Smarte byer gir bedre livskvalitet og reduserer utslipp

I fremtidens byer må infrastruktur og tjenester være mer effektive og miljøvennlige - og tilgjengelige for alle. Dette vil forbedre innbyggernes livskvalitet, redusere byens økologiske fotavtrykk og bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål.

Hva er en smart by?

Det finnes egentlig ingen enkel definisjon av hva en smart by er, men det finnes en rekke fellestrekk. Smarte transportsystemer - også kjent som smart mobilitet - gjør at flere kan bevege seg raskere. Smarte bygninger kaster ikke bort dyrebar energi. Smarte helsetjenester forenkler og optimaliserer registrering, diagnose og medisinering av pasienter. Og smarte myndigheter gjør det lettere for innbyggerne å finne informasjon og påvirke beslutninger i byen deres.

Videre bruker smarte byer aktivt Internet of Things (IoT) og åpne data for å optimalisere strømmen av energi, mennesker og data.

IoT refererer til nettverket av fysiske objekter som for eksempel inneholder programvare eller sensorer som gjør at tingene kan kobles til internett og hverandre. Objektene kan dermed samhandle og utveksle data, samt bli fjernstyrt eller automatisert. IoT-løsninger kan også involvere skytjenester og kunstig intelligens (AI).

Norge leder an i utviklingen av smarte byer

Norge har en sterk innovasjonskultur, høy kompetanse på teknologi og en offentlig sektor som bruker strenge innkjøpskrav for å fremme nytenking og bærekraft. Vi har også forpliktet oss til å skape smarte byer gjennom et nasjonalt veikart.

Her er noen av områdene hvor Norge leder an i utviklingen.

Smarte bygninger, energipositive bygninger og innovative offentlige anskaffelser

Bygninger står for omtrent 40 prosent av det globale energiforbruket. Smart teknologi basert på IoT kan forbedre energieffektiviteten i bygninger drastisk. Sensorer kan for eksempel samle inn data som trengs for automatisk styring av belysning, oppvarming og kjøling. De sørger for at data leveres nøyaktig når, og der, de trengs.

Norge er ledende når det gjelder bruken av denne teknologien i stor skala. For eksempel investerer Statsbygg - som er ansvarlig for alle statlig finansierte byggeprosjekter - mye her. Dette har åpnet markedet og gjort lignende løsninger mer tilgjengelige for private aktører. Norge gjør også store fremskritt gjennom strenge krav til energibruk i nye bygninger.

I privat sektor utvikler Powerhouse-alliansen energipositive bygninger som genererer mer energi enn de forbruker gjennom hele levetiden. Powerhouse og lignende norske firmaer har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet som spydspisser for energipositiv arkitektur.

Smarte byer trenger smart mobilitet

Med rundt en million innbyggere er Stor-Oslo et utmerket testlaboratorium for smarte, grønne transportløsninger. Ruter har for eksempel uttalt at alle deres transportmidler vil være utslippsfrie innen 2028.

© Bergen Kommune

Parkeringsplass for elektriske delingsbiler, del av mobilietsknutepunkt i Bergen. 

I Bergen - som har en befolkning på litt over en kvart million - er delt mobilitet nøkkelordet. Byen har åpnet flere av i alt 10 planlagte mobilitetsknutepunkt. Kjernen til hvert knutepunkt består av permanente, reserverte parkeringsplasser for bildelingsbiler, primært elektriske. Mobilitetsknutepunktene ligger nær offentlig transport og stoppestasjoner for deling av turer, og tilbyr sikker sykkelparkering, tilgang til bysykler og ladere for elektriske kjøretøyer.

I mellomtiden har Stavanger, med en befolkning på i underkant av 130 000, mottatt mobilitetsprisen fra Statens vegvesen i 2019 og samtidig blitt kåret til Norges smarteste by.

Norge har til og med en offentlig finansieringsordning - Pilot-T - for å støtte utviklingen av innovative og eksportvennlige løsninger for smart mobilitet.

Åpne data gjør smarte byløsninger mulig

Norge er en forkjemper for åpne data, og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) driver et nasjonalt register over åpne data fra offentlig sektor.

Registeret inneholder data på mange områder, som miljø, helse, geografi, jordbruk, trafikk og demografi, og det er tilgjengelig til bruk for alle. I sammenheng med smarte byer kan for eksempel bildelingsselskaper bruke trafikkdata og data fra Kartverket for å bestemme etterspørselen etter deres tjenester.

Tilgang til så omfattende åpne data gjør det lettere for gründere, innovatører og andre å identifisere problemer og muligheter og utvikle smarte løsninger for smarte byer.

Denne artikkelen ble først publisert på The Explorer.