller flere land eller områder der hovedhensikten er å skape bedre rammebetingelser for handel mellom partene.

I en frihandelsavtale ønsker avtalepartene å få til bedre betingelser enn det som allerede er avtalt under WTO (Verdens handelsorganisasjon).

Handelsavtalene har tradisjonelt fokusert på varehandel, men nyere avtaler inneholder også bestemmelser som investeringer, offentlige anskaffelser og handel med tjenester. I denne veilederen vil imidlertid kun enkelte av reglene rundt handel med varer bli berørt.

Når en vare krysser en landegrense, vil den på en eller annen måte være tollpliktig. Varene må tollbehandles før de kan benyttes fritt av kjøper, og som regel skal det betales toll og merverdiavgift for varen.

I en frihandelsavtale fjernes eller reduseres tollen og andre handelshindringer som for eksempel lisenser og kvoter.

Det er likevel viktig å merke seg at varene fortsatt skal tollbehandles, men at de på visse vilkår kan oppnå såkalt preferansetollbehandling.

Når du bruker frihandelsavtaler – tenk på følgende:

Preferansetollbehandling innebærer at opprinnelsesprodukter kan oppnå tollfordeler ved import, altså får man null toll eller en lavere tollsats enn det som gjelder dersom varene kommer fra et land man ikke har frihandelsavtale med (også kalt tredjeland).

Vilkår for preferanse

Der varen er produsert og/eller har fått sin nåværende form/karakter. Les mer om dette under fanen «opprinnelsesreglene».

For at en importør skal oppnå tollfordeler, må eksportøren utstede et varesertifikat EUR.1/ varesertifikat EUR-MED eller en fakturaerklæring/fakturaerklæring EUR-MED. De ulike typene opprinnelsesbevis er sidestilte.

I noen avtaler kan kun fakturaerklæringen benyttes, for eksempel i Singapore-avtalen som er en avtale mellom EFTA og Singapore.

EUR-MED bevisene gjelder kun til land som er knyttet til ordningen med middelhavskumulasjon.

Middelhavskumulasjonsordningen, som man kan lese mer om under fanen «opprinnelsesreglene», er ikke iverksatt mellom alle landene som er med i ordningen. Det stilles derfor krav til utvidet informasjon om hvilke land innsatsmaterialene kommer fra i opprinnelsesbevisene. Varesertifikat EUR-MED eller fakturaerklæring EUR-MED skal derfor benyttes i tilfeller der kumulasjon mellom disse landene er anvendt.

I enkelte importland kan man oppleve at tollmyndighetene eller kunden ikke aksepterer fakturaerklæringen på lik linje som et varesertifikat.

Kontakt Innovasjon Norge hvis du opplever problemer med dette. Merk at disse bevisene kun skal utstedes ved eksport til de landene eller områdene vi har frihandelsavtale med.

I et frihandelsområde er det opprettet frihandel med de fleste varer som er opprinnelsesprodukter i området. Et eksempel på et frihandelsområde er EFTA (European Free Trade Association) hvor Norge er med. Toll, import- og eksportrestriksjoner er fjernet for opprinnelsesprodukter i handelen mellom land i et frihandelsområde. De ulike land opprettholder likevel sin egen handelspolitikk, opererer med ulike tollsatser og import- og eksportrestriksjoner overfor land som ikke er med i frihandelsområdet - såkalte tredjeland. Hvert land har også sin egen ytre tollgrense.

Innenfor en tollunion er toll og andre handelshindringer fjernet. Et eksempel på en tollunion er EU (European Union). En tollunion har felles regelverk for utenrikshandel og det er ingen tollgrenser som gjør det nødvendig å tollbehandle varer når de sendes mellom medlemslandene. Når en vare fra et land utenfor tollunionen innføres og fortolles hos en avtalepart, kan den sirkulere fritt i hele tollunionen. Alle landene innenfor en tollunion har felles tollsats for varer fra tredjeland, og regelverket knyttet til restriksjoner er samordnet.

Det er viktig å huske at de ulike handelsavtalene Norge har inngått, kan ha ulike regler.

Du skal alltid benytte reglene i den frihandelsavtalen som gjelder mot det landet du skal eksportere til. Hvis eksporten skal til Chile, vil det være reglene i frihandelsavtalen mellom EFTA og Chile som skal brukes. Hvis varene er produsert i samsvar med reglene som gjelder i den avtalen, kan produktet importeres tollfritt eller til en redusert tollsats i Chile.

Det samme prinsippet gjelder for eksport til EU der EØS-avtalen gjelder, eksport til Sør-Korea der EFTA/Sør-Korea-avtalen gjelder osv.

Det er viktig å benytte de reglene som faktisk gjelder i den aktuelle avtalen. Land som ikke er part i en avtale, anses som tredjeland og ulikhetene kan bety at en vare får opprinnelsesstatus i forhold til en handelsavtale, men ikke til en annen. For eksempel kan ikke produkter som importeres tollfritt fra Chile til Norge oppnå tollfordeler ved reeksport til EU til tross for at vi har EØS-avtalen.

Noen frihandelsavtaler er likevel knyttet sammen slik at det kan foregå en mer utvidet handel mellom flere parter og varene vil likevel oppnå tollfordeler. Eksempel på dette er samhandelen mellom EU, EFTA og Tyrkia. Dette kalles kumulasjon og er omtalt senere i veilederen.

Under neste fane ser vi nærmere på hvordan man oppnår tollfordelene i frihandelsavtalene.

For at en vare kan få tollfordeler, er det flere vilkår som må være oppfylt. Disse vilkårene er listet opp under og gjelder som hovedregel i alle handelsavtalene som Norge/EFTA har inngått og er derfor viktige å kjenne til.

Vareomfang

Ikke alle varer vil oppnå tollfordeler under frihandelsavtalene. Enkelte produkter/produktkategorier er unntatt og importlandet har ikke gitt tilbud om tollfordeler.

Landbruksprodukter er vanligvis en kategori der det finnes unntak og ved eksport fra Norge kan det medføre at importøren ikke får en tollfordel.

Stort sett er alle industriprodukter dekket av avtalene, men ved innførsel til en del avtaleparter kan også industriprodukter være omfattet av unntaksordninger eller tollnedtrapping over bestemte tidsperioder.

Opprinnelsesstatus

I frihandelsavtalene finnes et sett med opprinnelsesregler. Opprinnelsesreglene bestemmer produktets nasjonale tilhørighet og regulerer hvordan en vare skal fremstilles for at den skal få opprinnelsesstatus.

Reglene bestemmer i hvilken grad man kan benytte innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet og på hvilken måte de må bearbeides.

Disse reglene må være overholdt før man kan utstede opprinnelsesbevis.

Opprinnelsesbevis

Når varene oppfyller kravene i opprinnelsesreglene, kan opprinnelsesbevis utstedes. Dette utstedes ved eksporten som dokumentasjon for varenes opprinnelsesstatus. Opprinnelsesbevis legges frem for tollmyndighetene i importlandet. Det kan benyttes varesertifikat eller fakturaerklæring. Les mer om opprinnelsesbevis i fanen lenger opp.

Krav om direkte forsendelse

Krav til forsendelse defineres også i den enkelte avtale. Som hovedregel må varene sendes direkte fra produksjonslandet til mottakerlandet (avtaleparten) for å oppnå tollfordelene i avtalen.

Drawback

I de fleste frihandelsavtaler er det forbud mot bruk av drawback (tilbakebetaling av toll). I den aktuelle frihandelsavtalen som benyttes må det sjekkes om det finnes bestemmelser om forbud mot drawback/tollrestitusjon. Eksportøren kan derimot velge om han vil søke om tilbakebetaling av toll for anvendte innsatsmaterialer eller om han skal benytte seg av fordelene i frihandelsavtalen og selge sine varer som opprinnelsesvarer med opprinnelsesbevis.

Det er opprinnelsesreglene som bestemmer om varen blir et opprinnelsesprodukt og om det kan utstedes opprinnelsesbevis, slik at mottaker kan oppnå tollfrihet eller redusert tollsats.

Opprinnelsesreglene finnes som egne protokoller eller vedlegg til alle frihandelsavtalene. Opprinnelsesreglene må være overholdt i henhold til den frihandelsavtalen som gjelder ved eksporten og disse må være tilfredsstilt for å oppnå preferansetollbehandling.

Opprinnelsesreglene består av et antall artikler og vedlegg. Disse regulerer blant annet om det er tillatt å benytte innsatsmaterialer fra et land utenfor frihandelsområdet (tredjeland) i produksjonen av en ferdigvare. Reglene setter krav til graden av bearbeiding for at varen skal få status som opprinnelsesprodukt.

Alle frihandelsavtalene som Norge/EFTA har inngått, inneholder opprinnelsesregler. Prinsippene i alle frihandelsavtalene er like. Det er viktig å merke seg at et produkt som for eksempel får opprinnelsesstatus i henhold til EØS-avtalen ikke nødvendigvis får opprinnelsesstatus ved eksport til Chile under EFTA/Chileavtalen selv om produktene er identiske.

Hovedregel for å oppnå opprinnelsesstatus

Det er to hovedregler som gjelder i alle frihandelsavtalene for at en vare skal oppnå opprinnelsesstatus og som kan gi tollfordeler ved import til land Norge har en frihandelsavtale med. Hovedreglene er enten at en vare er fremstilt i sin helhet, eller tilstrekkelig bearbeidet/foredlet i frihandelsområdet.

Fremstilt i sin helhet

En vare vil være et opprinnelsesprodukt hvis det er "fremstilt i sin helhet" i frihandelsområdet. Ofte er dette varer som mineraler, dyr, planter og fisk. Vær oppmerksom på at slike varer i begrenset utstrekning omfattes av frihandelsavtalene.

Tilstrekkelig bearbeiding

Dersom en vare ikke anses å være "fremstilt i sin helhet" kan den få opprinnelsesstatus dersom den bearbeides/ foredles tilstrekkelig. Disse reglene forteller hvor mye innsatsmaterialer fra et tredjeland som kan benyttes og/eller hvor mye disse eventuelt må bearbeides. For å kunne vurdere dette, må du benytte listereglene også kalt prosessreglene i frihandelsavtalene.

Listereglene

Listereglene (prosesslisten) er helt avgjørende for å fastsette opprinnelsesstatus på et produkt. Listereglene tar utgangspunkt i ferdigproduktets tolltariffnummer. Det finnes listeregler for alle varer. Det er viktig å merke seg at det også er listeregler for varer som ikke er med i vareomfanget til frihandelsavtalen. Du kan derfor ikke bruke listereglene for å vurdere om den eksporterte varen er med i vareomfanget eller ikke. Det er kun materialer og innsatsfaktorer som har opprinnelse i et tredjeland som må vurderes.

Prosessreglene har fire kolonner. Den første kolonnen viser til hvilket kapittel eller posisjon i tolltariffen vi befinner oss i. I kolonne 2 finner man varebeskrivelsen, f.eks. «rotasjonspumper». Dersom det står «ex» foran kapitlet eller posisjonen betyr det at regelen kun gjelder for varen(e) som er spesifikt nevnt i kolonne 2. I de påfølgende kolonnene, 3 og 4, finner man de aktuelle listereglene for ferdigproduktet. Dersom det er en listeregel i hver av de to kolonnene kan man selv velge hvilken regel man ønsker å benytte seg av.

De vanligste listereglene er posisjonsskifteregelen og verdiregelen, men en annen regel som også går igjen er toleranseregelen. De tre er nærmere beskrevet under.

Posisjonsskifteregelen

Denne regelen tar utgangspunkt i både ferdigvarens og innsatsmaterialenes klassifisering i henhold til tolltariffen (tolltariffnummer). Listeregelen innebærer at en ferdigvare oppnår status som opprinnelsesprodukt hvis tredjelandsmaterialene som brukes i produksjonen har en annen posisjon i tolltariffen enn ferdigvaren. Når det i listereglene er henvist til posisjon, dreier det seg kun om de fire første sifrene i tolltariffnummeret.

Verdiregelen

Ferdigvaren oppnår opprinnelsesstatus hvis den ikke inneholder mer tredjelandsmaterialer enn oppgitt prosentsats i listeregelen. Prosentsatsen regnes alltid ut fra ferdigvarens pris fra fabrikk (Ex Works pris). Prosentsatsene vil variere både i forhold til produkttype og hvilken avtale som benyttes.

Toleranseregelen

I tillegg til posisjonsskifteregelen og verdiregelen finnes toleranseregelen. Denne regelen tillater at man kan bruke inntil 10% av tredjelandsmaterialer i produksjonen uten hensyn til listeregelen for ferdigprodukter. Det vil si at du for eksempel kan bruke 10% tredjelandsmateriale og fremdeles ha norsk opphav på produktet ditt.

Utrykket «et skifte fra enhver annen posisjon» eller «et skifte fra enhver annen underposisjon»

Med uttrykket menes et skifte fra enhver annen posisjon i Det harmoniserte system (HS), dersom det passer, enhver annen posisjon innen gruppen av posisjoner som regelen gjelder for.

Kumulasjon

Ordet kumulasjon betyr i denne sammenheng "fri anvendelse".

Frihandelsavtalene er i utgangspunktet kun mellom de partene som inngår i en avtale. EU og EFTA har i mange tilfeller avtaler med de samme landene og har derfor utvidet frihandelssamarbeidet til flere land for å skape bedre handelsbetingelser. Utvidelsene gir bedre muligheter til å bruke opprinnelsesvarer fra landene som er knyttet til kumulasjonssystemene, i både produksjon og ved videresalg. Produktene beholder sin opprinnelsesstatus og det kan være enklere for en produsent å fremstille varer med opprinnelsesstatus.

For at kumulasjonssystemene skal kunne brukes forutsetter det at opprinnelsesreglene er identiske i de ulike avtalene.

Det europeiske kumulasjonssystemet

Dette systemet knytter europeiske frihandelsavtaler sammen. Systemet innebærer at det er etablert et utvidet europeisk frihandelsområde mellom EU, EFTA-landene og Tyrkia. Som norsk produsent kan du benytte innsatsmaterialer (med opprinnelse) fritt fra ethvert av landene som er med i systemet uten å måtte ta hensyn til listeregelen for produktet. Innsatsmaterialer fra kumulasjonslandene er ikke tredjelandsmaterialer slik som materialer fra for eksempel USA eller Japan. I tillegg kan opprinnelsesprodukter fra land som er med i kumulasjonsordningen som for eksempel fortolles inn i Norge reeksporteres til Tyrkia og oppnå tollfordeler.

Eksempel

En produsent i EU importerer materialer som har opprinnelse fra Sveits. I tillegg importeres materialer fra Tyrkia. Produsenten i EU skal eksportere dette til en kunde i Norge. Handelen styres dermed av EØS-avtalen. Tyrkia og Sveits er ikke medlem av EØS og dermed vil materialene i utgangspunktet anses som "tredjelandsvarer". Siden alle partene er med i kumulasjonssystemet, kan innsatsfaktorene fra Sveits og Tyrkia allikevel benyttes fritt uavhengig av om listeregelen er overholdt eller ikke.

Middelhavskumulasjon

Denne ordningen er en utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet og gjelder for Middelhavsområdet. Utvidelsen og iverksettingen av middelhavskumulasjon foregår kontinuerlig og iverksettes gradvis i de ulike avtalene. På sikt ønskes et fullstendig kumulasjonssystem. Som ved europeisk kumulasjon, er det fri bruk av materialer fra alle disse landene ved produksjon av varer i Norge.

Følgende land er knyttet til systemet, men vær klar over at systemet ikke er iverksatt for alle landene. EFTA, EU, Tyrkia, Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Vestbredden og Gaza, Marokko, Syria, Tunisia og Færøyene.

Eksempel

Før Middelhavskumulasjonen ble iverksatt for Tunisia, kunne en norsk produsent kun kumulere med (bruke fritt) opprinnelsesmaterialer fra de andre EFTA-landene og Tunisia. Etter utvidelsen vil den samme produsenten også kunne benytte seg av innsatsmaterialer med opprinnelse i EU, Egypt, Jordan og Marokko.

Fra 1. september 2021 ble det iverksatt nye reviderte opprinnelsesregler for noen av frihandelsavtalene tilknyttet opprinnelseskonvensjonen. Du kan selv velge om du ønsker å benytte deg av de eksisterende opprinnelsesreglene eller de nye reviderte opprinnelsesreglene. Dersom du tar i bruk de reviderte opprinnelsesreglene, må du vise til «Transitional rules» i opprinnelsesbeviset. I de fleste tilfeller vil de nye opprinnelsesreglene gjøre det lettere å oppnå opprinnelsesstatus.

De fleste statene i Europa og ved Middelhavet har sluttet seg til PEM-konvensjonen. Det viktigste unntaket er Storbritannia, som på grunn av Brexit ikke lenger er en del av PEM-konvensjonen.

Les mer om opprinnelseskonvensjonen på Toll sin hjemmeside.

Begrepet opprinnelsesprodukter brukes i mange sammenhenger og kan ofte være vanskelig å definere eller forklare. I frihandelsavtalene er det imidlertid bestemte regler for hva som kan defineres som et opprinnelsesprodukt og hver enkelt frihandelsavtale har egne regler som forklarer dette. Under fanen «Opprinnelsesreglene» vil du finne en generell forklaring på hovedprinsippene og mer om hvordan avtalene er bygget opp.

Her er et eksempel som tar i bruk noen av reglene vi har vært innom når det gjelder frihandel og opprinnelse.

Preferansetollbehandling?

En norsk produsent av rotasjonspumper har mottatt en forespørsel fra en forhandler i Tyskland som ønsker å opprette kontakt med en ny leverandør av pumper. Bedriften i EU har også et tilbud fra en leverandør i USA. Den norske produsenten har en fordel i konkurransen mot den amerikanske leverandøren ettersom pumpene som produseres i Norge, kan få en tollfordel. Gjennom EØS-avtalen mellom Norge og Tyskland kan den norske produsenten tilby tollfri vare mens den samme varen fra USA blir tollbelagt.

Bruk av innsatsfaktorer og materialer fra tredjeland

Bedriften i Norge har nå skrevet kontrakt med det tyske firmaet. Den første leveransen skal skje innen kort tid. Bedriften ser på muligheter for å bruke innsatsmaterialer fra et tredjeland i produksjon av pumpene. De er spesielt interessert i å bruke deler fra en leverandør i Kina, både fordi de har høy kvalitet og er billige.

Hvilke regler gjelder?

For at produsenten skal finne ut om varene kan få tollfordelene må reglene i EØS-avtalen overholdes. EØS-avtalens Protokoll 4 (om opprinnelsesregler) med tilhørende vedlegg fastsetter opprinnelsesreglene som må tilfredsstilles.

Hvordan oppnå EØS-opprinnelsesstatus på pumpene?

Pumpene tarifferes under posisjon 84.13 i tolltariffen. Tabellen finner man i Vedlegg 2 til Protokoll 4 i EØS-avtalen og er de eksisterende opprinnelsesreglene. I kolonne 3 og 4 i tabellen er reglene for hvor mye innsatsmaterialer fra et tredjeland man kan benytte og/eller hvor mye disse må bearbeides for at sluttproduktet, dvs. pumpene kan få opprinnelsesstatus i EØS. Kun snakk om tredjelandsmaterialer under kolonne 3 og 4. Det er viktig å merke seg at man selv kan velge om regelen i kolonne 3 eller 4 brukes.

Som nevnt finnes det også nye reviderte opprinnelsesregler som man kan velge å ta i bruk. «Ex 84.13» finnes ikke blant de nye opprinnelsesreglene og vi må derfor ta i bruk ex 84. Her oppnår produktet opprinnelsesstatus ved at en av betingelsene i kolonne 3 er oppfylt.

Posisjonsskifteregelen

Denne listeregelen innebærer at en ferdigvare oppnår opprinnelsesstatus hvis tredjelandsmaterialene som brukes i produksjonen av ferdigvaren har en annen posisjon i tolltariffen enn ferdigvaren. Posisjon tilsvarer de 4 første sifrene i ett tolltariffnummer.

Verdiregel

Ferdigvaren oppnår opprinnelsesstatus hvis den ikke inneholder mer tredjelandsmaterialer enn oppgitt prosentsats i listeregelen. Prosentsatsen regnes alltid ut fra ferdigvarens pris fra fabrikk (Ex Works pris).

I eksempelet ovenfor, betyr dette at produsenten kan benytte innsatsmaterialer fra Kina, hvis disse ikke tarifferes under 84.13 i tolltariffen. I tillegg kan ikke verdien av materialene fra Kina overstige 40 % av ferdigvarens pris fra fabrikk. Begge kravene må være overholdt.

For å kunne vurdere en slik regel må produsenten både kjenne til tolltariffnumrene på innsatsmaterialene fra Kina i tillegg verdien på disse.

Regelen i kolonne 4 inneholder kun en verdiregel, men da med en lavere prosentsats. I dette tilfellet kan produsenten ikke bruke mer enn 25 % med kinesiske materialer, beregnet i forhold til materialenes verdi mot rotasjonspumpens pris fra fabrikk.

Hvis reglene er overholdt ved bruk av materialer fra Kina, kan produsenten utstede opprinnelsesbevis ved eksporten og kunden må dermed ikke betale toll.