Nå bør norske selskaper se mot Japan

Japan er geografisk langt unna, men det japanske markedet har aldri vært nærmere Norge enn nå. Japan og Norge utfyller hverandre innenfor flere strategisk viktige satsinger. I tillegg er vi ganske like som mennesker.
En arbeider med hjelm foran en stor skipsfabrikk i japansk havneby
Grønn energi, sjømat og havbruk, maritim, helseteknologi, forsvarsmateriell og romfart er områder der Norge er spesielt relevant som handelspartner med Japan.
© Getty Images / Trevor Williams

– Japan må importere nesten alt, litt enkelt sagt, bortsett fra tre ting: vann, ris og mennesker. Norge har mye å tilby innen nøkkelsektorer japanerne trenger. Samtidig er Japan viktig for Norge, ikke bare som eksportnasjon, men for investeringer i Norge og som teknologistormakt, sier Svein Grandum.

Han leder Tokyo-kontoret vårt som består av ni ansatte, og som alle jobber for å hjelpe norske selskaper inn i det japanske markedet. Kontoret formidler markedsmuligheter, finner egnede partnere, gir strategisk rådgivning og bistår med myndighetskontakt.

Svein Grandum
Svein Grandum, leder for Innovasjon Norge i Japan.
© Privat

Attraktiv partner for utbygging av havvind

Grandum peker på flere strategiske områder der Norge er spesielt relevant som handelspartner: grønn energi, sjømat og havbruk, maritim, helseteknologi og forsvarsmateriell og romfart.

«Havvind, hydrogen og karbonfangst er spesielt viktig nå. Vi har to ansatte som jobber for fullt på havvind-området.»

— Svein Grandum, leder for Innovasjon Norge i Japan.

Sjømat er størst og utgjør rundt halvparten av norsk eksportverdi til Japan. På energisiden utfyller Japan og Norge hverandre godt.

– Japan er et avansert sluttmarked, og Norge komplementer med teknologi og løsninger i verdikjeden. Vår erfaring med marine konstruksjoner i tøffe værforhold fra olje- og gassvirksomheten gjør Norge til en attraktiv partner for utbygging av havvind, sier Grandum.

Wind Turbines Japan
Japan satser kraftig på fornybar energi, som disse vindturbinene i Nikaho-høylandet i Akita. Men landet som består av 6850 øyer og har verdens sjette største havrom, har et stort potensial for utbygging av havvind. Siden en stor del av havet rundt Japan er forholdsvis dypt, kan det egne seg for flytende vindteknologi.
© Twenty47studio

Sikkerhetspolitikk gjør Norge interessant som partner

På mineralfeltet driver dagens geopolitiske bilde fram etterspørselen. Japan har behov for å sikre tilgang på sjeldne jordarter, og dette gjør Norge til en interessant partner. Japan har åpnet for tettere samarbeid med såkalte “like minded countries”. Det gir nye muligheter for norske aktører, også innen forsvarssegmentet.

– Vi ser stor interesse for satellittbasert overvåkning og maritime løsninger, særlig innen dual-use segmentet. Forsvar er uten tvil en av de mest spennende bransjene framover, sier Grandum.

Kenneth Olafsson leder Kongsberg Satellite Services (KSAT) sitt kontor i Tokyo. Han sier selskapet har hatt stort utbytte av kontakten med oss og den norske ambassaden, som er samlokalisert i Tokyo.

«Vi har hatt meget stor nytte av Innovasjon Norge sitt kontor i Tokyo og vil jobbe enda tettere med det dedikerte teamet der. Verdien for oss ligger i samarbeid, kompetanse og markedsforståelse sammen med de som kjenner markedet og myndighetene i Japan.»

— Kenneth Olafsson, Head of KSAT Asia and Representative Director for KSAT Japan.
Tre menn i dress snakker sammen
KSAT åpnet kontor i Tokyo i 2024 etter å ha vært til stede i det japanske markedet i 20 år. Kenneth Olafsson leder arbeidet derfra, og jobber for å komme tettere på den japanske og asiatiske romindstrien.
© KSAT

Japan vil øke selvforsyningen innen havbruk

Havbruk er en annen bransje der norske selskaper kan spille en viktig rolle i årene som kommer. Grandum forteller at Japan ikke har industrialisert havbruksnæringen sin i samme grad som Norge.

«Japan trenger å øke selvforsyningen av sjømat. Da trenger de utstyr for produksjon av sjømat på land og til havs. Norske løsninger kan få en plass i skaleringen av Japans havbruksnæring, og vi har ansatt en person fra næringen for å utvikle disse mulighetene.»

— Svein Grandum, leder for Innovasjon Norge i Japan.
Akvakultursjølandskap i Ainan-cho, Ehime prefektur, Japan
Ainan-cho i Ehime-prefekturet er et sentralt akvakulturområde i Japan og har et kystlandskap dominert av oppdrettsanlegg.
© f18studio

I tillegg til nettverk, kunnskap og erfaring med det japanske markedet, kan Tokyo-kontoret gi gode råd om japansk forretningskultur til norske selskaper. Grandum har bodd i Japan i 25 år og kjenner kulturen inngående. Han kommer med et eksempel:

– Vi nordmenn trenger nødvendigvis ikke å gjennomgå alle detaljer før vi starter, vi tar ting underveis. Japanere planlegger grundig, og så er implementeringstiden kort. Norske selskaper er tjent med å forberede seg godt og være tålmodige, spesielt i startfasen, sier Grandum.

Han forteller at du kommer langt med et godt norsk folkevett når du jobber med japanere, og du trenger ikke tenke på spisse albuer.

– Japanere og nordmenn har til felles at de er relativt beskjedne folkeslag. Det tar litt tid å bli godt kjent, og tålmodighet er et stikkord. Og så blir du aldri japaner, så vær deg selv og ha respekt for måten de løser ting på, råder Grandum.

Publisert 25. feb. 2026Sist endret 25. feb. 2026