Pløyer nye marker med droner og roboter

Over grønnsakåkeren på Nøtterøy flyr en svart drone sakte framover. Den er utstyrt med et spesialkamera og ute på et viktig oppdrag: å få oversikt over hvor det er ugress i åkeren. GPS-koordinatene overføres til sprøytetraktoren, som dermed vet nøyaktig hvor den skal åpne dysene med plantevernmidler.

Gården på Nøtterøy er én av tre som brødrene Freberg driver sammen gjennom et felles driftsselskap: Bernt holder til på Nøtterøy, Anstein på Toten og Edvart i Stokke. Til sammen forvalter de rundt 6 500 mål med grønnsaker og korn, og på Toten satser de i tillegg på epler og snittblomster.

- Vi har vært heldige og hatt foreldre som har gjort landbruket spennende og alltid har involvert oss. Det har gjort at vi alle har hatt lyst til å bli bønder. Felles drift gjør blant annet at vi kan dele på en del utstyr, forteller Bernt.

Brødrene er de første i landet til å teste ut den innovative droneløsningen, i tett samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR). De har også fått støtte fra Bionova gjennom tilskudd til klima- og miljøvennlig teknologi. Dette tilskuddet bidrar til å teste og introdusere ny teknologi i landbruket, med mål om en mer lønnsom og miljøvennlig produksjon.

- Dette hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten tilskuddene vi har fått. I tillegg til at dronen koster mye i innkjøp, krever det mye tid til opplæring, poengterer bonden.

For selv om mye skjer automatisk, stiller det nye verktøyet også høye agronomiske krav.

- Vi må være helt sikre på hva vi har av utfordringer på jordet, slik at vi plotter inn riktig info om hva som er uønsket, utdyper Bernt, som i likhet med broren Anstein har en master i plantevitenskap fra Ås.

En selvgående sprøyterobot har de siste årene trålet åkrene deres med samme presisjon. Med dronen og den 36 meter brede sprøytetraktoren blir det mulig å gjøre dette i langt større skala. Håpet er at mindre og mer presis sprøyting også kan gjøre det mulig å bruke mer effektive plantevernmidler.

- Nye miljøkrav gjør at vi ikke lenger kan bruke enkelte midler. Dermed må vi i noen tilfeller ha mange personer i sving for å luke for hånd. Det er ikke en kostnad vi får igjen i salgsprisen, noe som er en utfordring i hele landbruket. Vi ser at omsetningen øker, samtidig som resultatet i regnskapet enten er flatt eller dårligere, påpeker bonden.

Brødrene har også fått støtte til å teste ut en gammel metode på en ny måte: såkalt strip-tillage eller "stripe-jordbearbeiding" på norsk. Nylig ble den flunkende nye striptill-maskinen fra Frankrike satt ut på jordene på Nøtterøy.

- Metoden innebærer at man i stedet for å horve hele jordet, bearbeider bare smale striper i jorda. Resten av jordet blir liggende urørt, forklarer Bernt.

Det kan gi flere fordeler: Jorda holder bedre på fuktighet, og planterestene på overflaten kan beskytte mot både fordamping og erosjon. Når vannet trekker bedre ned i jorda og gjødselen ligger mer presist plassert, blir det også mindre avrenning av næringsstoffer.

- Metoden er blitt brukt i Midtvesten i lang tid, fordi den gir bedre jordhelse og økonomi som følge av mindre gjødselbruk. I nyere tid er metoden også blitt utbredt blant annet på New Zealand, som følge av de gode resultatene, forteller Bernt.

Her til lands har metoden blitt testet ut på korn, men ikke på grønnsaker som Freberg nå skal i gang med - i første omgang på blomkål.

Målet er at metoden vil bidra til å innfri nye miljøkrav for jordbruket rundt Oslofjorden.

- Statsforvalteren følger prosjektet tett og dersom dette fungerer som forventet, kan regelverket ende opp med å tilpasses denne metoden, forteller bonden.

I tillegg til positive miljøeffekter vil metoden kunne ha store økonomiske gevinster, med en forventet reduksjon i gjødselbruk på 30 prosent. Det betyr 1,5 millioner kroner i årlige sparte utgifter for Freberg-brødrene.

- Det blir utrolig spennende å se om metoden kan fungere like bra her. Landbruket må ta sitt ansvar for den grønne omstillingen, samtidig som det er viktig at det skjer på en økonomisk bærekraftig måte, påpeker han.

Han understreker at støtten fra Innovasjon Norge er avgjørende for å realisere prosjekter med risiko, som dronen og strip-till-maskinen.

- I landbruket har vi ikke likviditet til å finansiere slike forskningsprosjekter selv. De innebærer en stor risiko, siden vi ikke ennå vet om det fungerer. Derfor er denne støtten helt essensiell.

I tillegg til tilskuddet fra Bionova har brødrene tidligere mottatt IBU-midler og lavrisikolån for landbruk fra oss.

Fra kun å levere produkter i bulk, har Freberg-brødrene nemlig satset stadig mer på egen merkevare. Grønnsakene deres selges i emballasje designet og trykket i Vestfold, pakket i svanemerket papp som skiller seg ut i frysedisken. Hvasser-aspargesen har fått et navn langt utenfor Vestfold, og mange har fått smaken på de "drikkbare eplene" fra Toten. Freberg-brødrene deler glimt fra driften og livet som bønder på Instagram-kontoen Frebergs.no med flere tusen følgere.

- Vi har fått gode tilbakemeldinger på at vi er ærlige og åpne om både oppturer og nedturer - med et glimt i øyet, forteller de.

Ansvarlig kunderådgiver hos oss for Brødrene Freberg, Kari Holm Totland, er glad for å kunne støtte bønder som Freberg-brødrene.

Bøndene samarbeider tett med lokalt næringsliv, og er en del av Menys Matskatter. Sammen med Geitmyra Matkultursenter i Oslo bidrar de til å lære barn om hvor grønnsakene kommer fra, og hvordan de inngår i et sunt kosthold. Med over 40 personer i sving på gårdene sine, er de også en viktig arbeidsgiver.

- Landbruket skaper i tillegg store ringvirkninger for det øvrige næringslivet, noe mange ikke tenker over, poengterer Bernt.